Siden midten av 2000-tallet har russiske myndigheter og statsmedier spredt en fortelling om at Russland er en beleiret festning, som er truet av ytre og indre fiender. Hvor mye av dette som er propaganda og hvor mye de faktisk tror på selv, er vanskelig å si sikkert.
For øyeblikket befinner det over 125 000 russiske soldater på grensen mot Ukraina. Av kravene Russland har fremsatt, har det naturlig nok vært mest fokus på at NATO skal utelukke ukrainsk medlemskap for all framtid, og i litt mindre grad kravet om at NATO skal fjerne alle militære styrker fra de østeuropeiske landene som har blitt tatt opp som medlemmer siden 1997.
Et krav som har fått mindre oppmerksomhet, er et av punktene i det russiske utkastet til en avtale med NATO fra 17. desember i fjor. Her heter det at partene fra nå av skal anerkjenne prinsippet om å ikke blande seg i andres indre affærer, «inkludert å avholde seg fra å støtte organisasjoner, grupper eller individer som går inn for en ukonstitusjonell maktendring, og alle handlinger som har som hensikt å endre det politiske eller sosiale systemet til noen av partene.»
Dette kravet er interessant og foruroligende. Det passer tilsynelatende inn i et mønster som har gått igjen i uttalelser fra russiske myndigheter og i russiske og prorussiske medier i over åtte år nå, nemlig at det som skjedde i Ukraina i 2014 var et kupp organisert utenfra. Det passer også inn i hvordan de samme myndighetene i mange år har stemplet opposisjonelle organisasjoner og medier som «utenlandske agenter». Kort sagt at Russland er omringet av ytre fiender og truet innenfra av en liberal femtekolonne som begge forsøker å få til noe lignende i Russland.
Begge deler må betraktes som konspirasjonsteorier. Men en litt annen type ko...