Ekspertene: Dette er konsekvensene for Norge hvis Trump blir president

USAs neste president heter sannsynligvis Hillary Clinton.

På den annen side har meningsmålere og kommentatorer tatt feil før, og blir det republikansk seier i november blir verdens mektigste nasjon med ett ledet av en eiendomsmagnat og tv-stjerne som aldri tidligere har hatt politiske verv.

Hvilke konsekvenser kan et Donald Trump-presidentskap få for Norge? Det kommer blant annet an på hvilke av mannens utspill som representerer genuine politiske oppfatninger og hva som må settes på kontoen for valgflesk; hva han står ved og hva han modererer eller endrer mening om, samt hvilket gjennomslag han får for sin politikk i Kongressen.

Men gitt det vi vet om Trump per i dag – dette mener ekspertene:

Sikkerhetspolitikk

Trump om NATO: «If we are not going to be reasonably reimbursed for the tremendous cost of protecting these massive nations with tremendous wealth then yes, I would be absolutely prepared to tell those countries: Congratulations, you will be defending yourself» (New York Times, 21. juli)

– USA står for to tredjedeler av NATOs forsvarsutgifter og det har lenge vært påpekt fra amerikansk hold – ikke minst av den nåværende Obama-administrasjonen – at det ikke kan forsette slik. Det er altså ikke så rart at Trump kritiserer de europeiske og asiatiske landenes bidrag til de felles forsvarsanstrengelsene, det er snarere ventet. Og vi kan regne med at Hillary Clinton kommer til å videreføre denne kritikken, sier Magnus Petersson, professor ved Institutt for forsvarsstudier.

– Det som imidlertid ser ut til å skille Trump fra Obama-administrasjonen, og for den saks skyld Clinton, er oppfattelsen av USAs forpliktelser overfor sine allierte og, mer generelt, USAs rolle som leder og garantist for den liberal-demokratiske verdensordningen. Trump synes å mene at denne generelle garantistrollen ikke har noen motivasjon; at de politiske, økonomiske og militære kostnadene er for store og inntektene for små. Det virker med andre ord som om han vil endre USAs verdenspolitiske rolle fra leder til deltaker, en deltaker som akkurat som andre deltakere først og fremst ser til sine egne interesser og ikke bryr seg så mye om helheten, sier Petersson.

– Mot denne bakgrunnen blir for eksempel forsvar av Japan, Norge eller de baltiske statene en enkel nyttevurdering fra tilfelle til tilfelle. Er kostnadene verdt fordelene? Finnes det en politisk, økonomisk og miltær motivasjon for å gå til krig for å hindre Kina i å annektere Taiwan eller Russland i å annektere Estland eller Nord-Norge? Obama og Clinton vil svare ja. Trump vil antakelig svare at det avhenger av situasjonen, og slik skape usikkerhet i det internasjonale systemet, minske forutsigbarheten og øke risikoen for kriser og konflikter. Kina og Russland kan meget vel kalkulere med at Trumps USA ikke vil forsvare noen øyer eller småstater langt fra USA som, slik han ser det, ikke har noen direkte betydning for USAs sikkerhet, sier professoren.

– Trumps uttalelser tyder med andre ord på et brudd med eksisterende amerikansk politikk siden Den andre verdenskrigens slutt. Han signaliserer et systemskifte i internasjonal politikk som kan ramme småstater som Norge og gagne revisjonistiske stormakter som Kina og Russland, sier Petersson.

Hans kollega ved Institutt for forsvarsstudier, seniorforsker Svein Melby, tror Trump til en viss grad vil måtte tilpasse seg det internasjonale systemet dersom han blir president, fordi det neppe er mulig å ivareta amerikanske interesser utelukkende ved å ignorere de etablerte føringene som ligger på USAs rolle.

Melby minner også om at i sin sikkerhetspolitiske tale i Ohio 15. august ga Trump honnør til NATO for å fokusere på bekjempelsen av terrorisme, og dermed tilsynelatende modererte seg noe.

– Men skal vi ta på alvor de synspunktene Trump har kommet med i valgkampen, og anta at de blir styrende på innretningen av hans politikk, er det ganske dramatisk for et lite land som Norge. Vi har basert veldig mye av utenriks- og sikkerhetspolitikken på at vi i dag har en en storpolitisk orden som gjør at småstater unngår effekten av slike stormaktsrivaliseringer vi hadde før dette systemet ble etablert. Og så har vi basert oss på at USA står ved garantiene som ligger i NATO-pakten, og at USA har en nasjonal interesse av å være tilstede og «backe opp» Norge overfor Russland, sier Melby.

– Med en president i USA som reiser tvil om nytten av allianser, er sterkt kritisk til NATOs prioriteringer og forsvarsinnsatsen til de europeiske NATO-landene, og som stiller krav om at byrdefordelingen må rettes opp hvis USA skal stå ved sine sikkerhetspolitiske garantier, er grunnlaget for norsk sikkerhet og utenrikspolitikk blitt betydelig mer usikker. Det gjør at vi blir nødt til å lete etter alternative ordninger å basere vår nasjonale sikkerhet på, sier Melby.

