Den pensjonerte ILO-rådgiveren Azfar Khan mener hans tidligere arbeidsgiver kun rapporterer det myndighetene ber dem om.

– Min klare oppfatning er at de bare haler ut tiden. Når VM er over, går alt tilbake til normalt, forteller Khan i en videosamtale med Filter Nyheter.

Khan er født i Pakistan og emigrerte til Canada som 16-åring. I 1995 startet han å jobbe for Den internasjonale fagorganisasjonen ILO.

I fem år var 66-åringen seniorrådgiver for fremmedarbeidere i de arabiske landene, noe som gjorde ham opprørt over behandlingen av migrantarbeiderne. I 2013 sto Khan fram i en avslørende artikkel i The Guardian om VM-arbeidernes vilkår. Kort tid etter forfattet Khan en kronikk der han krevde avskaffelse av Kafala.

Etter dette, da han forsto at han ikke kom noen vei med å bedre vilkårene for migrantene i de arabiske landene, søkte han seg over til ILOs hovedkontor i Geneva i Sveits. Der ledet han forskning om arbeideres vilkår, før han gikk av med pensjon i 2017.

Azfar Khan, tidligere seniorrådgiver i ILO. (Foto: Privat)

Qatar med massive reformer

Etter mange års massivt press og anklager om slavelignende arbeidsforhold, satte det arabiske ørkenlandet i gang en storslått reformprosess. Nye krav om minstelønn, løfter om at det skulle bli enklere å bytte jobb og regler som gjør det ulovlig for arbeidsgiver å ta de ansattes pass uten tillatelse, ble innført. Qatar lovet at det omstridte Kafala-systemet skulle avskaffes.

Med en Arbeiderdomstol, et arbeiderfond for dem som ikke hadde fått lønn og tilgang til et digitalt klagesystem skulle det bli enklere å melde fra om reglene ble brutt.

– En ting er å ha vedtatt lover, noe helt annet er å implementere dem. Selv med de nye tiltakene, er min følelse at dette bare blitt dratt inn i byråkratisk gjørme. De nye prosedyrene er så kompliserte administrativt og byråkratisk, at mange av dem avskrekker arbeiderne, er Khans soleklare dom.

Fakta: Kafala-systemet
Kafala er et sponsorlignende hvis funksjon er å regulere innvandring. I enkle trekk kan det forklares som at staten delegerer ansvaret for migrantenes arbeid og opphold til arbeidsgiveren. Dette skaper en ujevn maktbalanse, som setter gjestearbeiderne i en sårbar situasjon der utnyttelse kan skje på daglig basis. For eksempel at arbeidsgiver er ansvarlig for utreisetillatelsen, slik at fremmedarbeidere ikke kan forlate landet om de er misfornøyd med jobben, uten tillatelse. Kafala er formelt avskaffet i Qatar, men finnes fortsatt i flere land i Midtøsten.

ILO flytter inn i Qatar

I tillegg inngikk Qatar en unik avtale med FN-organet ILO. Målet var at ILO skulle samle myndigheter, arbeidsgiver og arbeidere, for å hjelpe Qatar med implementeringen av alle reformene. I 2018 flyttet de inn i Doha.

ILOs tilstedeværelse ga håp om forandringer, men samtidig vekket det en bekymring for at Qatar ville skyve ILO foran seg, og gi dem skylden om reformene slo feil.

– Prosjektet ble initiert for å forbedre hele arbeidsprosessen, spesielt knyttet til migrantarbeidere. Men i løpet av disse årene har absolutt ingenting av betydning kommet ut av arbeidet – bortsett fra utredninger og rapportering av hva myndigheten forteller dem å rapportere, sier Khan ironisk.

ILO-jobber med å opprette permanente kontor i Qatar, men foreløpig går kontrakten ut i slutten av 2023.

Bygging av Khalifa International Stadium, juni 2016. (Foto: Jbdodane, CC)

Er redd ILO går i feil retning

De siste årene har Azfar Khan uttalt seg kritisk om ILOs Qatar-prosjekt, blant annet i en tysk minidokumentar og på nettstedet Idrettspolitikk.no.

– Vi må huske på at dette teknisk sett ikke er et ILO-prosjekt, men et prosjekt som er fullstendig finansiert av Qatar-regjeringen. Det er dem som holder i tømmene, sier pensjonisten med 23 års erfaring i ILO.

