En konstruert unntakstilstand, krigstrente soldater mot demonstranter, angrep på fagforeningsledere, trusler om å fengsle politikere som ytrer motstand – alt bare dager før Store leders bursdagsparade med stridsvogner, marsjering og jagerfly i hovedstaden.
Hvis de virkelig tungnemme blant oss fortsatt trengte et lynkurs i moderne fascisme, så har de fått det gjennom nyhetene fra Donald Trumps USA de siste dagene.
«Demokratiet er under angrep rett foran øynene våre – øyeblikket vi har fryktet er kommet», sa Californias guvernør Gavin Newsom i en tale til delstatens innbyggere tirsdag kveld, etter at Trump-regimet mot hans vilje hadde sendt tusenvis av soldater til Los Angeles under påskudd av å slå ned opptøyer i byen.
Trump har tatt til orde for å arrestere Newsom – altså guvernøren i USAs største delstat – mens Mike Johnson, speaker i Representantenes hus, i går uttalte at Newsom bør rulles i tjære og fjær. (Newsom påpekte syrlig at Republikanerne om ikke annet er konsistente i sitt arbeid med å bringe USA tilbake til 1800-tallet).
Tirsdag kunne vi se bilder av mobiliserte US Marines-soldater i pansrede kjøretøy og stridsutrustning de fleste forbinder med krigene i Irak og Afghanistan – men som altså skal benyttes mot amerikanske borgere. Den militære mobiliseringen kan bli «den første av mange», kunngjorde Trump selv i går.
De samme propagandistene som nettopp hyllet Trumps benådning av gjerningspersonene som skadet 140 politifolk under stormingen av Kongressen, utgir seg nå for å være bekymret for politiets liv og helse i Los Angeles.
Det er fullkomment autoritært teater: Foran uniformerte soldater som kulisse på militærbasen Fort Bragg, holdt presidenten i går en tale der han karakteriserte demonstrantene i Los Angeles som «dyr» og en «utenlandsk fiende» som han skal «frigjøre» byen fra.
Demonstrasjonene og opptøyene i California ble i praksis utløst av Stephen Miller, rasisten som står bak presidentens mest dehumaniserende retorikk om innvandrere og valgløfter om å ta i bruk alle midler for å deportere millioner av dem. (Miller ble i Trumps forrige presidentperiode kjent for å godte seg over bilder av innvandrerbarn som blir adskilt fra sine foreldre). I slutten av mai skjelte han ut sjefene i det føderale innvandringspolitiet ICE for at de ikke hadde fylt hans ønskekvote på 3000 arrestasjoner per dag, og ba dem jakte innvandrere på arbeidsplasser som 7-Eleven og byggvarekjeden Home Depot i stedet for å fokusere på kriminelle. De første konfrontasjonene med ICE i Los Angeles kom da folk fikk vite om pågående aksjoner mot blant andre en Home Depot-filial og en tekstilforretning – razziaer som byens borgermester kalte «terrorisering av våre nabolag».
Fra å angivelig handle om gjengkriminelle, ser pågripelsene nå ut til å rette seg mot mer eller mindre tilfeldige arbeidstagere med søramerikansk bakgrunn. Arrestasjonene er så vilkårlige at selv innvandrere med lovlig opphold lever i frykt for å plutselig bli stoppet på gata av maskerte politifolk som skal fylle en pågripelseskvote.
Dette opprører langt flere enn de direkte berørte.
Såkalt illegale innvandrere er en av søylene i den amerikanske økonomien og skatter om lag hundre milliarder dollar i året fra lønnsarbeid blant annet på byggeplasser, i industrien, servicenæringer, detaljhandel og i landbruket. For svært mange amerikanere må Trump-regimets sverting av disse arbeiderne framstå som vrengebilder av folk de personlig kjenner som pliktoppfyllende naboer og del av lokalsamfunnet.
Kanskje forblir militærets innrykning denne gang et skuespill – bilder av tungt bevæpnede soldater foran bygninger som aldri var i fare og så en erklæring fra Trump om seier i en krig som aldri eksisterte, i tide til å få ro rundt hans elskede militærparade i Washington D.C. på lørdag.
Men innvandringspolitiets provoserende framferd og motreaksjonene har sin egen dynamikk som Det hvite hus ikke har kontroll på i mobilkameraets tidsalder. Allerede har vi sett ICE-tjenestemenn gå løs på tilskuere og ordinært politi skyte demonstranter i hodet med gummibelagte stålkuler, eller ramme journalister som rapporterer fra uroen. Når regimet mobiliserer Nasjonalgarden og yrkessoldater så øker utvilsomt faren for livsfarlige, uforutsette hendelser.
