Hurtigtester skulle være en viktig del av veien ut av pandemien. Men i noen kommuner var beredskapslagrene så godt som tomme – også før omikron.

I grunnlaget for regjeringens nye smitteverntiltak 7. desember, anbefalte Folkehelseinstituttet økt bruk av testing: «Rask identifisering av smittede er et viktig tiltak, og økt testing og jevnlig testing vil kunne erstatte andre og mer inngripende tiltak».

Men i et annet skriv samme dag, opplyste Helsedirektoratet: «Det er i dag knapphet på selvtester».

Samtidig påpekte direktoratet at selvtester er nødvendig for å unngå overbelastning av kommunenes testkapasitet og derfor avgjørende for håndteringen av pandemiens nåværende fase.

Knapphet på hurtigtester har vært en utfordring i enkelte kommuner siden august, noe som har ført til at testing i skoler og blant helsepersonell flere steder har vært vanskelig å gjennomføre. I noen kommuner har forbruket vært så stort at det heller ikke har vært mulig å ha ekstra selvtester i beredskap.

Forbruket av hurtigtester er nå enormt i Norge – over 1,2 millioner i uka ifølge Helsedirektoratets beregninger. Dels av folk som kjøper egne på apotek, og dels gjennom det kommunale TISK-apparatet (testing, isolasjon, smittesporing og karantene). I starten av januar regner myndighetene med at det vil være behov for mer enn 3,2 millioner tester ukentlig.

Etterhvert som den raske spredningen av omikron er blitt allment kjent, har også apotekene meldt om ustabile internasjonale leveranser.

I ferd med å gå tomme

I perioder har det vært utfordrende å få tak i hurtigtester både i Vestland fylke og i Møre og Romsdal, allerede før omikron. I midten av november meldte kommunene i Vestland at de «snart har tomme lager».

«Vi har hatt nokre tilfelle der vi raskt har måtta finne løysingar for å kunne omfordele testar. Det kan vere nokså krevjande å få det til, sidan det er til dels lange og kronglete transportvegar mellom aktuelle kommunar», skrev Haavard Stensvand, fylkesberedskapssjef i Statsforvalteren i Vestland den 16. november.

Stensvand skriver i et senere svar at de trenger en konkret avklaring på når kommunene som har bestilt nye tester kan regne med å få forsyninger. Til Filter Nyheter forklarer han at utfordringen tilbake i november handlet om at det var en usikkerhet knyttet til om kommuner som hadde bestilt hurtigtester, ville få det.

Den 30. november, fire dager etter at WHO slo alarm om omikron, skrev også Statsforvalteren i Møre og Romsdal et brev til Helsedirektoratet om at de hadde «et stort behov for å vite når og hvor mange tester de skulle få». Dette fordi de hadde et høyt smittetrykk og «ikke tester nok til å teste jevnlig i skoler. Heller ikke til å få tester til å kunne innføre koronapass ved behov», står det i en e-post Filter Nyheter har fått innsyn i.

I Ålesund hadde de omtrent 7000 tester på lager den 8. desember, i en periode med høye smittetall: «Vi sitter nå å vurderer om vi skal stanse utleveringen av hurtigtester for å ha tester i beredskap til kritiske situasjoner, eller om vi skal fortsette å dele ut til vi eventuelt går tom», skrev en saksbehandler i Ålesund kommune til den regionale Statsforvalteren.

Fakta: Distribusjon av hurtigtester
* Helsedirektoratet har sammen med FHI, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, planlagt å masseteste for å håndtere covid-19-smitteutbrudd.
* De anbefaler jevnlig testing av smitteutsatte grupper med selvtester for å unngå overbelastning av testkapasiteten i kommunene.
* Å kunne bruke antigen hurtigtest er også tatt inn i covid-19 forskriften som en mulighet for å kunne korte ned smittekarantene blant nærkontakter.
* CE-merkede selvtester sendes ut til kommunene fra et nasjonalt felleslager for videre å bli distribuert til personer som oppfyller gitte kriterier.
Kilde: Helsedirektoratet

Halverte lagrene før omikron

Allerede før omikron fikk fotfeste i Norge, var etterspørselen av hurtigtester i kommunene så stor at de nasjonale lagrene nesten ble halvert på en halv måned, viser tall fra Helsedirektoratet:

  • Beholdningen 12. november: 3 733 666 hurtigtester
  • Beholdningen 3. desember: 1 947 101 hurtigtester

Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør, opplyser til Filter Nyheter at lagerbeholdningen endres fra dag til dag. Mange tester har også blitt distribuert hjem til skoleelever den siste tiden, som et ledd i regelmessig selvtesting hjemme.

