«Det handler om skogrøkting, vennligst husk ordene, veldig enkelt, skogrøkting, vennligst husk det, om skogrøkting, og andre ting», sa president Donald Trump under en valgkamp-tale i Minden, Nevada, lørdag 12. september. Dagen før hadde han for første gang nevnt de skogbrannene som raser i California, på sin foretrukne kommunikasjonskanal Twitter. Da hadde brannene allerede rast i flere uker, og krevd mer enn tjue menneskeliv. Trumps uttalelse har vakt reaksjoner. Mange påpeker at dette «andre ting» mot slutten av Trumps uttalelse er en langt viktigere årsak enn skogsrøkt. Klimaendringer, for eksempel. Trump avblåste dette mandag 14. desember, med ordene «det kommer til å bli kaldere igjen, bare vent». For hvordan kan man vite at akkurat denne brannen skyldes global oppvarming? Eller som Trump sa det: «Jeg tror ikke vitenskapen vet, egentlig». Vel, å svare på dette er faktisk en egen sjanger i klimaforskningen. Den kalles «enkelthendelse-påvirkning» direkte oversatt til norsk. Forskere oppgir hvor sikker de er ved å snakke om «grader av sannsynlighet» for at global oppvarming har påvirket en værhendelse, og med hvilken andel, sammenliknet med tidlig 1900-tall. – Vi sliter litt med å få en del ledere til å forstå at vi har ganske god greie på fysikken her. Uten den kunne vi ikke hatt værmeldinger, for eksempel. Trump er en av de lederne. Det er ganske frustrerende, sier Rasmus Benestad, seniorforsker ved avdeling for modell- og klimaanalyse hos Meteorologisk institutt. Han forklarer forskernes sammenliknende metode med at de ikke kan si noe om oppvarmingens påvirkning på en enkelthendelse uten å se den i sammenheng. – Regnet starter alltid med noen få dråper før uværet setter inn. Løfter du blikket mot himmelen ser du de mørke skyene og skjønner hva som kommer. Slik er det også med ekstremvær. Det starter med en enkelthendelse, sier han. Et knippe univ...

Skogbrann i California i 2015.