Det er lett å tenke at en slik ugjenkallelig unntakstilstand er Trumps hensikt, men i så fall kan han ha foregnet seg.
Demonstrasjonene i LA økte i styrke da politiet i helga på svært brutalt vis arresterte den kjente fagforeningslederen David Huerta (58), fordi han i sivil ulydighet stilte seg i veien for en av innvandringspolitiets biler. Huerta ble lettere skadet da han ble slengt i bakken og peppersprayet, og fikk støtteerklæringer fra fagforeningstopper med 15 millioner medlemmer i ryggen. (Huerta ble i går løslatt men er fortsatt siktet for å ha hindret politiarbeid).
Los Angeles Times-kommentator Anita Chabria påpeker at fagforeninger har blitt tettere knyttet til borgerrettighetskamp etter aktivismen i kjølvannet av politiets drap på George Floyd for fem år siden – med flere unge med minoritetsbakgrunn blant foreningslederne.
En av dem, Tia Orr, sjef for en forening i servicenæringen med 700 000 medlemmer, uttalte 7. juni at pågripelsen av David Huerta hadde store ringvirkninger: «De har vekket oss, og jeg tror de har vekket folk i hele landet. Folk er klare for handling. Jeg tror ikke jeg har sett noe som dette tidligere, og jeg tror resultatet blir historisk».
Etterhvert som pågripelsene fortsetter, vil de stadig oftere ramme enkeltpersoner som vanlige amerikanere, inkludert Trump-velgere, kommer til å ta i forsvar.
Forhåpentligvis vil den sivile ulydigheten og brede gatemarkeringer mot massearrestasjonene vokse. Men hva gjør Trump da? Uavhengig av utfallet i LA har Trump nå skapt en forventning om bruk av Nasjonalgarden og US Marines ved det minste tegn til motstand mot ICE-razziaene også i andre amerikanske byer.
Onsdag formiddag var soldatene i Los Angeles fortsatt mest til pynt, beordret på et mandat som ikke gir dem anledning til å overta politioppgaver. Formelt endrer det seg først hvis presidenten – for første gang på 60 år – påberoper opprørsloven Insurrection Act uten medvirkning fra guvernøren (og åpenbart uten legitim grunn). Det vil i så fall være et vippepunkt for hele nasjonen.
«Dette handler om oss alle. Dette handler om deg. California var kanskje først, men det slutter åpenbart ikke her. Andre delstater kommer etter. Demokratiet står for tur», sa Gavin Newsom i talen tirsdag. Det er neppe noen overdrivelse.
- Harald S. Klungtveit er redaktør i Filter Nyheter.
Takket være en flodbølge av delinger og anbefalinger har Filter Nyheter i dag bikket 4000 betalende abonnenter. Vi har, helt seriøst, aldri sett maken.
Nå kan vi fortsette å prioritere fakta foran følelser, klimakrisen foran kjendiser og journalistikk som ikke publiseres før vi er helt sikre på at vi selv forstår saken så godt at vi kan forklare den til deg.
Vi kan fortsette som uavhengig nyhetsavis som prøver å bidra til et opplyst Norge.
Vi kan fortsette å jobbe målrettet med journalistiske undersøkelser i norske miljøer som sprer urovekkende og til dels ekstremt tankegods.
Igjen, tusen takk!
Nå spør vi deg: Vil du ha flere avsløringer som denne, der vi viste fram hvem som rekrutterer norsk ungdom til høyreekstrem kamptrening?
Vil du at vi skal fortsette å følge med på putinister som står på norske stemmesedler ved stortingsvalget, og hvilke koplinger de har til regimet i Kreml?
Vil du ha flere graveprosjekter, som dette, der vi avdekket bedrageri av mange millioner norske bistandskroner?
Vil du ha flere grundige gjennomganger som denne, om hvordan lederen for det nasjonale transtilbudet ved Rikshospitalet deltar på konferansene til en organisasjon utpekt som LHBTQ-hatgruppe?
Vil du ha flere reportasjer, som når vi er ute og følger med på hvordan Putins menn markerer krigsvilje på «seiersdagen» midt i Oslo?
Da er det flott om du tipser en du kjenner, eller, hvis du ikke er abonnent, tegner et abonnement på Filter Nyheter og bidrar til at vi kan fortsette vårt arbeid.
- Årsabonnement app + nett. Første år kun 800,- deretter 1200 kr/år. Ingen bindingstid!
- Årsabonnement app + nett + magasin. Første år kun 1000,- deretter 1500 kr/år. Ingen bindingstid!
- Og hvis du virkelig har lyst til å bidra litt ekstra vår kritiske gravejournalistikk! Støtt Filter til 3000 kr per år!
Takk for at du leser og støtter Filter.