Leverer tester «så langt lageret rekker»

Dagen etter at omikron ble påvist i Norge varslet Helsedirektoratet at de ikke kan levere ut så mange tester som kommunene trenger fordi tilgangen på hurtigtester er mindre enn etterspørselen. Derfor er kommunene blitt bedt om å prioritere strengt hvem som skal få lov til å teste seg gratis.

De nye prioriteringene innebærer blant annet at gratis selvtester ikke skal gis til personer som ønsker å teste seg for sikkerhets skyld, for eksempel før man skal i et selskap eller på reise.

I et brev til landets statsforvaltere den 2. desember var direktoratet ærlige om at det i det siste «er meldt behov som overstiger det Helsedirektoratet har mulighet til å levere». Den 6. desember sendte de et nytt brev om at de ville sende ut hurtigtester til kommunene med lavest innrapportert lagerstatus fordelt på innbyggertall «så langt lageret rekker».

– Hvorfor hadde ikke Norge flere hurtigtester på lager?

– Hurtigtester koster mye penger og må derfor anskaffes i tråd med gjeldende anskaffelsesregler og etter forventet forbruk. Da smittetallene steg utover høsten, bestilte vi fortløpende flere millioner tester for å dekke behovet til smittesporing og til regelmessig testing i skoler med høyt smittepress, svarer Nakstad.

Nye nasjonale innstramminger

Nøyaktig én uke etter at omikron-varianten ble oppdaget i Norge, innførte regjeringen den 7. desember igjen strengere nasjonale smitteverntiltak. Innstrammingen var basert på Helsedirektoratets vurdering av behovet for nye tiltak, som var en del av regjeringens beslutningsgrunnlag.

Som utgangspunkt for tiltakene oppførte Helsedirektoratet blant annet at «begrenset tilgang på hurtig- og selvtester gjør at det er større behov for kontakts- og mobilitetsreduserende tiltak». Dette gjelder tiltak som rammer næringslivet, barn og unge og som forventes å ha store kostnader både for samfunnet og for enkeltpersoner.

Avviser mangel som begrunnelse

Nakstad avviser imidlertid at knapphet på hurtigtester var en del av årsaken for tiltakene og skriver i en e-post til Filter Nyheter at «det aldri har vært en del av begrunnelsen».

– Dette ble vurdert ut fra et fremtidig scenario med risiko for kraftig økning av smitte og etterspørsel etter hurtigtester i hele Europa, ikke fordi det var mangel på hurtigtester i Norge på dette tidspunktet, skriver Nakstad.

Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør. (Foto: Finn Oluf Nyquist, Helsedirektoratet)

Han påpeker at det ved inngangen av desember var rundt to millioner hurtigtester på det nasjonale forsyningslageret, i tillegg til tester ute i kommunene og skolene. Apotekene solgte i tillegg mer enn en halv million hurtigtester hver uke i samme periode.

– Selv om det ikke var mangel på hurtigtester, tilsa potensialet i situasjonen at det i fremtiden kunne bli begrenset tilgang på hurtig- og selvtester i markedet. Dette ble meg bekjent ikke vektlagt som en begrunnelse for de tiltakene som ble iverksatt av regjeringen, det var den økende belastningen på helsetjenesten og den nye virusvarianten omikron som underbygget behovet for de nye tiltakene, skriver Nakstad.

Tidoblet innkjøp av selvtester

Filter Nyheter har fått tilgang til Helsedirektoratets beregnede innkjøp inn mot nyåret. Tallene viser at det antatte behovet øker kraftig.

