KrF løfter fram nei til selvbestemt tvillingabort som en seier i regjeringsplattformen med Høyre, Frp og Venstre. Partiet mener at «tvillinger hører sammen».

I dag er praksis i Norge at kvinner kan velge å abortere bort ett eller flere tvillingfoster og bare bære fram det ene, uavhengig om foster(ene) som aborteres er friske eller syke.

I sin tale til KrFs ekstraordinære landsmøte i oktober sa KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad at hans ønske er å få «slutt på tvillingabort».

I partilederdebatten torsdag kveld uttalte partilederne fra samtlige partier seg om tvillingabort på en måte som gir inntrykk av at fosterreduksjon på friske tvillingfostre nå ikke vil bli en mulighet, mens nemndbehandling av syke fostre vil bli det.
Det stemmer ikke, sier legene som utfører inngrepene selv. KrF fikk nemlig ikke gjennomslag for endringer i paragraf 2 i abortloven. Det betyr at kvinner fortsatt vil kunne abortere ett eller flere tvillingfoster, uavhengig av om de er friske eller alvorlig syke.

Ingen har fått avslag i nemnd

I praksis blir halvparten av tvillingaborter nemndbehandlet i Norge også i dag. Bakgrunnen er at selve inngrepet nesten alltid utføres mellom uke 12 og 13.  Det er for å redusere risiko for spontanabort på det gjenlevende fosteret.

— Dette skjer fordi livmoren ligger beskyttet i det lille bekkenet de første 12 ukene. Det gjør den mer utilgjengelig for nålen som stikkes fra utsiden av magen, noe som for eksempel øker risikoen for å stikke gjennom tarmer. Da kan tarmbakterier bli med inn i livmoren og øke risikoen for en infeksjon, sier Kjell Å. Blix Salvesen, Klinikksjef ved Kvinneklinikken og professor ved NTNU, til Filter Nyheter.

Kjell Salvesen, NTNU. NTNU

Han er en av de to legene som gjennomfører stort sett alle fosterreduksjoner i Norge.

Kvinnene som bestemmer seg før uke 12, skriver under på en abortbegjæring før «fristen».

Resten søker om nemndbehandling, men per i dag framstår det som en formalitet: Ingen har fått avslag under dagens praksis.

Fram til 2016 skjedde fosterreduksjon hovedsakelig ved utviklingsavvik hos fosteret, totalt 16 tilfeller fra 2002 til 2015. Etter avklaringen er 38 tvillingaborter utført i Norge. I 13 tilfeller var det aborterte fosteret friskt.

Selvbestemt eller ikke selvbestemt – oppnår lite med endring

På KrFs egen nettside sier Kjell Ingolf Ropstad at KrF «er opptatt av å stoppe muligheten til å abortere ett eller flere av fostrene ved tvilling- eller flergraviditet, også når de er friske».  Han begrunner motstanden med at «det åpner for at antall foster i seg selv skal gi adgang til abort».

De etiske innvendingene til KrF kan imidlertid ikke få noe gjennomslag bare ved å «forby» selvbestemt tvillingabort. Muligheten til å abortere bort én av to friske tvillinger vil altså fortsatt være der.

Dagens § 2 tredje ledd bokstav a og b i abortloven tillater kvinner å fjerne friske fostre etter uke 12 på bakgrunn av økonomi eller livssituasjon etter nemndbehandling.

Dét er neppe hva KrF-grasrota har sett for seg, i alle fall ikke på konservativ side. Leder for den kristenkonservative tenketanken Menneskeverd, Morten Stærk, har uttalt at Ropstad må få uttelling på abortutspillene for «å bevare troverdigheten».

Slik startet det:

Før 2016 var helsepersonell i Norge usikre på hvorvidt abortloven åpnet for å fjerne ett eller flere flerlingfostre, mens gjenværende foster utvikler seg videre. Helseminister Bent Høie (H) ba lovavdelingen i Justisdepartementet om en avklaring.

I 2016 konkluderte juristene med at dagens abortlov åpner for selvbestemt abort for gravide med tvillinger før uke 12.

KrF og Senterpartiet var imot og ville forby tvillingabort ved å legge inn en presisering i abortloven om at fjerning av friskt tvillingfoster ikke tillates. Det var i januar 2017.

Flertallet på Stortinget ville beholde loven som den er i dag, og vedtok slik juristenes avklaring som gyldig fortolkning av loven.