Aserbadsjan skal ved 13-tiden i dag ha iverksatt et bredt militært angrep mot Nagorno-Karabakh, den delvis selvstyrte regionen som i hovedsak er befolket av etniske armenere, blant annet med artilleribeskyting av hovedstaden Stepanakert. Det skjer etter at to aserbajdsjanske borgere og fire polititjenestemenn skal ha blitt drept av en landmine i regionen. Aserbadsjans regjering har ifølge nyhetsbyrået OC Media lansert et krav om en fullstendig tilbaketrekning av etnisk armenske styrker og en oppløsning av selvstyremyndighetene, og fremstiller angrepene som en antiterroraksjon med formål å sikre innbyggerne. De russiske fredsbevarende styrkene i området skal ikke ha grepet inn, på tross av at forsvarsdepartementets talsperson Maria Zakhareva sier styrkene opprettholder sitt oppdrag og at Kreml skal være «alarmert» av utviklingen og i kontakt med styresmaktene i Baku. EUs spesialutsending for Sør-Kaukasis, Toivi Klaar, har krevet en umiddelbar våpenhvile for å få igang samtaler mellom partene.
Nagorno-Karabakh var åsted for en blodig krig mellom 1988 og 1994, og det har siden pågått forhandlinger om regionens status. For tre år siden tok Aserbajdsjan kontroll over deler av regionen, og i vår også Lucien-korridoren, den eneste veien mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Landet hevder nå å ha opprettet humanitære korridorer for armenere som vil flykte.
MENS VI VENTER PÅ HØYRES TIDSLINJE: Daværende statsminister-ektemann Sindre Finnes begynte å ta stadig større risiko med sine aksjeinvesteringer i 2013, og særlig etter 2017. Det mener Nordea-direktør Robert Næss, som har gransket Finnes’ aksjekjøp og spekulasjoner og snakket med E24. Det skjedde ved kjøp av verdipapirer konstruert for å gi avkastning når børskursene synker, og med stadig større «giring» – altså belåning, som gir høyere potensiell gevinst, men også eksponerer investoren for store tap.
Det har vært en generell trend med økt omsetning av slike verdipapirer i Norge, særlig under pandemien, men Erna Solbergs mann tok risiko på et nivå svært få opererer på i Norge, mener Næss.
I løpet av dagen er vi lovet en tidslinje som ifølge Høyres nestleder Henrik Asheim skal frikjenne partiet fra mistankene om at de trenerte skandalen slik at den sprakk først etter valget. Han sa til NRK i dag at det tok tid med å bringe Finnes’ handelshistorikk på det rene, etter at E24 dokumenterte at han hadde handlet mer enn det som tidligere var kjent, fordi det var «permer og ting som skal hentes ti år tilbake i tid». Dagens Næringsliv viser imidlertid i dag at de fleste handlene kunne vært hentet ut med raske tastetrykk.
- Klikk her for å bli Filter-abonnent, du også!Tegn et abonnement på Filter nå – få vårt neste papirmagasin i posten! For bare 100 kroner i måneden får du vårt månedlige blad i tillegg til full digital tilgang til våre spalter.
OH, THE IRONY: Kunnskapsdepartementet innrømmer fusk med nemnda som straffer studenter for fusk. Leder Marianne Klausen ble i april i fjor, i strid med lovverket, oppnevnt som leder av Felles klagenemnd for en tredje periode (nemnda behandler klager fra studenter som mener seg urettmessig utestengt av studiene). Hun blir fjernet, og 200 vedtak kan være ugyldige, skriver VG.
Avisa har tidligere dokumentert at norske studenter urettmessig stemples som juksemakere og stenges ute fra studiene sine fordi utdanningsinstitusjonene stoler for mye på et dataprogram som skal kjenne igjen tekstutdrag, og fordi det er en absurd lav terskel for å sette av plagiatalarmen. Jusseksperter har kalt praksisen et stort rettssikkerhetsproblem.
MER PRESS FRA TYRKIA: Tyrkias parlament er ikke rede til å ratifisere Sveriges Nato-søknad, ifølge landets president Recep Erdoğan. Under et lukket møte med analytikere og journalister i New York mandag, begrunnet presidenten det med at Sverige fortsatt tillater «terrorister» å demonstrere i gatene i Stockholm, med referanse til demonstrasjonen mot svensk Nato-medlemskap 4. juni, der flere av de fremmøtte bar pro-kurdiske flagg og bannere. Tyrkiske myndigheter skal også være frustrerte over hvor langsomt det går i Washington D.C. med å følge opp Tyrkias forespørsel om å kjøpe F-16-fly til milliarder av dollar. Verdens toppledere er for tiden i New York i forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling («høynivåuken»).
Det var 10. juli at Natos generalsekretær Jens Stoltenberg landet avtalen mellom Sverige og Tyrkia, der sistnevnte gikk med på å godkjenne Nato-søknaden i bytte mot at Sverige inngikk i en bilateral sikkerhetspakt om å bekjempe terrorisme. Den gang presiserte Stoltenberg at F-16-pakken ikke var del av avtalen og at det var opp til USA om de ville selge jagerflyene til Tyrkia. Sverige innførte også nylig en ny terrorlov for å tilfredsstille Ankara, men har vært tydelige på at den ikke skal brukes til å stanse ytringer. Tyrkias nasjonalforsamling åpner igjen i begynnelsen av oktober, men Erdoğan har så langt ikke oversendt protokollen om Nato-søknaden til behandling.