Fra å få en leveranse på én million selvtester den første uka i desember, har Helsedirektoratet bestilt inn 11 millioner selvtester i uke 3.

Planlagte leveranser av totalt 32 700 600 selvtester:
Uke 48: 1 204 880
Uke 49:
Uke 50: 1 602 940
Uke 51: 1 858 060
Uke 52: 2 456 160
Uke 1: 3 935 160
Uke 2: 10 643 400
Uke 3: 11 000 000
Kilde: Helsedirektoratet

Innførte regler for å teste seg ut av karantene

Behovet for hurtigtester vil være stort i tiden framover. I regjeringens gjeldende regler og råd for smittekarantene og isolasjon legger de til rette for at dem som bor sammen med en smittet og tilsvarende nære kan teste seg daglig med antigen hurtigtest for å slippe karantene – så fremt de har fått siste oppfriskningsdose eller hatt covid-19 infeksjon de siste tre månedene.

Også fullvaksinerte med en samfunnskritisk jobb kan slippe karantene i arbeidstiden med en negativ hurtigtest før de starter arbeidsdagen.

Tok ikke høyde for «en variant med så stor smittsomhet»

I spørsmålsrunden på pressekonferansen den 7. desember, der de strenge, nasjonale tiltakene ble lagt fram, erkjente helsedirektør Bjørn Guldvog at det er «grunn til å drøfte» hvordan direktoratet har rigget seg med tanke på tester.

– Vi har planlagt for de scenarioene som vi har sett foran oss, som har vært naturligvis større utfordringer med delta-smitte. Men vi har ikke fullt og helt tatt høyde for, når vi har anskaffet tester, at vi får inn en variant med så stor smittsomhet som omikron, svarte helsedirektøren på VGs spørsmål.

Guldvog påpekte at dette vil bli en del av evalueringen som korona-kommisjonen «helt sikkert kommer til å se på».

– Dette gjør at vi i de kommende ukene kommer til å kjenne litt på at vi må prioritere riktig hvordan vi skal bruke tester, samtidig vil jeg si at vi har en veldig god testkapasitet i Norge, sa Guldvog videre.

Helsedirektør Bjørn Guldvog på pressekonferanse den 7. desember. (Foto: Skjermdump fra VG).

Nakstad: – Vi tok høyde for det

Nakstad avviser på sin side at de ikke hadde tatt høyde for en potensielt mer smittsom variant – også før omikron ble oppdaget.

– Vi tok høyde for det, men måtte samtidig forsikre oss om at antigentestene vi bestilte for bruk gjennom vinteren ville fungere på nye virusvarianter. Få dager etter at omikronvarianten ble påvist i Sør-Afrika, fikk vi avklart at de antigen hurtigtestene som er på markedet har god sensitivitet og spesifisitet også for den nye varianten, skriver han.

Omikron som ukjent faktor

Etter at omikron ble påvist i Norge, er flere kommuner bekymret for at hurtigtest-lagrene vil minke med en enda mer smittsom virusvariant.

– Vi ser at lageret begynner å minke og har varslet at vi har behov for mer. Vi er fremdeles den nest rødeste kommunen i Nordland. Det å ha tilgang på hurtigtester er særdeles viktig, spesielt når vi snart går inn i en sesong hvor vi får inn fiskere. Næringa er bekymret for å få smitte inn i bedriftene som gjør at hele produksjonen blir satt i fare, sier Remi Solberg (Ap), ordfører for Vestvågøy kommune, på telefon til Filter Nyheter.

Oslos helsebyråd Robert Steen sa til VG forrige uke at han håper de nasjonale helsemyndighetene ville kjøpe inn 2-3 millioner flere hurtigtester til Oslo, i tillegg til det som allerede er planlagt, fordi han frykter presset på teststasjonene kan bli for stort. Han tror testkapasiteten kan øke med 50 prosent i en situasjon med stor spredning av omikron.

Ifølge fylkesberedskapssjefen i Vestland, Haavard Stensvand, er det fortsatt en knapphet på hurtigtester og risiko for at kommunene i en periode vil oppleve en mangel.

