Midtøsten
Israel skjøt mot FN-base
Minst to personer i FNs fredsbevarende styrke UNIFIL er skadd etter at israelske soldater har skutt mot FN-styrkens posisjoner flere ganger i løpet av dagen. UNIFIL opplyser at de skadde sto i et vakttårn som ble truffet direkte av beskytning fra en israelsk stridsvogn. Israel har i dag også skutt mot en bunker der fredsbevarende soldater hadde søkt tilflukt, og skal ha brukt droner til å ødelegge UNIFILs kommunikasjons- og overvåkningsutstyr.
«Vi minner den israelske hæren og alle andre aktører om deres forpliktelse til å sørge for sikkerheten til FN-personell og eiendom», skriver styrken i en uttalelse. For fire dager siden uttalte UNIFIL at observatørstyrken var «dypt bekymret» over det israelske militærets aktivitet i umiddelbar nærhet av FN-personellet inne i Libanon og at dette utgjorde en «ekstremt farlig utvikling».
Terrorfrykt
Skyting mot israelsk selskap i Sverige
En 13 år gammel gutt er pågrepet etter skytingen mot lokalene til det israelske militærteknologiselskapet Elbit i Göteborg i 10-tida i dag. Politiet hadde vakthold ved Elbit da skytingen skjedde og gutten ble derfor pågrepet raskt, uten at mennesker ble fysisk skadd.
Det israelske selskapet er et kjent mål for både aktivister og ekstremister. Fra før sitter tre personer, inkludert en tenåring, varetektsfengslet i Sverige etter at en bombe ble plassert i inngangspartiet til et av Elbits selskaper i juni år. Kontorene har også blitt utsatt for hærverk med referanser til Israels krigføring.
Frykten for nye terrorangrep mot israelske interesser og jøder er nå svært høy i de nordiske landene, blant annet etter angrep mot Israels ambassader både i Stockholm og København 1. og 2. oktober. I Norge hevet PST i går trusselnivået til «høy» samtidig som politiet ble bevæpnet i hele Norge. Det konkrete grunnlaget for den dramatiske avgjørelsen er ikke kjent, men PST viser blant annet til at en svensk mann med iransk tilhørighet som er siktet for ambassadeangrepet i Danmark også kan knyttes til Norge.
USA-valget
Demokratene kan miste flertall i Senatet
Selv om Donald Trump skulle tape presidentvalget i USA, er det stor sannsynlighet for at Demokratene mister flertallet i Senatet, viser New York Times’ siste målinger og gjennomgang av de avgjørende delstatene Texas, Florida og Montana. Ved en 50-50-sammensetning i Senatet vil Demokratene (hvis de har vunnet Det hvite hus) være i flertall fordi visepresidenten da avgjør avstemninger, men den beste muligheten til et slikt resultat ligger i Texas, der Republikanernes Ted Cruz ser ut til å lede med tre-fire prosentpoeng over motkandidat Colin Allred.
Nasjonalt er Kamala Harris’ ledelse det samme som for en måned siden, omtrent 2,5 prosentpoeng, men i presidentvalgkampen trenger du ikke finlese målingene for å forstå status: I vippestatene er forskjellene i oppslutning fortsatt så små – gjerne under ett prosentpoeng på målingsgjennomsnittene – at det ikke er mulig å slå fast hvem som i virkeligheten ligger best an av Trump og Harris.
Energi
2024 kan bli toppår for utslipp
Denne uka har både Det internasjonale energibyrået (IEA) og sertifiseringsselskapet DNV publisert sine årlige hovedrapporter; spekket med prognoser om energiomstillingen. DNV hevder at 2024 sannsynligvis blir året der utslipp fra energisektoren topper seg, men at nedgangen som kommer etter toppen foreløpig er for langsom til at klimamålene vil være innen rekkevidde. Omleggingen vil primært komme som følge av kostnadsreduksjoner og påfølgende vekst innen solenergi (PV) og batterier, i kontrast til sektorer som er vanskelige å elektrifisere.
Det kanskje viktigste budskapet i rapporten Renewables 2024 fra IEA, er at den globale fornybarkapasiteten vil vokse med 270 prosent innen 2030. Dette er nesten en tredobling fra dagens nivåer og innebærer 5.500 GW med ny fornybar kapasitet. Les mer om de to rapportene i ukas utgave av vår kraftspalte Filter KALDDUSJ.
