Selskapet Norsk Hydro, der den norske stat eier 34 prosent, er i hardt vær etter antatte lekkasjer fra selskapets aluminaraffineri i den brasilianske delstaten Pará, som ligger ved munningen av Amazonas-elva nord i landet.

– Det som var viktig for meg var å se dette. Lokalbefolkningen lider under vanskelige forhold. Her er det barn og voksne som bor og de er redde og det tar vi på alvor.

Det sa konsernsjef Svein Richard Brandtzæg etter å ha «kastet seg på flyet fra Norge for selv å ta kontroll over krisen» ifølge Dagens Næringsliv tidligere denne uken.

– Som om kaustisk soda fløt i elvene

Alunorte-raffineriet er verdens største og består blant annet av to store deponier for såkalt rødslam, et avfallsprodukt i raffineringen av bauksitt til alumina, som er råmateriale til bruk i aluminiumsproduksjon. Fra deponiene blir væskeinnholdet i rødslammet redusert, før renset vann slippes ut i lokale elver.

Den 16. februar førte imidlertid store nedbørsmengder til flom og oversvømmelser i Barcarena-området der gigantanlegget Alunorte ligger. Lokalbefolkningen slo alarm da vannet hadde en rødlig farge.

Totalt skal rundt 400 familier ha fått drikkevannet sitt forurenset, ifølge det ideelle, men myndighetstilknyttede Evandro Chagas-instituttet, som tok prøver og påviste helseskadelige mineraler langt over grenseverdiene. Vannet hadde en pH-verdi på 10.

– Det var som om kaustisk soda fløt i elvene, sa Arivaldo Brandão, som leder en interesseorganisasjon for familier i Burajuba-landsbyen ved Alunorte-anlegget.

Hydro: Rødfargen skyldes jordsmonnet

Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg, som i helgen lot seg avbilde av Hydros egne kommunikasjonsfolk mens han inspiserte Alunorte-anlegget og møtte ansatte, kaller situasjonen «den mest alvorlige» han har opplevd i sin tid som toppleder.

Selskapet delte ut rent drikkevann og engasjerte egne hjelpearbeidere, «blant dem fire leger», skrev Dagens Næringsliv tirsdag.

– De opplysningene jeg får fra legene er at det ikke er fabrikken som er problemet. De opplyser at det er drikkevann og kloakkvann som ligger side om side, som er blitt blandet etter det kraftige regnet. Dessuten er det et stort søppelanlegg som ligger i nærheten hvor det ikke er noen sikring og som er en fare for drikkevannet, sa Brandtzæg på telefon til avisen.

Hydro har også pekt på at «store deler av Barcarena ikke er asfaltert» og at regnvannet derfor har fått en rødlig farge på grunn av jordsmonnet.

Store konsekvenser for driften ved anlegget

På direkte spørsmål fra Filter Nyheter om Hydro mener vannprøvene fra Evandro Chagas-instituttet er feilaktige eller om selskapet kun bestrider at funnene av tungmetaller kommer fra Alunorte-anlegget, svarer informasjonssjef Øyvind Breivik følgende:

– Vi bestrider ikke vannprøvene fra Evandro Chagas. Drikkevannet i området er ikke bra, og vi hjelper lokale myndigheter med å tilby rent drikkevann til befolkningen i de områdene som ligger nærmest anlegget vårt.

Den brasilianske delstatens direktorat for miljø og bærekraft, ett av flere myndighetsorganer som har inspisert området, har imidlertid påpekt at nivået av slam i dammene ved Hydros anlegg har vært for høyt, med mindre enn én meter opp til kanten.

I forrige uke sendte Hydro ut en børsmelding om at de hadde ordnet opp i dette, men myndighetene er uenige og har gitt selskapet flere pålegg:

• de må halvere produksjonen ved hele Alunorte-anlegget, der det i fjor ble produsert 6,4 millioner tonn alumina til en verdi av 18,5 milliarder kroner
• de må stanse bruken av det nyeste rødslam-deponiet og få en ny godkjennelse før det kan gjenåpnes (Hydro gikk til retten for å få gjenåpnet dette tidligere denne uka, men kravet ble avvist)
• og Hydro må betale cirka 50 millioner kroner i bøter og ilegges ytterligere dagbøter dersom krav fra myndighetene ikke blir innfridd

Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg hastet da også videre fra Alunorte-anlegget til møter med brasilianske myndigheter i hovedstaden Brasilia, etter at Hydro hadde varslet kunder om at de ikke kunne forvente fulle leveranser fra Alunorte.

«Har ikke råd til å kjøpe mineralvann hver dag»

Det er snart to uker siden Evandro Chagas-instituttet påviste både bly, aluminium, natrium og andre tungmetaller langt over grenseverdiene i vannet, samtidig som de slo fast at dette utgjorde en helserisiko for innbyggerne i tre boligområder rundt anlegget.

Læreren Judite Lemons, som bor i Burajuba, sier til en lokalavis at befolkningen over tid har levd med smerter i magen, magekatarr og hudproblemer på grunn av vannet. «Vi har ikke råd til å kjøpe mineralvann hver dag», uttaler hun.

