«Det er godt dokumentert at ungdom kan bli negativt påvirket av gangster-rap».
Det sa voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen til Dagsavisen i forrige uke. Uttalelsen falt etter at kulturminister Trine Skei Grande (V) hadde kritisert Jan Bøhler (Ap) for «ekstremt gammeldags tankegang».
Bøhler hadde nemlig laget en musikkvideo der han rappet om at musikk kan skape dårlige holdninger. Han har også spurt ungdommer om hvorfor vi ser en fremvekst av voldsomme handlinger i Groruddalen.
– Rus er ett av svarene, men det andre som kommer opp oftest er faktisk gangster-rappen, sa Bøhler da musikkvideoen ble lansert.
(Det er kanskje verdt å nevne at politikeren selv er glad i hiphop som sjanger, men er negativ til tekster og videoer «som hyller ekstrem vold eller kriminalitet».)
Men er det faktisk godt dokumentert at hiphop gjør folk voldelige? Er et slikt syn fullstendig avleggs, slik kulturministeren mener? Eller finnes det kanskje ikke et fasit-svar?
«Grovt overforenklende»
Debatten om hvordan individer kan bli påvirket av kulturuttrykk – som musikk, film, dataspill eller medier – er ikke akkurat ny. Anne Gjelsvik, som er professor i filmvitenskap ved NTNU i Trondheim, sier at den siste ukas ordskifte om vold og hiphop har gjort henne både frustrert og irritert.
– Det er fordi jeg kjenner igjen argumentene fra tidligere debatter. Jeg har forsøkt å posisjonere meg mellom disse skyttergravene. Spesielt når det gjelder vold i film har det v�...