– Det overordnede bildet er at det nasjonalt er en mangel. Det betyr også at kommuner, spesielt Bergen som har et høyt forbruk, tester masse – som de skal gjøre. Jeg er bekymret for om de vil få nok hurtigtester. Det er en del kommuner som har måttet gå inn og omfordele fra kommune til kommune, sier Stensvand til Filter Nyheter.

Haavard Stensvand, fylkesberedskapssjef i Statsforvalteren i Vestland

Stensvand sier de er minst like spente som alle andre på omikron-viruset, som er den usikre faktoren oppi det hele. Nå kan de ikke gjøre noe annet enn å anta hva etterspørselen vil bli, men han krysser fingrene for at behovet ikke eksploderer.

– Om omikron går til himmels, samtidig som leveranser av hurtigtester ikke stiger tilsvarende, kan vi tenke at det blir problematisk. Det utløser igjen behovet for mer PCR-testing og da er det et spørsmål om hvor mye kapasitet laboratoriene har for å analysere og få det gjennom systemene. Det er en sammensatt problemstilling. Kommunene sier de er presset på alle mulige slags tjenester, sier han.

Mangler beredskapslager

Mangel på hurtigtester er fortsatt en utfordring i Møre og Romsdal, men situasjonen ser lysere ut enn den gjorde tidligere, ifølge Vegard Ansok, assisterende fylkeslege i Statsforvalteren Møre og Romsdal.

I starten av desember tok han kontakt med Helsedirektoratet om at flere av kommunene i Møre og Romsdal etterspør hurtigtester.

– Jeg har ikke hørt at det har blitt tomt, men jeg tror ingen forutså hvor etterspurt testene skulle bli. Vi opplever at Helsedirektoratet har vært bekymret over forsinkelsene, og at de anskaffer det så fort de kan, men slik det er nå kan vi ikke ha noe lager. I utgangspunktet må vi få ut de testene vi har, forteller Ansok til Filter Nyheter. 

Vegard Ansok, assisterende fylkeslege i Statsforvalteren Møre og Romsdal.

Fylkeslegen sier videre at det er en ubehagelig situasjon når de ikke har sikkerhet for at de lovede leveransene kommer:

– Men skissert at vi skulle få 10 millioner innen desember, så bør det dekke det behovet vi har per nå. Det er lovnader om veldig mye, så vi håper det kommer fort.

Ikke mulig med lokal omfordeling

Når hurtigtestene kommer til Norge legges de på et nasjonalt forsyningslager. Derfra distribueres de videre til 40-50 knutepunkter med temperert transport, siden de ikke tåler frost, og videre til de enkelte kommunene.

Statsforvalteren samordner og bidrar til lokal omfordeling av tester.

Flere ganger under pandemien har Statsforvalteren i Møre og Romsdal måttet benytte ressursene i omkringliggende kommuner dersom det var tomt for tester et sted. Men i deler av november og så langt inn i desember så de at lokal omfordeling i praksis ikke var gjennomførbart på grunn av høy smitteaktivitet i de fleste av de nærliggende kommunene. Ønsket deres er derfor at hver kommune skal ha nok hurtigtester til sin egen beredskap. 

– Når vi ser at én kommune får utbrudd, går det utrolig fort unna. De mindre kommunene får ikke et volum som dekker å teste med høyt nivå lenge. Vi har også hatt bykommuner med høyt smittepress over tid der det var grunnlag for stor testaktivitet. De var bekymret for at det de fikk tildelt ikke skulle strekke til, sier Ansok.

Situasjonen har imidlertid bedret seg i løpet av forrige uke, da Ålesund fikk 50 000 ekstra tester direkte fra et nasjonalt lager. 

– Det er det de trenger og de er villige til å dele med naboer som er i nød. Det er vi veldig glade for, forteller fylkeslegen.

Tomt i apotekene

Ute i de private apotekene er det også knapphet på hurtigtester. Hovedlagrene har i perioder i desember vært tomme som følge av økt internasjonal etterspørsel. Apotek-kjedene bestiller fra selvstendige leverandører på markedet, uavhengig av statlige innkjøp, men det er i stor grad de samme produsentene.

