Einar Aas, en norsk kraftspekulant av gigantformat, gikk økonomisk dukken onsdag. Hvorfor? På grunn av styrtregnet på Østlandet mandag.

Hæ?

Her er 5 helt grunnleggende spørsmål og svar for deg som er like grønne på kraftmarkedet som oss (vi har derfor fått hjelp av Stein-Erik Fleten, professor i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU).

1) Hvem i all verden er Einar Aas?

Han er landets mest «sjenerte» milliardær – frem til nå, da. Det er derfor alle mediene bruker et kornete svart-hvitt-bilde fra mange år tilbake. Aas er 47 år og bor i en svær rød villa på Grimstad. Han var for to år siden god for 2 milliarder norske kroner. De har han tjent ved å spekulere på kraftbørsen med skyhøy risiko – og inntil nylig også med skyhøy fortjeneste.

Aas har tidligere jobbet i Agder Energi, et selskap som eies av kommunene i Agder og Statkrafts investeringsselskap. Det er Norges fjerde største kraftprodusent, og driver også med distribusjon og salg av kraft. Her lærte Aas ett og annet om kraftmarkedet, og startet å spekulere i kraftpriser «fra kjøkkenbordet» med stor suksess, som DN skriver.

2) Hvordan er det mulig å spekulere i strøm?

Det er fordi strøm er en handelsvare akkurat som aksjer og andre varer og tjenester. Det har ikke alltid vært slik i Norge, skiftet kom i 1991. Frem til da ble strømprisen bestemt av kommunestyrer og storting. Vi vanlige dødelige strømforbrukere kunne ikke velge hvem vi kjøpte strøm av.

Så kom altså den nye energiloven som sendte strømmen ut på det frie markedet. Kraftprodusentene selger kraften til en børs som regulerer kraftmarkedet.

Strømleverandørene, altså de selskapene du betaler til for strømmen i stikkontakten, kjøper kraften fra kraftprodusentene gjennom børsen.Det de kjøper er kontrakter for fremtidig levering av strøm, for eksempel for de neste kvartalene og årene. Du kan for eksempel kjøpe deg inn i en kontrakt for levering av kraft i hele 2019. Da har du forpliktet deg den dagen oppgjøret kommer. Strømleverandørene satser på at de tjener penger på at prisen når de selger er høyere enn når de kjøper. 

Så er det slik som i aksjemarkedet, at man kan vedde med andre på hva strømprisene kommer til å bli i framtiden. Slike veddemål påvirker ikke den fysiske leveringen av strøm.

3) Ok. Så hva var det Einar Aas egentlig gjorde?

Aas veddet på kontrakter for 23 terrawattimer i Norden, og 11 terrawattimer i Tyskland. Norske husholdninger brukte til sammenlikning 45 terrawattimer i hele 2015. Han satset på at det ikke kom til å regne noe særlig i høst, sånn at vi i Norden får skrantne vannmagasiner og må kjøpe strøm fra Tyskland og andre strømprodusenter på kontinentet. Der er prisene høyere. Hvis vi hadde måttet kjøpe mye tysk strøm i høst hadde Aas tjent masse penger. Men så kom regnet til Norge i september. Og på mandag kom det styrtregn, og meteorologene tror det skal regne mer. Det blir vann i magasinene! Strømprisen i Norge gikk ned. Samtidig gikk strømprisen i Tyskland opp. Direktør for krafthandel i Los Energy, Andreas Myhre, sa til DN at han aldri før har sett så stor avstand mellom tyske og nordiske kraftpriser.

Aas hadde veddet mer enn han kunne betale for, og går etter eget utsagn personlig konkurs. Så langt over evne at børsen manglet en milliard etter kontoen var tømt. Det er så mye at en journalist i analyseselskapet Montel, Gert Ove Mollestad, kalte Aas for «kraftmarkedets Lehman Brothers», den amerikanske storbanken som utløste finanskrisen i 2008 da den falt.

Børsen har solgt unna andelene Aas satt på til noen andre, så noen har tjent like mye som Aas tapte. Men det er ikke børsen. Den tar risikoen for at Aas klarer å betale. Det er børsen som tar tapet.

For at børsen ikke skal gå konken og herpe hele markedet (stanse handelen) har det et sikkerhetsfond, eller krigskasse om du vil, som buffer. Aas’ manglende innbetaling åt seg inn i 70 prosent av den.

4) Hvordan kunne Aas få lov til å kjøpe så mye?

«Det er et veldig godt spørsmål», som professor Stein-Erik Fleten sier. Det er slik at børsen har krav om sikkerhetsmargin når de handler. Men tydeligvis i dette tilfellet har dette blitt spist opp, og mer enn det. Børsen har et system for å beregne sikkerhet. Hver gang han handler må det være en viss prosentandel sikkerhet. Det er slik børsene sikrer seg mot risiko.

— Har børsen overvåkning av hver enkelt kunde? Burde de hatt et bedre system? Det er børsen som må svare, sier Fleten.

5) Hvilke konsekvenser får dette for oss vanlig dødelige?

— I det store og det hele vil jeg tro at det ikke er så stort at det vil få voldsomme, langsiktige konsekvenser. Det skal ikke ha noe å si for vanlige strømforbrukere, sier professoren.

Børsen har en avtale med kraftprodusentene og strømselskapene om å bidra i krigskassa. Det er de som må spytte i for å fylle den opp igjen. Fortum, en kraftgigant som er halvparten eid av den finske stat, må bidra med 200 millioner.

  • Saken er oppdatert 17.09.18 for å tydeliggjøre forskjellen på handel med kraftkontrakter og spekulering i kraftpriser.