«Det blir en spennende vår», sa leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og KrFs nestleder Olaug Bollestad da Stortinget skulle behandle en ny melding om hvordan norsk eggdonasjon, fosterdiagnostikk og surrogati skal reguleres i bioteknologiloven den 15. mai i år. Hun visste ikke da at det var høsten som skulle by på den virkelige rysaren i KrFs kamp for det ufødte liv. Onsdag ble debatten skrudd til ytterligere i Stortinget, med en flom av spørsmål fra opposisjonen til statsminister Erna Solberg. Nå er plutselig alle lommekjent med begreper som «paragraf 2c» og «tvillingabort». Eller? Her har du forklaringene på ett brett, inkludert en kort oppsummering av de politiske posisjonene:

Abortloven

• Hva er det? En lov som regulerer kvinners mulighet til å ta abort og gir dem rett til selvbestemt abort (i dag til 12. uke i svangerskapet)
• For (helheten): Frp, Venstre, Sp, Ap, SV, MDG, Rødt.
• Hovedargument for: Synet om at kvinner selv må kunne bestemme om de vil bære fram et barn. Dagens lov balanserer mange hensyn, både overfor kvinner, samfunn og fostre.
• Mot: KrF.
• Hovedargument mot: Synet om at menneskelivet starter ved befruktning, og at kvinnens rett til å velge om hun vil eller kan få barn ikke trumfer fosterets rett til å bli båret fram og født.

Jussen

En ny lov som åpnet for at vilkårene for abort også skulle gjelde sosiale hensyn ble innført i 1976, men selvbestemt abort ble ikke vedtatt i Stortinget før i 1978.  Loven har i dag i totalt 15 underparagrafer som tar for seg alt fra om, hvor, hvem, hvordan og når en abort kan gjennomføres, til bestemmelser om hvilken informasjon kvinnen skal få i forkant av aborten. Vil du lese hele, kan du gjøre det her.

P...