ILO har overfor Filter Nyheter avvist kritikken knyttet til finansieringsmodellen deres, som de mener ikke er uvanlig og skjer i flere høy- og mellominntektsland.

– ILO som organisasjon er forpliktet til å holde seg til sitt mandat og sin konstitusjon. Jeg tror genuint på prinsippene til ILO, men hvis de skal gå denne veien, er det veldig trist, mener Khan.

Som pensjonist har 66-åringen gått over til å jobbe med organisasjoner som Universal Basic Income og The Global Living Wage Coalition. De prøver å estimere levelønn og leveinntekter for arbeidere i ulike sektorer i utviklingsland.

Forskning med qatarske institusjoner – sponset av ILO

Etter at Qatar ble tildelt VM i 2010, har gulfstaten vært i et internasjonalt søkelys som etterlyser troverdige tall over hvor mange migrantarbeidere som faktisk har mistet livet på grunn av de harde arbeidskårene.

Nylig publiserte ILO en dybdeanalyse der de kunne vise til 50 dødsfall knyttet til arbeid i 2020.

Dataene i analysen er hentet inn fra de ulike helseinstitusjonene i Qatar. For hver enkelte pasient må helsepersonellet i førstelinjen, for eksempel ambulansen, krysse av på et obligatorisk skjema om skaden skjedde i forbindelse med jobb eller ikke. Disse tallene er videre analysert av Hamad Medical Research Centre, i samarbeid med ILO.

Fakta: ILO-rapporten «One is too many»
* I 2020 var det ifølge rapporten 50 arbeidsrelaterte dødsfall i Qatar, 506 alvorlige skader og 37 600 mindre skader.
* Rapporten er laget i samarbeid med qatarske helsemyndigheter, og finansiert av ILO. Ved alle pasientmøter er det obligatorisk for helseinstitusjoner, som for eksempel ambulanse og førstelinjes helsepersonell, å krysse av om skaden er arbeidsrelaterte eller ikke. Disse dataene er videre analysert i rapporten.
* 30 av dødsfallene skjedde før ankomst til sykehus, 20 på sykehus.
* De fleste skadede kom fra Bangladesh, India og Nepal, og de arbeidet i byggebransjen.
* Fall fra høyder og trafikkulykker til og fra jobb gjaldt flest av de alvorlige skadene
* Rapporten fastslår at de finner mangler i datainnsamlingen, og de ber qatarske myndigheter om å sette inn tiltak.
* En annen sentral anbefaling er å undersøke dødsfall som ikke er kategorisert som arbeidsrelatert, men som likevel kan være det.

Sier myndighetene underestimerte dødsfall før

Forrige gang Khan var i Qatar, var i 2013. Da opplevde han at myndighetene underestimerte hvor mange utenlandske arbeidere som hadde dødd. Myndighetene fortalte ham at kun 4-5 personer hadde gått bort i løpet av de siste to månedene, hovedsakelig av naturlige årsaker.

– Men informasjonen jeg fikk var bare tull, sier Khan, som undersøkte tallene grundigere:

– Jeg snakket med den nepalske og den indiske ambassaden, og de fortalte meg at situasjonen var svært annerledes. De siste to månedene hadde de sendt tilbake likposer fra mer enn 150 arbeidere som hadde dødd, hevder han.

Finner hull i datainnsamlingen

Max Tuñón, prosjektleder for ILO-kontoret i Doha, sier det kan ha vært mer enn 50 arbeidsrelaterte dødsfall i 2020, men de kan ikke anslå i hvor stor skala det eventuelt er snakk om. Han beskriver den nye rapporten som det mest omfattende datasettet tilgjengelig om yrkesrelaterte skader og dødsfall i Qatar.

Max Tuñón, leder av ILOs kontor i Qatar.

– Vi vil være sikre på at vi gir de beste og mest konkrete rådene vi kan. Vi diskuterer derfor med helsedepartementet, arbeidsdepartementet og andre aktører, forteller Tuñón i en videosamtale fra Doha.

Filter Nyheter intervjuet Tuñón før Azfar Khan, og ILO har foreløpig ikke svart direkte på kritikken hans.

