Kraftige reaksjoner på Rafah-angrep – over 45 skal være drept – Israel etterforsker

Verdenssamfunnet reagerer kraftig – igjen – på Israels framferd i Gaza. Frankrikes president Emmanuel Macron erklærer seg «rasende» etter luftangrepet mot Rafah i natt, som rammet en teltleir av internt fordrevne palestinere i en del av byen som skulle være trygg; FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger kaller det «et vitnesbyrd om at Gaza er helvete på jord» og Espen Barth Eide konstaterer overfor NRK at Israel bryter pålegget fra Den internasjonale domstolen om å stanse angrepene på byen.

De palestinske myndighetene sier antallet drepte er oppe i 45. Blant dem skal mange være kvinner og barn.

Det israelske militæret sier deres flyvåpen har angrepet en Hamas-leir i Rafah og blant annet drept to høytstående Hamas-medlemmer, men på bakgrunn av meldinger om at et stort antall sivile er rammet av angrepet og den påfølgende brannen, har startet etterforskning av hendelsen.

Opposisjonslederen i Knesset, Yair Lapid, sier i en kommentar på X at siden Benjamin Netanyahus regjering «ikke vinner krigen mot Hamas og Hizbollah, har den istedet erklært en krig mot sannheten»

Krigen i Gaza skaper også ellers splittelse blant Israels befolkning. Målinger gjort i oktober viste at 70 prosent mente at Israel burde fortsette krigen til Hamas er nedkjempet. En ny måling gjort av Midgam-instituttet i Tel Aviv viser at det tallet har sunket til 62 prosent. Lørdag kveld demonstrerte tusener over hele Israel mot regjeringen, krevde en umiddelbar gisselavtale for å løslate de gjenværende gislene og at statsminister Benjamin Netanyahu skal trekke seg.

Misnøyen innad i Israel kommer samtidig som presset på Netanyahu fra det internasjonale samfunnet øker. Riktignok er det mange israelere som reagerer sterkt på reaksjonene fra utlandet. – Vi er ikke en bananrepublikk, vi har et rettssystem med lov og orden. Hva blir det neste når ICC går etter ledere i et demokratisk land? Denne avgjørelsen kan ødelegge verdensordenen, sier en 55 år gammel israelsk kvinne som The Guardian har snakket med på et matmarked i Jerusalem. Også en annen aktivist som deltok på demonstrasjoner i helgen frykter at presset fra det internasjonale samfunnet kan virke mot sin hensikt – Jeg tror det er lettere for israelere å samle seg mot ICC og ICJ enn å tenke på bevisene for krigsforbrytelser, sier den ikke navngitte personen til The Guardian.


  • Møt hver nye dag 100 prosent oppdatert på nyhetsbildet!
  • Hver natt skriver Filters morgenvakt en oppsummering av det som skjedde i verden mens Norge sov. Det resulterer i nyhetsbrevet Filter KAFFE, som våre abonnenter nyter sammen med morgenkoffeinet hver mandag til fredag.
  • Du kan teste tilbudet GRATIS i 30 dager, før vi trekker deg 70 kroner i måneden hvis ikke du avbestiller (det er ingen bindingstid). Klikk her for å melde deg på!

SKREKK-RASET: Myndighetene i Papua Ny Guinea sier så mange som 2000 mennesker kan ha blitt begravet i jordskredet som rammet flere landsbyer i landet fredag. Fortsatt ustabilt terreng i kombinasjon med ødelagte veier i det som i utgangspunktet er et avsidesliggende område, gjør hjelpearbeidet vanskelig, melder FN.  Redningsmannskap beskriver hvordan de graver etter det de hører av skrik langt nede i bakken. Bare fem skal være gravet fram, melder lokale myndigheter, ifølge Reuters.


BESKYLDER PRESIDENT FOR SVIK: Som ventet har et flertall i Georgias parlament overstyrt president Salome Zourabichvilis veto mot den kontroversielle nye loven om «utenlandske agenter». Det betyr at parlamentet kan endelig vedta loven, en blåkopi av den Kreml har brukt for å slå ned på frie medier og menneskerettighetsorganisasjoner i Russland, i morgen. De siste ukene har prosessen utløst kraftige demonstrasjoner i landets hovedstad Tbilisi, der titusener av mennesker som ønsker at landet skal bevege seg i en provestlig retning, har protestert. EU har gjort det klart at loven blir en kraftig brems på Georgias medlemskapsprosess.

«Partnerskap og tilnærming til Europa er den rette veien for å bevare og styrke vår uavhengighet og vår fred», sa Zourabichvili i en tale i forbindelse med markeringen av landets nasjonaldag i går. Hun fikk motbør fra statsminister Irakli Kobakhidze fra partiet Georgisk drøm, som sammen med sine koalisjonspartnere har presset frem den nye loven. «Det er samholdet og de fornuftige skrittene den valgte regjeringen har tatt, som har sikret freden i dette landet de siste to årene, på tross av eksistensielle trusler og en rekke svik. Blant annet sviket til presidenten», sa Kobakhidze, ifølge Euronews.