Flere asylsøkere kommer til Norge uten identitetsdokumenter som kan bekrefte navn, alder eller nasjonalitet. Noen fremlegger dokumenter som ikke tilfredsstiller norske krav, mens andre ikke vet hvor gamle de er. Myndighetenes «alderstesting» av unge asylsøkere har vært omstridt i en årrekke, både medisinsk og etisk. Denne uken har statens avslag på flere søknader om opphold vært tema i Oslo tingrett: Fem afghanere mener myndighetene har gitt dem feil alder. Selv om staten bestrider søksmålet fra de fem afghanerne, er det vitenskapelig enighet om at testen ikke har vært presis nok. I 2016 overtok Oslo universitetssykehus (OUS) det nasjonale ansvaret for testingen. De har måttet utvikle et helt nytt verktøy, fordi det heller ikke finnes pålitelige metoder internasjonalt:
- Den nye verktøyet ble lansert før sommeren og omtales som bedre, men gir fortsatt ingen definitiv fasit på hvor gamle asylsøkerne faktisk er
- Verktøyet baserer seg på et referansegrunnlag med data fra over 14 000 individer, men befolkningsgruppene som mange av de enslige, mindreårige asylsøkerne kommer fra er foreløpig lite representert
- Utlendingsdirektoratet har foreløpig benyttet verktøyet «i noen få enkeltsaker» - og nye retningslinjer er ennå ikke utarbeidet