Flere menneskerettsorganisasjoner har påpekt en åpenbar svakhet med myndighetenes måte å samle inn data på, en bekymring som deles med ILO. De mistenker at mange dør av blant annet hetestress etter lange arbeidsdager uten god nok beskyttelse mot varmen, hvor de har for få pauser og for få hviledager.

– Disse menneskene har i all hovedsak gått gjennom en helsesjekk før de drar, og er antatt friske. Men det er en stor påkjenning å jobbe under slike arbeidsforhold. I tillegg strever de ofte med andre bekymringer som mangel på utbetaling av lønn, som jo er hele grunnen til at de er i Qatar som regel, sier Frank Conde Tangberg, prosjektleder i Amnesty.

Frank Conde Tangberg, prosjektleder i Amnesty International (Foto: Privat)

Uforklart, hjertestans eller akutt pustesvikt

Ifølge qatarske myndigheter har i overkant av 15 000 utenlandske statsborgere mistet livet i Qatar siden landet ble tildelt fotball-VM for herrer i desember 2010. Tallene er uavhengig av yrke, alder eller kjønn. Amnesty har gjennomgått 18 slike dødsfall, og funnet at 15 av dem ikke var registrert med noen dødsårsak, eller så ble dødsfallet tilskrevet hjertestans eller akutt pustesvikt.

– Alle dør til slutt av hjertestans eller at de slutter å puste, så dette gir oss ingen informasjon. Det forteller oss at de døde, men ikke hva de døde av, sier Tangberg.

Amnesty konkluderte med at nær 70 prosent av dødsfallene er uforklarte.

Tangberg mener det er positivt at Qatar har blitt mer transparente med å dele informasjon enn før, men fortsatt savner han muligheten til å bryte ned og sammenligne hva alle dødsfallene blant ikke-qatarere kom av. Han mener slike analyser er viktige for å danne seg et større bilde av hva som foregår. Samtidig understreker han viktigheten av å komme til bunns i hva dødsfallene handler om for å gi de etterlatte familiene svar, og fordi familiene kun får kompensasjon dersom dødsfallet er arbeidsrelatert.

Religiøst problematisk med obduksjon

I sitt forsvar for ikke å obdusere, har qatarske myndigheter forklart at det er problematisk av kulturelle årsaker, da slike inngrep bryter med religiøse normer. Det kaller Tangberg en defensiv tilnærming. Han forklarer at ikke-invaderende, verbale obduksjoner også er en mulighet.

– Du kan stille spørsmål til dem som var rundt, som arbeidsgiver, familie, venner eller andre vitner, for å finne ut om de avdøde hadde sykdommer eller om bakenforliggende årsaker kan ha gjort dem mer sårbare.

– Hva var omstendighetene de jobbet i, var de godt nok beskyttet? Stiller du nok spørsmål, så kan du ofte komme fram til en konklusjon. Du er ikke alltid nødt til å skjære opp folk for å finne dødsårsaken, påpeker han.

Qatar ønsker ILO-rapporten velkommen

Det qatarske arbeidsdepartementet ønsker ILOs rapport velkommen og lover å sette inn tiltak for å sikre bedre datainnsamling. I en pressemelding skriver de at ingen andre land har kommet så langt med en arbeidsreform på så kort tid, men at de «erkjenner at det er mer arbeid å gjøre». Samtidig bemerker de at Qatars myndigheter vil fortsette å samarbeide med ILO for å sikre at reformene implementeres effektivt.

Noen dager etter lanseringen sa også Fifa-president Gianni Infantino, i et intervju med CNN, at mer må gjøres i Qatar. Samtidig var han opptatt av å anerkjenne de store framskrittene Qatar gjør og har gjort de siste årene. Infantino påpekte at bedringene «ikke bare legges merke til av Fifa», men også fagforeninger og internasjonale organisasjoner verden over.

Fifa-president Gianni Infantino (Foto: Pressetjenesten til Russlands president, CC)

Ser på det som et PR-stunt

Tilbake til videosamtalen med Khan er han oppgitt over at det virker som alle reformene kun skjer på papiret. Han kaller endringene overfladiske og mener de kun er laget for å et fremme et bedre ansikt for omverdenen før VM sparkes av. Nå har han ikke mer å tape på å være frittalende, påpeker ILO-pensjonisten.

– Når de [Qatar] knyttes til et FN-organ, så betyr det mye. En godkjenning betyr i bunn og grunn at det ikke er noe galt som skjer over der, og det er slik hele verden vil ha det. Fra mitt perspektiv er alle løftene laget for PR. Lovnadene kommer aldri til å bli holdt, sier Khan, som nå bor i Sveits.

