Leder i klima-lobbyorganisasjonen Zero, Marius Holm, mener det er bra at regjeringen øker forskningsinnsatsen på grønn omstilling, men synes midlene for å få innovasjonene ut i markedet blir litt for smått.

— Det vanskelige er ofte å løfte disse produktene til et kommersielt marked. Det er ikke forskningen som er flaskehalsen, men å gå fra demo til stor skala, sier Holm.

Han nevner el- og hydrogen-alternativer i tungtransporten, og batteridrevne ferger og lasteskip som eksempler på teknologi som trenger en slik satsing.

1) Hva betyr det?

— Det er ingen økte ambisjoner for klimapolitikken, er den korte konklusjonen herfra, sier Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i klimaforskningssenteret Cicero, om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018.

Heller ikke Holm ser at budsjettet gir ny fart i grønn omstilling.

— Det er ikke så mange endringer siden i fjor, sier leder Marius Holm.

2) Hvor mye kuttes utslippene?

Det er et omfattende stykke arbeid å regne på alle klimaeffektene av et statsbudsjett, og regjeringen har fått kritikk for ikke å legge fram et helhetlig klimakutt-budsjett. Cicero gjorde et større arbeid med å regne på utslippskuttene (i tonn CO2) ved forrige budsjettrunde. Den viste et gap mellom forskernes og regjeringens beregninger på 465 000 tonn CO2. Cicero anslo atbudsjettavtalen med Høyre, Frp, Venstre, og KrF kuttet 200 000 tonn CO2. Regjeringen selv anslo kutt på 665 000 tonn CO2. For å nå utslippsmålene i No...