Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom gikk på et dundrende tap i det såkalte klimasøksmålet mot oljeboring i Arktis. Søksmålet har versert i retten siden 2016, da Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten for å bryte Grunnlovens paragraf 112, «Miljøparagrafen», da regjeringen lyste ut letelisenser for olje og gass i helt nye havområder langt nord i Barentshavet utenfor Finnmark. Høyesterett frikjente staten på alle punkter:

• Høyesterett mener Grunnlovens paragraf 112 ikke gir en «generell rett» til å saksøke staten, men at den kan brukes i «grove» tilfeller.
• Letekonsesjonene er gyldige, konkluderer Høyesterett.
• Miljøorganisasjonene får ikke medhold i at letetillatelsene er et brudd på menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2 (retten til liv) og 8 (rett til privatliv og familieliv). Høyesterett mener letetillatelsene ikke utgjør noen «reell og umiddelbar» trussel for tap av liv.
• Flertallet i Høyesterett avviser at manglene og feilene som ble gjort i saksbehandlingen da havområdet ble åpnet, og senere da lisensene ble gitt, gjør lisensene ugyldige.
• Et mindretall på fire dommere mener imidlertid at mangel på utredning av klimakonsekvenser er så alvorlige at lisensene bør kjennes ugyldige, og konsekvensutredes på nytt.

Lander på «en mellomting»

Høyesterett støtter langt på vei regjeringens syn om at miljøparagrafen ikke kan brukes til å saksøke staten slik miljøorganisasjonene har gjort. Regjeringen mener grunnloven ikke gir noen rettigheter, mens Høyesterett mener loven tilhører en «mellomkategori»: Retten mener paragrafen kun kan brukes direkte for domstolene når det gjelder miljøproblemer som Stortinget ikke har tatt stilling til, eller hvis Stortinget på «grovt» vis ikke har gjort sin plikt til å sette in...