– Apotekene får løpende inn nye hurtigtester, men det er litt sånn at de ikke tør å si hvor mye før det har passert grensen og er i Norge. Det er ikke alltid man får levert det man har bestilt, fordi etterspørselen i verdensmarkedet er stor og det er varierende hva man får. Inntrykket er at det kommer store leveranser før jul og løpende framover, men det har absolutt vært vanskelig å få tak i, sier Jostein Soldal, kommunikasjonssjef i Apotekforeningen.

Soldal forteller at noen apotek har måtte kvotere antallet hurtigtester til kundene, fordi den store etterspørselen delvis var drevet av mye sosial aktivitet før de nye tiltakene ble satt inn.

– Alle apotekkjedene melder i dag at det er større leveranser på vei ut til apotekene nå, så det fylles opp igjen. Men enkeltapotek vil nok fortsatt gå tomme lokalt, før de får etterfylt igjen, utdyper han.

På spørsmål til Nakstad om det har vært problemer med forsyning av hurtigtester internasjonalt, svarer han:

– Det er foreløpig mulig å få tak i hurtigtester, men selvsagt usikkert hvor mye etterspørselen vil øke i lys av omikron-bølgen som forventes å ramme mange land. Derfor har vi gått til anskaffelse av et stort antall tester som vil være tilstrekkelig gjennom vintersesongen. I beregningene våre har vi tatt høyde for et totalforbruk på inntil 60 millioner antigen hurtigtester i Norge fra begynnelsen av desember til utgangen av mars måned.

Flere apotek i Oslo er fortsatt tomme for hurtigtester. (Foto: Marie Lytomt Norum)

Ulik praksis i kommunene

Tidligere fordelte Helsedirektoratet hurtigtestene til kommunene basert på den enkelte kommunes forbruk og innmeldte bestillinger.

– Nå har vi laget et nytt system som baserer seg på innrapportert lagerstatus sett opp mot innbyggertallet i kommunen, det vil si at kommuner med et relativt lite lager og høyt forbruk får tilsendte flest tester enn kommuner med store beredskapslagre, skriver Nakstad til Filter Nyheter.

I enkelte kommuner har det tidligere vært mulig å plukke med seg pakker med fem gratis hurtigtester. Den 7. desember innførte Helsedirektoratet imidlertid et unntak i regelverket for å gjøre det mulig for kommunene å dele opp fempakningene inntil enkeltpakninger med hurtigtester er tilgjengelige.

«Med tiltakende og økende smittepress har også behovet for testing økt. Det er i dag knapphet på selvtester, og utdeling av fempakninger til alle som har behov for og oppfyller kriteriene for å få en test vil medføre at kommunene går tom for selvtester til utdeling», skrev Helsedirektoratet.

Ansok i Statsforvalteren i Møre og Romsdal forteller at han har inntrykk av at forbruket av tester varierer en del mellom kommuner med tilsvarende størrelse og relativt likt smittetrykk. Dette kan på kort sikt føre til at noen kommuner forbruker tester mer enn strengt nødvendig, selv om han ikke kan se bort ifra at det utlignes over tid. 

Justerte ned TISK-systemet i september

Helsedirektoratet gjennomfører alle innkjøp av hurtigtester med bistand fra Sykehusinnkjøp HF og Helse Sør-Øst RHF. Nakstad opplyser at de er i tett dialog med Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre nok midler til anskaffelsene.

– Vi er ikke med i felles innkjøpsordninger på denne type forbruksmateriell slik som for vaksiner, der det er et etablert EU-samarbeid, skriver han.

På spørsmål til Helsedirektoratet om hvilken rolle tilgangen på hurtigtester hadde i myndighetenes plan for gjenåpningen i september, svarer Nakstad at regjeringen justerte ned det kommunale «TISK»-apparatet i sommer – etter smittevernfaglige anbefalinger:

– Kapasiteten til å ta prøver ute i kommunene og til å analysere PCR-tester på laboratoriene ble likevel opprettholdt med en kapasitet på 5 prosent av befolkningen i løpet av en uke med PCR-test. Samtidig anskaffet vi antigen hurtigtester for å ta ned belastningen på det kommunale TISK-apparatet, skriver Nakstad.


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.