I hele tre år har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) visst at Avinor bruker et sårbart kinesisk system til droneovervåkning ved norske flyplasser. Det vedgår nå NSM overfor Filter Nyheter.
I Norge er det Justis- og beredskapsdepartementet, i dag under Astrid Aas-Hansen (Ap), som har ansvaret for «å sikre en helhetlig og koordinert beredskap nasjonalt, på tvers av alle sektorer». Også departementet har vært informert om det statlige selskapets valg av dronedeteksjon i lang tid, men vil ikke svare på hvor lenge.
– Det har vært kjent at Avinor har et kinesisk system. JD har også kjent til dette, skriver Justis- og beredskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling i en e-post til Filter Nyheter.
Filter Nyheter avslørte 10.oktober at alle norske flyplasser som er utstyrt med mulighet til å oppdage ulovlig droneflygning elektronisk, bruker det kinesiske systemet DJI Aeroscope, en kommersiell «hyllevare», som eneste slike verktøy. Data fra droneovervåkningen i Norge sendes på internett via servere i blant annet Singapore og det er kinesiske ansatte i DJI i Shenzhen i Kina som utfører support og programvareoppdateringer hos Avinor.
Både eksperter på droner og på norsk beredskap har reagert på at den kinesiske skyløsningen er eneste system for dronedeteksjon ved Norges flyplasser. I 2022 gjorde Ukrania-krigen det høyaktuelt å få kontroll på droner som kan brukes til sabotasje og de norske sikkerhetstjenestene har i mange år levert trusselvurderinger der Kinas utnyttelse av teknologi er utpekt som en av de fremste etterretningstruslene mot Norge.
Nå vil justisdepartementet «identifisere eventuelle risikoreduserende tiltak»
Mens innkjøp av DJI Aeroscope-systemet i land som Israel og USA skal ha fått sikkerhetsforanstaltninger som gir nasjonal kontroll på datatrafikken og driftssikkerheten i egne servere, bruker norske flyplasser et standardoppsett med en skytjeneste på internett og kinesisk support. Først nylig har Avinor undersøkt mulighetene for å «etablere egen server her hjemme til erstatning for skyløsning i utlandet».
Ingenting tyder på at Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet har hatt innvendinger som har ført til endringer – eller hatt hastverk med å sørge for alternativer.
Det endret seg da hybridkrig-alarmen gikk i Danmark 22. september i år, etterfulgt av potensielle droneobservasjoner som stengte ned også Oslo lufthavn fordi flygelederne manglet oversikt. En av årsakene var at det kinesiske dronedeteksjon-systemet i dette tidsrommet var nede i hele 19 timer på alle de norske flyplassene. 23. september sendte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en såkalt «kortrapport» om situasjonen til departementene.
Nå ser det ut til å være full oppvask om droneberedskapen på flyplassene i Norge:
– I etterkant av de mulige droneobservasjonene ved Oslo Lufthavn Gardermoen 22. september, samt de påfølgende rapportene om mulige droneobservasjoner andre steder i landet, har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) innhentet informasjon fra Politidirektoratet og PST, samt NSM. Som del av JDs samordningsrolle har departementet også hatt kontakt med Samferdselsdepartementet og andre relevante departement, for å klargjøre situasjonen og identifisere eventuelle risikoreduserende tiltak, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post til Filter Nyheter.
Avinor-sjef Abraham Foss uttalte til Filter Nyheter forrige fredag at «alle relevante myndigheter» har visst hvilket system flyplassene har brukt, men departementene og sikkerhetsmyndighetene har vært svært tilbakeholdne med å bekrefte dette.
Først onsdag denne uken bekreftet Nasjonal sikkerhetsmyndighet å ha visst om Avinors bruk av det kinesiske systemet helt siden året anskaffelsen ble gjort i. Mye tyder på at Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet har vært informert omtrent like lenge.
– NSM ble kjent med at deteksjonssystemet til Avinor var kinesisk i september 2022, skriver kommunikasjonsdirektør Anniken Beyer Fjeld i en e-post til Filter Nyheter.
Var ikke «sikkerhetskritisk» likevel
Etter de mulige droneobservasjonene ved Gardermoen 23. september, la Avinor lokk på all informasjon om deteksjonssystemet, og etterlot inntrykk i media av at systemet fungerte selv om det hadde krasjet.
«Hvordan det fungerer, uttaler vi oss ikke om, hverken i forbindelse med gårsdagens hendelse eller andre hendelser. Det er fordi vi ikke kan uttale oss om sikkerhetskritiske systemer», sa Avinors kommunikasjonssjef Cathrine Fuglesang Framholt til VG.
Så, etter innsynsbegjæringer og spørsmål fra Filter Nyheter, gikk Avinor bort fra å betegne systemet som kritisk.
– Systemet er ikke sikkerhetskritisk eller driftskritisk, sa konserndirektør Anders Kirsebom til Filter Nyheter 10. oktober.
Norske myndigheter har nemlig ikke sett dronedeteksjon ved flyplassene som noe som skal skjermes etter sikkerhetsloven. Da måtte Avinor fulgt helt andre regler i anskaffelsen.
