Midtøsten-konflikten
Vil svare på likvideringen av Hamas-lederen
Irans president Masoud Pezeshkian sier at Iran ikke ønsker å være årsaken til uro i Midtøsten, men at landet kommer til å svare på angrepet på Hamas-leder Ismail Haniyeh, som ble drept i et attentat i Teheran i juli.
Pezeshkian hevder Iran har ventet med en respons fordi USA påstod at en våpenhvile mellom Israel og Hamas var rett rundt hjørnet. Nå sier han at Washington har villedet verden om hva statusen på våpenhvile-samtalene har vært.
Mandag begynte Israel et massivt bombeangrep i Libanon hvor det er rapportert over 500 drepte, ifølge Libanons helseminister. Pezeshkian sier Iran vil fortsette å støtte Hizbollah så lenge USA fortsetter å forsyne Israel med våpen.
«Vi er villige til å legge ned våpnene så lenge Israel gjør det samme (…) Men vi kan ikke la eksterne aktører komme og forsyne den ene siden med våpen samt å forhindre den andre siden til å forsvare seg», sa presidenten, ifølge Washington Post.
Israel har ikke kommentert noen offisiell uttalelse om angrepet på Haniyeh.
Flere medier skriver tirsdag at Israel gjennomfører flere luftangrep mot Libanon, inkludert i hovedstaden Beirut.
Hacking
Iran bak dataangrep i Sverige
Svenske myndigheter har avslørt at Iran står bak et omfattende dataangrep mot svenske selskaper. Hackerne tok kontrollen over en meldingstjeneste og sendte over 15 000 meldinger til svenske borgere hvor de oppfordret til hevn mot dem som brente koranen.
Dataangrepet har skapt bekymring for nasjonal sikkerhet i Sverige.
– At en statlig aktør, i dette tilfellet Iran, som ifølge sikkerhetspolitiets vurdering står bak en aksjon som tar sikte på å destabilisere Sverige eller øke polariseringen i landet vårt er selvsagt svært alvorlig, sier justisminister Gunnar Strömmer til SVT.
Ifølge senioradvokat i Den svenske sikkerhetstjenesten, Mats Ljungqvist var dette et forsøk på en påvirkningsoperasjon i Sverige.
– Etter vår oppfatning har hensikten vært å øke polariseringen og konfliktnivået rundt koranbrenningene som fant sted på det tidspunktet, sier Ljungqvist.
PST
Oppretter undersøkelsessak
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal undersøke om det er grunnlag for etterforskning av nordmannen som står som eier av et bulgarsk-registrert selskap som kobles til salget av personsøkerne til Hizbollah.
– PST har opprettet en sak for å avklare om det er begått straffbare handlinger basert på påstandene i media om at et norsk-eid firma kan ha vært involvert i formidling av personsøkere til Hizbollah, sier politiadvokat i PST, Haris Hrenovica, til NTB.
Nordmannen skulle delta på en konferanse i Boston i USA på vegne av jobben forrige uke, men dukket aldri opp, skriver VG.
Hverken arbeidsgiver eller nærmeste familie har fått tak i mannen de siste dagene, ifølge avisa. Minst 12 ble drept og nærmere 3000 skadet da personsøkerne eksploderte tirsdag forrige uke i Libanon.
Sykefraværet
Ny undersøkelse: Flere unge godtar å ta sykedager
En fersk undersøkelse viser at flere nordmenn mener det er akseptabelt å bli hjemme fra jobb, selv når de er friske nok til å jobbe.
For ca ti år siden svarte 30 prosent at de godtok å være hjemme, mens nå er det over 40 prosent som svarer det samme.
Aksepten er spesielt høy blant yngre, hvor 21 prosent i aldersgruppen 15 til 24 år godtar dette, mens det kun er 4 prosent i aldersgruppen 40 til 59 år som gjør det, skriver Aftenposten.
Flere eksperter mener at dette kan ha sammenheng med en holdningsendring etter pandemien, hvor folk ble mer vant til å jobbe hjemmefra.
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sier at det er uvisst hvor mange av dem som faktisk velger å være hjemme. Det registrerte sykefraværet ville trolig vært mye høyere om de som svarte at de kan «godta å være hjemme når de egentlig er friske» faktisk gjorde det, understreker han.
Bare i Filter
Hvor populær er Putin egentlig?
Fikk du med deg denne saken fra Filter Nyheter?
Levada Centers nyeste målinger fra august viser at selv ikke Ukrainas offensiv inn i Kursk-regionen så langt har hatt nevneverdig innvirkning på folks støtte til Putin.
På spørsmålet «Støtter du aktivitetene til Vladimir Putin som Russlands president?» svarer 85 prosent av russerne ja. Bare 12 prosent svarer nei.
Samtidig beveger Russland seg i stadig mer autoritær retning, med utilslørt forfølgelse av regime-motstandere. Det reiser spørsmålet: Kan man egentlig stole på resultatene av meningsmålingene?