Det delstatlige direktoratet for miljø og bærekraft har igangsatt nye undersøkelser og varslet overvåkning av Hydros anlegg, samtidig som Hydro har meldt at de vil finansiere en uavhengig undersøkelse «fra et internasjonalt anerkjent miljøkonsulent-selskap» for å komme til bunns i lekkasje-anklagene.

Filter Nyheter har vært i kontakt med Greenpeace i Brasil, som ennå ikke har vært i området rundt Alunorte-anlegget for å gjøre egne undersøkelser, men som likevel har utformet et notat om saken:

– Lekkasjen av giftig avfall fra Hydros Alunorte-raffineri gjør det klart at selskapet har økt produksjonskapasiteten sin uten samtidig å øke kapasiteten for avløpsbehandling. Det er uakseptabelt at bedrifters profitt kommer før hensynet til menneskers helse og sikkerheten for både mennesker og miljø, skriver de i notatet som Filter Nyheter har fått tilsendt fra kommunikasjonssjef Camila Rossi.

Greenpeace i Brasil mener også det er «på høy tid at brasilianske myndigheter straffer de skyldige og at selskapet holdes ansvarlig for skader på miljøet og den berørte befolkningen», heter det videre i notatet.

– Ikke noe som indikerer utslipp, sier Hydro

Hydro, som har 35 000 ansatte i 40 land og på grunn av høye aluminiumspriser kunne presentere et forbedret milliardresultat for fjerde kvartal 2017 samme dag som regnet begynte å falle i Brasil, er forelagt notatet fra Greenpeace og svarer at «helse, miljø og sikkerhet er det absolutt viktigste vi jobber med i Hydro, uansett hvor i verden vi har produksjon».

– Hvilken kapasitet vi trenger for å håndtere avløpsvann i Alunorte avhenger ikke av hvor mye alumina vi produserer, men av hvor stort areal vi må samle regnvann fra. Samtidig som vi har økt arealene for deponering har vi også økt kapasiteten i renseanleggene våre, nettopp for å håndtere slike ekstreme regnfall som vi opplevde natt til 17. februar, sier Øyvind Breivik.

Han fastholder at det ikke finnes bevis for at det har vært lekkasjer fra Alunorte-anlegget.

– Det er ikke noe som indikerer at det har vært et utslipp fra deponiene våre hvor såkalt rødslam lagres. Det ble imidlertid oppdaget et gammelt dreneringsrør på et annet sted i fabrikken som har lekket overflatevann fra fabrikken – ikke deponiene – ut i naturen rundt. Røret var forseglet med betong, men forseglingen hadde slått sprekker, og da vannstanden økte på grunn av det kraftige regnværet kan det ha lekket litt ut, sier Breivik.

– Da dette ble oppdaget forseglet vi røret umiddelbart og leide inn et eksternt konsulentselskap, Enivron-Tec, som tok jord- og vannprøver i området frem til den nærmeste elven. Konklusjonen deres var at utslippet gjennom denne rørledningen ikke kan ha gitt negativ innvirkning på miljøet, fortsetter han.

Ble saksøkt av lokalbefolkningen etter lekkasjer i 2009

Dette er ikke første gang Norsk Hydro har problemer i Brasil. I 2009, da Hydro var minoritetsaksjonær i Alunorte-anlegget, ble selskapet saksøkt av lokalbefolkningen etter utslipp til elva Murucupi. Hydro vant 13 av 15 saker, ifølge NRK, men ble ilagt bøter på rundt 40 millioner norske kroner.

Bøtene er ennå ikke betalt, da avgjørelsen ble anket av Hydro. Etter lekkasjen for ni år siden ble både drenasjesystemet, overvåkningen av renseverket og anleggets beredskapsplaner oppdatert, skriver selskapet på sine hjemmesider.

Likevel har frivillige organisasjoner i en årrekke meldt om store problemer for befolkningen i nærheten av Barcarena-området, der flere aluminiumsbaserte industrier har virksomhet.

Organisasjoner melder om «spøkelsesbyer» rundt anlegget

Da representanter fra organisasjonen Fase (som blant annet jobber for sosial og økonomisk likhet), universitetet i delstaten Pará og Inesc (et institutt for sosioøkonomiske studier) besøkte området i 2015, meldte de tilbake om «spøkelsesbyer» der antall familier over tid er blitt kraftig redusert og der den gjenværende befolkningen er avhengig av vannforsyninger utenfra.

Beboerne hevder de blir syke av både vann og luft – og flere ligger stadig i konflikt med de internasjonale selskapene om hvem som har rettighetene til viktige landområder.

– Situasjonen for lokalbefolkningen i Barcarena er krevende, med grunnleggende infrastruktur som ikke fungerer, for eksempel mangel av kloakkrenseanlegg, og et drikkevann som har vært dårlig lenge. Som stor arbeidsgiver i regionen ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe på situasjonen, sier Øyvind Breivik i Hydro.

– For de nærliggende samfunnene Vila Nova, Burajuba og Bom Futoro, forplikter vi oss til å jobbe med lokale partnere og å investere i tilfredsstillende vannforsyning. Hydro forplikter seg videre til å arbeide med lokalsamfunn og myndigheter for å klargjøre kildene til vannforurensing og andre vannrelaterte spørsmål i Barcarena-regionen. Dette er en vanskelig situasjon som vi tar på største alvor, sier han videre.