Da Høyre-leder Erna Solberg i dagens høring ble spurt om hun hadde måttet gå av på habilitetsskandalen hvis hun fortsatt var statsminister, svarte hun slik: – Det ville vært et spørsmål de partiene som sto bak statsministeren på det tidspunktet, måtte svart på. Det er et hypotetisk spørsmål, men man kunne måtte forholde seg til at det kunne vært vanskelig å være statsminister på det tidspunktet.

Carl. I Hagen (Frp) i kontrollkomiteen mener imidlertid at også dagens situasjon tilsier en avklaring fra Frp, KrF og Venstre om hvorvidt de har tillit til Solberg som statsministerkandidat. Det må skje før jul, mener Hagen. – Det er en umulig situasjon for Høyre og Erna Solberg om hun ikke støttes av de tre partiene i 2025, sier Hagen til NRK.

Andre nyhetspoenger fra dagens høring om habilitet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè:

• Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier hun ikke var gjennom noen vettingsamtale (bakgrunnsjekk) før hun tiltrådde, men at det uansett ikke var noen rutine for å ta opp ektefellers aksjer i slike samtaler. Hun kaller temaet en blindsone i politikken.
• Huitfeldt understreket sitt eget ansvar for situasjonen som til slutt kostet henne jobben (ektefellen eide aksjer som gjorde henne inhabil i enkelte saker), men rettet også lite tilslørt kritikk mot embetsverket:  – I og med at jeg velger å være selvkritisk, ville jeg kanskje også tenkt i konstitusjonell avdeling på SMK at man skulle gått inn i dette med stor ydmykhet.
• Tidligere kulturministert Anette Trettebergstuen gjentok i høringen at hun mener hun ikke ble advart mot venne-utnevnelsene hun ble felt for, og at Jonas Gahr Støre har gjort saken mer belastende for henne.

(Høringen pågår fortsatt og i kveld skal både Støre og Solberg forklare seg om regjeringsapparatets praksis i habilitetssaker, se direkte her.)

NEDRUSTNINGSAVTALE ER «HISTORIE»: USA og andre Nato-allierte land fordømmer Russlands endelige uttrekning fra nedrustningsavtalen om konvensjonelle styrker i Europa, en nøkkeltraktat som ble inngått under den kalde krigen. Nato svarte ved å signere et dokument med en «intensjon» om at de vil suspendere driften av traktaten «så lenge det er nødvendig». Suspensjonen skjer også etter at det har kommet mange vestlige klager på at Moskva ikke respekterer avtalens vilkår. «Russlands uttrekning er den siste i en lang serie med handlinger som systematisk undergraver euro-atlantisk sikkerhet», sa Nato i en uttalelse. De poengterte at en situasjon der allierte stater står ved traktaten, men ikke Russland, ikke er bærekraftig. 

CFE-avtalen («Avtale om konvensjonelle styrker i Europa») ble signert i 1990, ett år etter Berlinmurens fall, og ratifisert to år etter. Traktaten omfattet materiell innenfor stridsvogner, pansrede kampvogner, artilleriskyts, kampfly og kamphelikopter, og regnes å være den mest omfattende avtalen for å bidra til å destruere og redusere antall konvensjonelle våpen i Europa. (Den omfatter ikke atomvåpen, kjemiske og biologiske våpen.)

Da Russland trakk seg ut ved midnatt, uttalte Russlands utenriksdepartement at avtalen er «historie». Russland skylder også på USA for å undergrave sikkerheten etter den kalde krigen ved å styrke Natos militærallianse. Men avtalen har lenge vært upopulær i Russland da de ikke kunne videreutvikle Sovjetunionens konvensjonelle fordeler. Russland suspenderte sin deltagelse allerede i 2007 og trakk seg helt fra aktiv deltagelse i 2015. I mai signerte Russlands president Vladimir Putin en dekret der han fordømte pakten og Russland varslet i sommer at de vil trekke seg ut 7. november «uansett hva».

TEGN ET ABONNEMENT PÅ FILTER NYHETER. For bare 100,- i måneden får du både vår suite av smarte og aktuelle nyhetsbrev, og vårt månedlige papirmagasin i postkassa. Klikk her for å tegne deg!

ÅPEN FOR FLERE «TAKTISKE PAUSER»: Israels statsminister Benjamin Netanyahu åpnet mandag kveld for at landet kan gjennomføre såkalte «taktiske pauser» i det israelske forsvarets bakkeoperasjon mot Hamas. – Når det kommer til taktiske små pauser – en time her, en time der – har vi hatt dem før. Jeg antar at vi kommer til å sjekke forholdene for å gjøre det mulig for varer, humanitære varer å komme inn, eller for våre gisler, individuelle gisler, å dra, sa Netanyahu i et intervju med den amerikanske tv-kanalen ABC News i går. Han avviste igjen en generell våpenhvile. Uttalelsen kommer etter at opphold i angrepene var tema i en telefonsamtale med USAs president Joe Biden i går. I samme intervju sa Netanyahu at Israel ville ta over ansvaret for sikkerheten på Gaza-stripen i ubestemt tid etter at krigen var over.

I dag er det én måned siden Hamas’ grufulle terrorangrep der minst 1400 israelere ble drept og over 200 personer ble tatt til fange som gisler. I kjølvannet av terrorangrepet har Israel bombardert Gaza-stripen, med enorme sivile tap. Palestinske helsemyndigheter anslår at antallet drepte nå har passert 10 000, der rundt 4100 av dem skal være barn. (Dødstall er foreløpig ikke mulig å verifisere uavhengig). FNs generalsekretær António Guterres har gjentatte ganger krevd øyeblikkelig våpenhvile i en krig der han sier det begås klare brudd på folkeretten og der Gaza har blitt en «kirkegård for barn». FN-sjefen har også fordømt det han mener er en «kollektiv avstraffelse av det palestinske folk». 89 ansatte i FN-byrået for palestinske flyktninger, UNRWA, er så langt drept i Gaza, de fleste sammen med sine familier, og de siste fire ukene er flere journalister rapportert drept enn i noen annen konflikt de siste tretti årene.

Vi tar hatet på alvor

Klikk her for å bli abonnent

I åtte år har Filter Nyheter jobbet målrettet med å avdekke fremveksten av høyreekstreme, raseideologiske og muslimfiendtlige miljøer i Norge og verden.

Gjennom kritisk og gravende journalistikk har vi avslørt hvem nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen er – og hva de står for. Vi har omtalt hvordan Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22. juli-terroren er hyllet ved møter for «hvite nasjonalister» i Oslo. Vi har avslørt hvordan partiet Alliansen er blitt en arena for tenåringer og unge menn som omfavner jødehat og nazistiske manifester. Vi har overvåket grumset i norske kommentarfelt og lukkede Facebook-grupper, og dokumentert forbindelser mellom ulike aktører på politikkens ytre høyre-side i Norge og utlandet.

I 2023 og 2024 fortsetter vårt arbeid med å belyse og avsløre miljøer og aktører som deler rasisme, jødehat og muslimfiendtlighet. Det gjør vi fordi det er viktigere enn noensinne.

Fordi vi tar hatet på alvor. 

Klikk her for å bli abonnent