Økonomi

Trump om internasjonal handel: Our horrible trade agreements with China and many others will be totally renegotiated. That includes renegotiating NAFTA to get a much better deal for America – and we’ll walk away if we don’t get that kind of a deal. Our country is going to start building and making things again. (Tale til det republikanske landsmøtet 21. juli)

– Donald Trump har generelt gått kraftig ut mot handelsavtaler, han vil reforhandle dem og legge større vekt på amerikanske interesser. Men siden Norge ikke har noen handelsavtale med USA ut over medlemsskapet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har vi kanskje ikke så mange direkte økonomiske konsekvenser å frykte på kort sikt, sier seniorforsker Hege Medin ved NUPI.

USA tar bare imot omlag fem prosent av Norges totale utenrikshandel, og er en mye mindre viktig handelspartner enn EU. De kjøper likevel mer og mer fisk av oss.

– Og siden USA tidligere har rammet norske lakse-eksportører kraftig med antidumpingtiltak kan man spekulere i om Trump, med sin skepsis til handelsavtaler og vektlegging av amerikanske interesser, vil ta i bruk slike virkemidler, sier Medin.

– Det er også slik at Norge, som et lite land, generelt er bedre tjent med multilaterale handelsavtaler enn regionale avtaler mellom grupper av land, så hvis Donald Trump bidrar til å gjøre WTO mindre relevant vil det være negativt for Norge, sier hun.

– Et annet aspekt er NATO-medlemsskapet og Trumps signaler om at hvert land må bruke mer penger på eget forsvar. Det kan føre til økt press på forsvarsbudsjettet, sier hun.

Miljø

Trump om miljø- og klimapolitikk: «We’re going to rescind all the job-destroying Obama executive actions including the Climate Action Plan and the Waters of the U.S. rule. We’re going to save the coal industry and other industries threatened by Hillary Clinton’s extremist agenda. (…) We’re going to cancel the Paris Climate Agreement and stop all payments of U.S. tax dollars to U.N. global warming programs» (tale i Nord-Dakota, 26. mai 2016).

– Trump har gitt uttrykk for at han ikke tror at det finnes noe klimaproblem og det er en hoax – en svindel, nærmest. Han har også sagt at klimaproblemene er funnet opp av Kina for å skade USAs økonomi. (Dette har Trump imidlertid senere sagt at han mente som en spøk, red. anm.) Det er ganske uortodokse standpunkter i norsk debatt, men ganske vanlig i amerikansk kontekst, særlig i det republikanske partiet. Trump følger plattformen partiet vedtok på landsmøtet i juli: De ønsker ikke at USA skal delta i Paris-avtalen, sier Guri Bang, forskningsleder i CICERO.

Paris-avtalen slår fast at temperaturøkningen globalt skal begrenses til under 2 grader og ble regnet som et stort gjennombrudd i kampen mot klimaendringer da den ble signert i desember, ikke minst på grunn av at USA og Kina, verdens største utslippere av klimagasser, var med.

I helga ble den ratifisert av begge stormaktene, men Trump har anledning til å trekke den tilbake, ifølge Bang.

– Obamas strategi var å utferdige Paris-avtalen som en executive agreement, slik at han kunne sende ratifiseringsinstrumentet direkte til FN – uten å gå via Senatet – før han gikk av som president. Slik har han gjort det vanskeligere for Trump å trekke USA ut av avtalen. Det kan fortsatt gjøres, men vil ta lenger tid, sier hun.

– I forkant av Paris-avtalen var det diplomati på høyt nivå og bilaterale samtaler mellom USA og Kina i månedsvis før de la en felles plan om å legge fram nye klimamål og bidra aktivt til at en ny klimaavtale skulle bli vedtatt. For begge var det viktig at den andre var med, så hvis USA under Trump trekker seg ut vil det mest sannsynlig føre til negative reaksjoner fra Kina og en uheldig påvirkning på hele dynamikken. Det kan bli mindre entusiasme rundt klimaavtalen og vanskeligere å få oppnådd den effekten man har sett for seg, en spiral av stadig mer ambisiøse klimamål, sier Bang.

– Dersom USA trekker seg kan det få konsekvenser for andre lands frivillige utslippsreduksjoner og gjøre at økningen i den globale middeltemperaturen ikke begrenses til 1.5-2 grader celsius men blir på 4-6 grader, med store miljø- og helsekonsekvenser, sier Ståle Navrud, professor i miljø- og ressursøkonomi ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU).

Ved å redusere miljøreguleringene, legge ned det amerikanske miljødirektoratet og vri energiforbruket bort fra fornybar energi over til mer olje og kull vil Trumps politikk dessuten kunne føre til negative miljøeffekter lokalt i USA, sier han.

– Dette vil blant annet kunne øke den lokale luftforurensningen i byen med tilhørende økning i luftveissykdommer og personer som dør før forventet levealder, sier Navrud.

Det er grunn til å tro at USA vil føre en helt annen klimapolitkk under Hillary Clinten, sier Guri Bang.

– Obama har stått for en positiv utvikling og en tydeligere klimapolitikk enn tidligere presidenter. Det er grunn til å tro at USA vil videreføre sin nåværende klimapolitikk med Hillary Clinton som president. Så er det også langt mer støtte for en ambisiøs klimapolitikk i det demokratiske partiet, sier hun.