Filter Aktuelt

Det viktigste i dag

Pål Nordseth

AI

Kvandalen utenfor Narvik. Foto: AF Gruppen

Gigant-datasenter for kunstig intelligens til Narvik: Handler om sikkerhet og suverenitet, sier ekspert

Nord-Norge kan bli vertskap for det største datasenteret for kunstig intelligens utenfor USA og De forente arabiske emirater. Det skjer etter at Aker, i samarbeid med datasenterselskapet Nscale, har besluttet å bygge anlegget Stargate Norway i Kvandal, nord for Bjerkvik i Narvik.

Det skjer etter at det norske industriselskapet lenge har fundert på hvordan det kan utnytte den dårlige overføringskapasiteten på det norske strømnettet og de tilhørende lave prisene i Nord-Norge (ideer om å produsere grønt hydrogen og grønt stål er blant det som er forkastet fordi det inntil videre mangler marked for slike produkter). Kunde av datasenteret blir selveste OpenAI, skaperen av ChatGPT, og strømforbruket blir ifølge Harstad Tidende tre ganger så stort som Harstad by. 

Lokalt er Industri- og næringspartiet blant de lokale partiene som hever en kritisk røst. – Blir det vi som skal betale for kraftselskapenes overskudd, spør INP-representant Bjørn Kanstad i kommunestyret i Narvik til lokalavisa Fremover. På Stortinget tar Rødts Geir Jørgensen til orde for at den billige krafta i nord kunne vært brukt på industri «som er bedre for de samfunnsmessige målene vi har, og som vil gi større ringvirkninger, i stedet for at vi skal være en internasjonal frihavn for denne store digitale industrien, som ikke gir så veldig mange arbeidsplasser enn vi ellers kunne ha fått».

Klas Pettersen, påtroppende leder av teknologiforskningsselskapet SimulaMet, hyller imidlertid beslutningen og sier den handler om både sikkerhet og norsk suverenitet. – KI blir en grunnleggende infrastruktur som både samfunnet og det offentlige skal bygge sine tjenester på. Da må vi sørge for at det skjer i sikre systemer i Norge, sier han til NRK.

Trump-tollen

Oslo Børs. Foto: Pål Nordseth

Børsene faller – men Trump-tollen er ikke undergangen for norsk økonomi, sier ekspert 

Det er røde tall på verdens børser etter at Donald Trumps frist for å føye seg og inngå handelsavtaler med USA løp ut. Samtidig kunngjorde Det hvite hus hvilke såkalte «gjengjeldelsestollsatser» som vil pålegges importvarer – angivelig fra og med neste fredag.

Dagen startet med børsfall i Asia, og ved stengetid på våre breddegrader hadde hovedindeksen på Oslo Børs falt med 1,22 prosent, mens den europeiske STOXX 600-indeksen endte ned 1,8 prosent. I USA bidro svake arbeidsmarkeds­tall til brå kursfall kort tid etter åpning.

Likevel ventes det ingen dramatisk effekt på norsk økonomi, selv om fisk og olje nå blir 15 prosent dyrere for amerikanske forbrukere. Ifølge SpareBank 1-økonom Harald Magnus Andreassen, sitert i E24, er vekstprognosene for verdensøkonomien nedjustert – men bare moderat. Økt konkurranse om markedsandeler utenfor USA kan dempe prisveksten, og en eskalerende handelskonflikt kan i seg selv bli et insentiv for rentekutt.

I frykt for høye tollsatser inngikk EU forrige uke det som omtales som en «historisk» handelsavtale med USA. Unionen forplikter seg til enorme energikjøp – uten å ha fått noe konkret tilbake. Om dette kan kalles et strategisk samarbeid eller en kostbar underkastelse, er temaet i dagens utgave av vårt energinyhetsbrev Filter KALDDUSJ. Du finner det i innboksen, i Filter-appen eller på web her.

Ukraina

Fra demonstrasjonene i Kyiv 23. juli 2025. Foto: Sasha Gulich (CC BY-SA 4.0)

Omstridt korrupsjonslov omgjort – dette skjedde da demonstranter plutselig snudde seg mot Zelenskyj

I sommer tok demonstranter til gatene i flere ukrainske byer – blant dem Kyiv, Kharkiv, Odessa og Lviv – for å protestere mot president Volodymyr Zelenskyj. Bakgrunnen var et kontroversielt vedtak som ga regjeringen økt kontroll over Ukrainas antikorrupsjonsorganer, institusjoner som i utgangspunktet skal være uavhengige.

Torsdag snudde Zelenskyj og la fram et nytt lovforslag som tilsynelatende gjenoppretter den uavhengige statusen til disse organene. Forslaget ble vedtatt i parlamentet i går – men først etter flere dager med de største folkelige protestene i Ukraina siden Russlands fullskala invasjon for over tre år siden, og etter kraftige reaksjoner fra EU og andre vestlige alliansepartnere Ukraina er avhengig av.

Det er grunn til å frykte at saken har påført både Zelenskyjs politiske troverdighet og Ukrainas demokratiske omdømme betydelig skade. For hvordan kunne dette i det hele tatt skje? Vår Ukraina-ekspert John Færseth forklarer i en fersk analyse du kan lese her.

Ellers i Norge og verden

Vitner ved Beit Lahiya i Gaza hevder israelske soldater har begynt å bruke lyddempede våpen når de skyter mot palestinere som søker seg mot utdeling av nødhjelp. Det skjer samme dag som USAs spesialutsending Steve Witkoff og ambassadør Mike Huckabee besøkte Gaza i flere timer for å se hvordan matutdelingen fungerer ved et senter drevet av den kontroversielle organisasjonen GHF. Al Jazeera

Opposisjonsledere i El Salvador sier landets demokrati i praksis er avgått ved døden, etter at president Nayib Bukele har fått fjernet begrensningene på hvor mange ganger han kan gjenvelges. The Guardian

«Kommando Angry Birds» er kanskje ikke det beste navnet å velge seg dersom du vil bli tatt på alvor, men en tysk venstreradikal gruppe klarer det likevel, ved å ta ansvar for sabotasje som nylig ble utført på en viktig jernbanestrekning nær Düsseldorf lufthavn. Angrepet begrunnes med miljøødeleggelsene som det «industrielle systemet» forårsaker. Taz

Årets juli måned ble den tredje varmeste som noensinne er registrert i Norge. Været var i snitt 2,8 grader over normalen. VG