Ifølge Khan har ILO et stort, institusjonelt problem:

– Poenget mitt er at ILO-rapportene hovedsakelig fokuserer på myndighetens informasjon, men de må kryss-sjekkes med andre historier som kommer fram i internasjonal presse og rapporter fra menneskerettsorganisasjoner.

«Viktig å vise til gode resultater tidlig i prosessen»

Før ILO etablerte seg i Doha, skal de ifølge Josimar ha bedt en organisasjon som allerede opererer og samarbeider med bedrifter i Qatar om å få ut deres rapporter om bedring av arbeidsforholdene.

– ILO tok kontakt og ville at jeg skulle gi dem våre rapporter. Da jeg spurte hvorfor, svarte de at det var viktig å vise til gode resultater tidlig i prosessen, slik at de kan kommunisere at ting går fremover i Qatar, sa en kilde til fotballbladet. ILO svarte Josimar at de ikke hadde hørt om dette.

Fra «moderne slaveri» til «historisk utvikling»

En rekke uavhengige observatører har hevdet at ordlyden til ILO og ITUC har forandret seg fullstendig etter at ILO flyttet inn i Doha, til tross for at denne optimismen ikke deles av en rekke menneskerettsorganisasjoner. ITUC, som koordinerer det meste av aktiviteten på arbeidstakersiden i ILO, advarte i 2013 om at 4000 personer kunne dø før mesterskapet i det hele tatt var i gang.

I den omfattende ILO-rapporten Tricked and Trapped fra 2013 beskriver ILO en økt bekymring i Qatar som på denne tiden åpnet dørene for flere og flere migranter som skulle komme for å bygge infrastrukturen til VM. I denne sammenheng siteres ITUCs generalsekretær Sharan Burrow på at arbeids- og levevilkårene for arbeiderne er «moderne slaveri».

– Når Qatar påtar seg en massiv byggejobb for verdensmesterskapet i 2022, setter Qatar livet på spill for tusenvis av arbeidere. Uten ekte juridisk beskyttelse og fagforeningsrettigheter vil flere arbeidere dø ved å bygge VM-stadionene enn spillere vil spille i selve VM, sa Burrow, en av verdens mektigste fagforeningsledere, den gang.

ITUCs generalsekretær Sharan Burrow. Bildet er tatt i 2009 (Foto: © World Economic Forum)

Denne våren analyserte fire bachelorstudenter ved OsloMet flere av ILOs publikasjoner til en digital feltoppgave. De fant fram til eksempler som viser at ordlyden har gått fra å være skarp og kritisk til å bli mye mildere, og de påpeker at dette kan ha å gjøre med at det er i ILOs interesse å vise fram til gode resultater i Qatar.

I en nyhetsmelding fra i fjor kalte både ILO og ITUCs generalsekretær endringene som har skjedd i Qatar for historiske:

«In a historic move, the state of Qatar has introduced major changes to its labour markets, ending the requirement for migrant workers to obtain their employer’s permission to change jobs, while also becoming the first country in the region to adopt a non-discriminatory minimum wage» (egen utheving), skrev ILO. ITUC beskrev også de nye endringene som «en ny daggry» for gjestearbeiderne.

– Når jeg leser det, så føles det som en promotering av Qatar, sier Erlend Wahl, student i Utviklingsstudier ved OsloMet.

I en tidligere artikkel i Filter Nyheter sa også journalist Benjamin Best at ILO til alles overraskelse begynte å hedre Qatar etter at de flyttet inn i Doha. Max Tuñón avviste kritikken og sa de arbeidet uavhengig og i samarbeid med ulike fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og NGO-er.

«Et bevis» på at reformene fungerer

I et videointervju med Doha News i forbindelse med boikott-debatten i mars sa ILOs forrige prosjektleder i Qatar, Houtan Homayounpour, at det ikke er noen hemmelighet at staten Qatar har fått klager om arbeideres rettigheter, noe som førte til at forholdet mellom ILO og Qatar «ikke var rosenrødt»:

– Men begge sider jobbet hardt og vi ble veldig tette partnere. Resultatet er et bevis på hvor godt det samarbeidet har fungert, sa Homayounpour, samtidig som han klargjorde at Kafala er avviklet.

