Søndag 9. september skal svenskene velge medlemmer til både kommunestyrer, landsting og Riksdagen. Et snitt av åtte meningsmålinger i august, viser at den svenske velgermassen mildt sagt er i bevegelse:

  • Dårligst noensinne? Statsminister Stefan Löfven og Socialdemokraterna (S) går mot sitt verste valgresultat noensinne med en oppslutning på 24,2 prosent. Partiet har ligget over 30 prosent-tallet siden 1914.
  • Kraftig tilbakegang: Liberalkonservative Moderaterna (M) og partileder Ulf Kristersson er nede på 18,4 prosent oppslutning. Dersom dette slår til, har ikke partiet gjort det dårligere siden 2002, da de bare fikk 15,2 prosent av stemmene. Resultatet av snittet på meningsmålingene i august er også fem prosentpoeng dårligere enn valgresultatet i 2014.
  • Enorm vekst: Nasjonalistiske og innvandringsfiendtlige Sverigedemokraterna (SD) og leder Jimmie Åkesson kan imidlertid juble. Partiet har en oppslutning på 20,2 prosent og er Sveriges nest største parti i snittet av målingene. Dersom dette slår til kan partiet se tilbake på enorm vekst i de siste tre riksdagsvalgene: Fra 2,9 prosent i 2006, 5,7 prosent i 2010 og 12,9 prosent i 2014 - til mer enn 50 prosent økning i år.

Men vil dette bety at Sverige går mot regjeringsskifte? Nei, fullt så enkelt er det ikke, skal vi tro statsviter Anders Sundell, som er universitetslektor ved Göteborgs universitet og skriver om valgforskning for Expressen.

- Sannsynligvis kommer vi til å ha tre partier som er nesten like store. SD kommer til å gå kraftig fram - det er ikke lenger overraskende om de blir Sveriges nest største parti. Men hva dette vil si for regjeringsmakten, er mildt sagt litt uklart, sier Sundell til Filter Nyheter.

Valgkampen har gått trått for Stefan Löfven, som likevel kan beholde makten. Socialdemokraterna/Flickr.com