Ukraina-forhandlingene
Trump stanser militærhjelp – EU vil ruste opp
Etter at Donald Trump i natt beordret stans i all militær bistand til Ukraina, varsler et hardt presset EU en kraftig opptrapping av Europas forsvarsinvesteringer. «Dette er Europas øyeblikk», sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen da hun i dag la fram et forslag om et felles lån på 150 milliarder euro til forsvarsinvesteringer. Det melder Reuters. Dette er en del av en samlet finansieringsplan på 800 milliarder euro – tilsvarende 9,4 billioner norske kroner – som skal styrke Europas forsvarsevne. Von der Leyen ga ingen detaljert tidsplan, utover at utgiftene må økes «umiddelbart nå, men også over en lengre periode i dette tiåret». Planen går under navnet «Rearm Europe» og innebærer at forsvarsutgifter skal unntas fra begrensningene som EU-reglene pålegger av statlige utgifter, og skal diskuteres i et ekstraordinært EU-toppmøte på torsdag. Et annet mål er å tiltrekke private investeringer til forsvarsmål.
Trumps ordre stanser våpen og ammunisjon som er bestilt eller på vei til Ukraina til en verdi av 11 milliarder kroner, skriver New York Times. Dette gjelder våpen som er under transport med fly og skip, eller som venter i transittområder i Polen, ifølge en kilde fra Pentagon. En anonym kilde i Det hvite hus sier stansen gjelder fram til Trump opplever at Ukraina viser en «oppriktig forpliktelse til fred». Opplysningene er ikke offisielt bekreftet fra Det hvite hus, men Polens statsminister Donald Tusk sier at rapporter fra grensen og polske logistikksentre som overfører våpen og humanitærhjelp til Ukraina, allerede tyder på at militærhjelpen har stanset. – Vi har ingen grunn til å tro at dette bare er tomme ord, sier Tusk. Ukraina svarer på stansen med å bekrefte at landet er klar til å signere mineralavtalen med USA. Ukrainas statsminister Denys Sjmyhal sier Ukraina ønsker å bevare «partnerskapet», samtidig som han understreker at Ukraina har nok penger og midler til å holde frontlinjen ut året.
Karsten Friis, seniorforsker ved Nupi i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar, sier til NTB at han er skeptisk til at det blir fredsforhandlinger mellom Russland og USA, eller at USA og Trump er villige til å legge så mye press på Putin slik at forhandlingene blir reelle.
Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité (DUUFK) avholdt et ekstraordinært møte i dag klokka 11 for å diskutere Ukraina, erfarer flere aviser, deriblant TV 2 og Aftenposten. DUUFK-møter er omgitt av strengt hemmelighold.
Tidligere Oljefond-sjef Knut N. Kjær setter ord på den eksistensielle trusselen fra Russland: Vi står overfor en aggresjon som vi «ikke har sett maken til siden Hitler», sier han til E24. Søndag publiserte Kjær og 46 andre samfunnsøkonomer et opprop i Aftenposten der de tar til orde for at handlingsregelen ikke må stå i veien for en kraftig økning i Norges støtte til Ukraina. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sa nylig på NRKs Politisk kvarter at Norge skal gi mer penger til Ukraina, men at det ikke bør gjøres ved å bryte handlingsregelen.
Trump 2.0
Handelskrigen er i gang
Trumps tollmur mot Mexico og Canada trådte i kraft i dag: Nå er det 25 prosent toll på importvarer fra begge land (dog lavere sats på energi fra Canada). I tillegg ble tollen på kinesiske varer doblet til 20 prosent, noe som umiddelbart ble besvart med kinesisk gjengjeldelsestoll på 10 til 15 prosent på amerikanske landsbruksvarer og et forbud på import av DNA-sekvenseringsmaskiner fra den amerikanske produsenten Illumina.
De tre landene er USAs største handelspartnere, og de nye handelsbarrierene risikerer å forstyrre forsyningskjeder i tillegg til å tære på diplomatiske relasjoner og påføre amerikanske forbrukere og produsenter betydelige kostnader. Går det som Trump vil, oppveies ulempene av amerikanske selskapers konkurransefordel og internasjonale selskapers insentiv til å flytte produksjonen inn i USA.
For Norge er kanskje den viktigste datoen 12. mars, da USA innfører 25 prosent toll på stål og aluminium fra hele verden. Deretter kommer det etter planen nye tollavgifter på landbruksvarer og biler i starten av april. Trump vurderer angivelig også verdensomspennende tollsatser på kobber og tømmer. Reuters/The New York Times
Ellers i Norge og verden
Innlandet fylkeskommune klaget inn for menneskerettsbrudd
** 13 elever har klaget inn Innlandet fylkeskommune til Sivilombudet for menneskerettsbrudd i forbindelse med skolenedleggelsene. «Hensynet til barnets beste må være mer enn papirjuss, og derfor må Sivilombudet se på saken», sier advokat John Christian Elden, som representerer elevene. Han mener vurderingen av barnets beste både ble lagt fram for sent, og at vurderingene var overfladiske. VG
** Råvaren gummi arabikum, brukt i både brus og godteri som bindemiddel, smugles i økende grad fra områder kontrollert av den paramilitære gruppen RSF i krigsherjede Sudan. Sudan står for 80 prosent av verdens produksjon av gummien, noe som gjør det vanskelig for vestlige selskaper å holde sine forsyningskjeder frie for konfliktpåvirkning. Reuters
** På toppmøtet til Den arabiske liga har Egypt i dag presentert sitt forslag til plan for et etterkrigs-Gaza. Egypt foreslår en femårsplan for gjenoppbygging av Gaza til en verdi av 53 milliarder dollar, med nye boliger, kommersiell havn og flyplass. Det inngår også i planen at arabiske land skal samarbeide om styringen av området. Hamas hevder gruppen ikke har noe behov for å ta del i Gazas administrative ordninger etter krigen dersom planene er basert på «nasjonal konsensus». Al Jazeera
** Tre serbiske parlamentarikere ble skadet, én av dem alvorlig, etter at det i dag ble kastet røykbomber og bluss inn i parlamentssalen i landet. Nasjonalforsamlingens president Ana Brnabić beskylder opposisjonen for å stå bak. AP News