ILO: – Vi må gi dette litt kontekst

ILOs nåværende prosjektleder i Qatar, Max Tuñón, er enig i at det er problemer med implementeringen av alle de nye tiltakene. Likevel avviser han blankt at positive endringer ikke er i ferd med å finne sted i Qatar:

– Vi må gi dette litt kontekst. Mer enn 240 000 arbeidere har byttet jobb det siste året, etter at reglene ble endret. Et slikt nivå av mobilitet var utenkelig før. Nå når vi har satt i gang disse nye lovene, blir arbeidsgivere oppfordret til å tenke på hvordan de skal tiltrekke seg og beholde arbeidere. Dette fantes ikke før, da Kafala-systemet var der for å kontrollere dem, sier han.

Tuñón sier de vet at alle de nye systemene så langt ikke fungerer så effektivt som de burde. Men han poengterer at dette er reformer som har kommet de siste tre årene, og at det vil ta tid å bygge opp og forbedre dem.

I lys av hvor store og drastiske endringene har vært, ikke bare innen kafala-systemet, men også innen lønn, mener Tuñón det ikke er unaturlig med motstand fra bedriftene.

– Firmaer som forsøker å gjøre ting på gamlemåten, motsetter seg endringene, sier ILO-lederen.

Nye reformer i Qatar:
* ILO flyttet inn i Doha i april 2018.
* I 2018 ble det innført en arbeiderdomstol, i 2019 et arbeiderfond og i år ble det innført et digitalt klagesystem.
* 4. september 2018 ble kravet om at fremmedarbeiderne i private firmaer måtte få utreisetillatelse fra lederne fjernet. Året etter ble kravet fjernet for hushjelper og andre yrkesgrupper, med noen unntak.
* I september 2020 kunngjorde Qatarske myndigheter at det ikke lenger ville være nødvendig med såkalte «Non Objection Certificate» (NOC) for å endre jobb.
* 20. mars i år ble det innført krav om at minstelønnen må være minst 2500 norske kroner, i tillegg til at arbeidsgiver må betale ca. 2000 norske kroner i kompensasjon for lønn og bosted, dersom ikke dette gis arbeiderne direkte.
* Menneskerettsaktivister mener endringene er positive, men ser fortsatt ikke at de har blitt innført i praksis. Noen kritiserer også at endringene kommer for sent.
Kilde: Max Tuñón, Government Communication Office of Qatar

Amnesty: Kafala eksisterer fortsatt

I Amnestys nyeste rapport, Reality Check 2021, er de soleklare på at Qatar er langt fra å innfri løftene sine, ett år før mesterskapets avspark.

Organisasjonen analyserer dagens Qatar slik:

  • Noen av de verste elementene av Kafala-systemet, er på vei tilbake. I praksis har arbeidsgiver uforholdsmessig stor makt over gjestearbeiderne. De sliter fortsatt med å bytte jobb eller reise ut av landet uten tillatelse fra arbeidsgiver.
  • Selv om arbeidsgiveren ikke lenger har lov til å beholde ansattes pass uten tillatelse, så kan de kansellere visum, anmelde dem som de ikke møter opp på jobb eller kreve en form for løsepenger for å slippe dem ut av kontraktene.
  • Hushjelper utsettes for utnyttelse.
  • Migrantarbeidere kan fortsatt ikke fagorganisere seg. I april 2019 signerte imidlertid ILO og qatarske myndigheten en avtale om at arbeidere kan melde seg inn i såkalte «Joint Committees». Hvis arbeidsplassen har mer enn 30 arbeidstakere kan de gå sammen i slike felles komiteer, der de kan diskutere arbeidsrelaterte spørsmål.
  • Nye reformer som egentlig skal beskytte arbeiderne, håndheves ikke. Arbeidsgivere stilles sjelden til ansvar for brudd på reglene.

Qatarske myndigheter har tidligere avvist Amnestys påstander om at reformene ikke har fungert:

«Amnesty klarer ikke å dokumentere én eneste historie blant de 242 870 arbeiderne som har skiftet jobb siden barrierene ble fjernet i september 2020, eller fra de mer enn 400 000 arbeiderne som direkte har dratt nytte av den nye minstelønnen gjennom lønnsøkninger og andre økonomiske insentiver», skrev kommunikasjonsavdelingen.