– NSM har ikke hatt noen rolle i Avinor sin anskaffelse. Dette er ikke en sikkerhetsgradert anskaffelse, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet i en e-post til Filter Nyheter.
– Når det gjelder dette systemet spesifikt så er ikke dette en anskaffelse etter sikkerhetsloven. Vi som departement har ikke hatt en rolle knyttet til å gi råd eller lignende knyttet til denne anskaffelsen, skriver kommunikasjonsrådgiver Camilla Fosse i Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post til Filter Nyheter.
Belaster politiets ressurser ved nedetid
I prinsippet er det Avinor som er ansvarlig for sikkerhetstiltak når det gjelder den sivile luftfarten. Samtidig er det norske myndigheters ansvar å forhindre at trusselaktører rammer «nasjonale sikkerhetsinteresser».
I virkeligheten har Avinors valg av system direkte konsekvenser i justissektoren. Da det kinesiske deteksjonssystemet gikk ned 22. september, ba Avinor politiet om hjelp.
«I samråd med Politiet ble det etablert et reservesystem i denne perioden», skriver Avinor i en pressemelding.
Det er også politiet Avinor kontakter når ulovlig dronebruk blir oppdaget, siden Avinor ikke har noen myndighet til å anholde droneoperatører eller tvinge ned droner.
I den såkalte dronemeldingen i mars i år, påpekte regjeringen at politiets ressurser for dronebeskyttelse (som blant annet består av mobile deteksjonsenheter) er svært presset.
«Politiets begrensede ressurser på dette området er etterspurt, og manglende kapasitet på området både nasjonalt og internasjonalt medfører en rekke bistandsoppdrag for politiet. Flere av oppdragene har en varighet som strekker seg over dager og uker», heter det i stortingsmeldingen.
Justis- og beredskapsdepartementet har ikke svart på Filter Nyheters spørsmål om hvorvidt justismyndighetenes involvering burde vært sterkere i dronedeteksjon ved flyplassene i lys av konsekvensene for politiets arbeid.
Ledelsen i Avinor er tydelige på at det aldri har vært noen forventning fra myndighetenes side at Avinor skal ruste seg for mulige hybridangrep med droner, og at utgangspunktet for deres dronedeteksjon var å få bukt med turister og eiendomsmeglere med kameradroner på avveie.
– Vi er ikke satt opp som en førstelinje i en høyere nasjonal samfunnsberedskap. Vi er et sivilt luftfartssystem, sa Avinors konsernsjef Abbraham Foss til Filter Nyheter i forrige uke..
Over to år etter at regjeringen satte ned en arbeidsgruppe for å hanskes med ulovlig dronebruk, ser ikke forholdene ut til å være endret på flyplassene og departementene har heller ikke konkludert når det gjelder et mulig «nasjonalt dronedeteksjonssenter» som har vært diskutert siden 2023.
Samferdselsministeren lovet «kontinuerlig og vedvarende oppfølging»
For sju måneder siden la samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fram en stortingsmelding om «Droner og ny luftmobilitet». Da kommenterte han dronebeskyttelse slik:
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen og den økende bruken av droner generelt understreker behovet for en kontinuerlig og vedvarende oppfølging av droneområdet fra myndighetshold, sa Nygård.
Selve stortingsmeldingen beskrev viktigheten av dronedeteksjon framover som «kritisk» og «grunnleggende for risikohåndteringen»:
«Etter hvert som volumet og kompleksiteten av operasjoner i luftrommet øker vil muligheten til å oppdage luftfartøy uten påkrevd utstyr for elektronisk synlighet bli stadig mer kritisk. Dersom man ikke vet om en drone flyr i henhold til tillatelse, eller om en drone som mangler elektronisk synlighet kommer inn blant annen trafikk, er det grunnleggende for risikohåndteringen å oppdage dette slik at de tiltakene situasjonen krever kan iverksettes.»
Da Filter Nyheter ba om innsyn i Samferdselsdepartementets informasjon om Avinors anskaffelse av dronedeteksjonssystem, hevdet departementet først å ikke ha noen oversikt over hva Avinor hadde kjøpt. Men etter Filter Nyheters første publisering om det kinesiske systemet, kom departementet med helt andre opplysninger:
– Samferdselsdepartementet ble kjent med at Avinor hadde dette dronedeteksjonssystemet etter at de kjøpte det. Dette er ikke en anskaffelse etter sikkerhetsloven. Det er et sivilt system som er anskaffet av Avinor selv, der Avinor har gjort egne selvstendige risikovurderinger, skrev kommunikasjonssjef Camilla Bredde Pettersen til Filter Nyheter 12. oktober.
Hun har fortsatt ikke svart på oppfølgingsspørsmål fra Filter Nyheter om når og i hvilken sammenheng departementet fikk vite om valget av en kinesisk løsning.
Samferdselsdepartementet nekter fortsatt Filter Nyheter innsyn i hvilke dokumenter departementet har om saken.
For en uke siden krevde Filter Nyheter innsyn også i Justis- og beredskapsdepartementets befatning med saken, men har ikke fått konkrete svar. Heller ikke Politidirektoratet har etter en uke besvart innsynsbegjæringer om temaet.
