Dette er en kommentarartikkel av Jonas Bals, historiker og seksjonsleder i LO. Bals har lenge fulgt framveksten av moderne autoritære krefter.
Den russisk-amerikanske forfatteren Masha Gessen la i juni i år ut en post i sosiale medier, der hen forsøkte å trekke paralleller mellom det som har skjedd i Russland det siste kvarte århundret, og det som nå foregår – i et mye raskere tempo – i USA. «Vi befinner oss nå i den farligste fasen», sa Gessen, «vi befinner oss i normaliseringsfasen».
Alt det ekstreme som skjer i USA, fra arrestasjoner av dommere og senatorer, til attentatene på demokratiske politikere, til overfallene og interneringen av utallige migranter, hvorav mange har endt opp i Bukeles konsentrasjonsleir i El Salvador, treffer amerikanerne som et sjokk hver dag de våkner. «Så ser vi at det kommer en liten justering, så tenker vi at i dag er bedre enn i går», sa Gessen. Dette er en dypt menneskelig egenskap, og det å klare å tilpasse seg har alltid vært en nøkkel til overlevelse. Men det er også en måte å lure oss selv på. For den autoritære utviklingen fortsetter, og for hver dag som går, får amerikanerne mindre manøvreringsrom til å gjøre motstand.
I Russland så Gessen og vennene seg tilbake da de til slutt måtte flykte for om lag ti år siden. Da innså de at de kunne gjort så mye mer. «Det vi må gjøre er å fylle alt det rommet som kan fylles, vi må gjøre motstand, nekte å normalisere», oppfordret Ges...