Fant én arbeider som var fornøyd

Pete Pattisson i The Guardian, reporteren som kom fram til det mye omtalte tallet på 6500 migrant-dødsfall, har i en fersk reportasje snakket med en rekke arbeidere i Qatar. Nesten alle, med ett unntak, mener firmaene ignorerer de nye lovendringene fullstendig. Flere av dem ønsket å skifte jobb, men sa det var vanskelig eller umulig.

Unntaket var en kenyansk mann som klarte å gå fra jobb i bygningsbransjen til logistikk, og skrøt av at han nå hadde mer penger å sende hjem til familien.

The Guardian har også sovet på syv ulike hotell som står på Fifas anbefalte lister, der reporterne har intervjuet om lag 40 hotellansatte. Mange av dem hevdet overfor avisen at de jobbet ekstremt mange timer, uten å få fri på flere måneder. Mens de tilbragte arbeidsdagene i luksuriøse omgivelser, ble de selv innlosjert i overfylte rom i kvelende varme arbeidsleirer. Noen av dem skal ha blitt fratatt passet og noen fikk ikke lov av sjefen til å bytte jobb.

Represalier fra arbeidsgiver og manglende lønn

Max Tuñón forteller at ILO fokuserer på to utfordringer de per i dag anser som mest presserende. Et av disse er arbeidsgivere som fortsatt gir ufortjente represalier mot arbeidere, det andre går på manglende utbetaling av lønn.

Represaliene handler hovedsakelig om arbeidsgivere som straffer eller truer arbeidere som prøver å bytte jobb.

En slik type represalie kan være knyttet til at arbeidsgivere er lovpålagt å varsle til myndighetene dersom arbeideren har stukket av. ILO har imidlertid sett flere tilfeller der arbeidsgiver egentlig vet hvor arbeideren befinner seg, men som straff for å forsøke å finne en ny jobb, truer med å melde inn arbeideren for å ha rømt, slik at de mister oppholdstillatelsen.

Tuñón sier at arbeidsgiverne som er upålitelige, bruker dette som et pressmiddel for å begrense arbeidernes mobilitet. Han anser dette som et brudd på lovene som ble innført ved avskaffelsen av kafala-systemet, og påpeker at arbeidsgiveren kan bli straffet.

ILO-representanten forteller videre at det også på dette feltet er innført begrensninger for arbeidsgiverne:

– Hvis arbeideren klager eller søker om å bytte jobb, så vil systemet blokkere arbeidsgiver fra å anklage dem for å stikke av eller fra å kansellere deres qatarske ID-kort. Vi forsøker å hindre at denne loven blir misbrukt, sier han.

(Foto: Jbdodane, CC)

Arbeidsgivere holder fortsatt på arbeidernes pass

For flere år siden ble det innført en ny lov som forbyr arbeidsgiver å konfiskere migrantenes pass, men ifølge Amnesty har heller ikke dette tatt helt slutt. Tuñón mener derimot at de ser konfiskering langt sjeldnere enn før.

– I noen tilfeller ser vi arbeidere som har samtykket til at arbeidsgiveren skal beholde passet, noe som bekymrer oss. Spesielt når vi ser et firma som holder på alle arbeidernes pass, og arbeidsgiveren sitter på en stor bunke med samtykkeskjemaer. Det får oss til å tro at dette ikke er en reell godkjenning, forklarer Tuñón.

Han sier arbeiderne kanskje tror dette er den eneste tingen som hindrer dem i å forlate huset eller arbeidsgiveren, men at de i realiteten kan klage til myndighetene.

–  De kan si at arbeidsgiveren min har tatt passet mitt, og at de dermed ønsker å bytte jobb. Hvis dette er tilfelle, kan myndigheter ved lov si opp den ansatte, selv uten oppsigelsestid, forklarer Tuñón.

Han vil ikke anslå hvor mange ganger ILO har fått inn meldinger om arbeidere uten pass i løpet av det siste året. – Vi hører bare om problemene. Ingen kommer til oss med de gode historiene, sier ILOs prosjektleder i Qatar.

Oppdatering: Filter Nyheter har kontaktet Government Communications Office med Khans påstander og bedt om et intervju. GCO har ikke svart direkte på kritikken, men sendte Filter Nyheter en liste over alle reformene som er satt i gang. 


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.