«Det blir en spennende vår», sa leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og KrFs nestleder Olaug Bollestad da Stortinget skulle behandle en ny melding om hvordan norsk eggdonasjon, fosterdiagnostikk og surrogati skal reguleres i bioteknologiloven den 15. mai i år.

Hun visste ikke da at det var høsten som skulle by på den virkelige rysaren i KrFs kamp for det ufødte liv. Onsdag ble debatten skrudd til ytterligere i Stortinget, med en flom av spørsmål fra opposisjonen til statsminister Erna Solberg.

Nå er plutselig alle lommekjent med begreper som «paragraf 2c» og «tvillingabort».

Eller? Her har du forklaringene på ett brett, inkludert en kort oppsummering av de politiske posisjonene:

Abortloven

  • Hva er det? En lov som regulerer kvinners mulighet til å ta abort og gir dem rett til selvbestemt abort (i dag til 12. uke i svangerskapet)
  • For (helheten): Frp, Venstre, Sp, Ap, SV, MDG, Rødt.
  • Hovedargument for: Synet om at kvinner selv må kunne bestemme om de vil bære fram et barn. Dagens lov balanserer mange hensyn, både overfor kvinner, samfunn og fostre.
  • Mot: KrF.
  • Hovedargument mot: Synet om at menneskelivet starter ved befruktning, og at kvinnens rett til å velge om hun vil eller kan få barn ikke trumfer fosterets rett til å bli båret fram og født.
Jussen

En ny lov som åpnet for at vilkårene for abort også skulle gjelde sosiale hensyn ble innført i 1976, men selvbestemt abort ble ikke vedtatt i Stortinget før i 1978.  Loven har i dag i totalt 15 underparagrafer som tar for seg alt fra om, hvor, hvem, hvordan og når en abort kan gjennomføres, til bestemmelser om hvilken informasjon kvinnen skal få i forkant av aborten. Vil du lese hele, kan du gjøre det her.

Politikken

Da Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakten ved stortingsvalget i 1977, fremmet de en ny lov om selvbestemt abort. (Etter at et slikt forslag hadde falt i 1975).  30. mai ble forslaget vedtatt med én stemmes overvekt.

Kristelig folkeparti er det eneste partiet på Stortinget som vil fjerne dagens abortlov, og erstatte den med en lov som gir fosteret fortrinnsrett fra unnfangelsen. I tilfeller der morens liv eller helse står i fare som en følge av svangerskapet, eller der svangerskapet er et resultat av et overgrep, er partiet åpen for abort. Dette skal avgjøres i samråd med kvinnens lege, ikke en nemnd.

Det er imidlertid ingen tvil om at et stort stortingsflertall fortsatt støtter hovedtrekkene i loven – og flere partier ønsker liberalisering.  Noen gløtter til Sverige, som har selvbestemt abort til og med uke 18 av svangerskapet. (SV vil utvide til uke 16, Rødt til uke 18). I Norge er 18 uker foreslått både av Fremskrittspartiets ungdom og AUF så sent som i 2018, mens lederen i Unge Venstre ønsker at grensen først settes ved 24 uker.

Tallene

Aborttallene har de siste årene vært historisk lave, ifølge Folkehelseinstituttet, og er fortsatt fallende. Nedgangen skyldes en markant nedgang i uønskede graviditeter blant kvinner under 25 år.

12 733 kvinner tok abort i fjor, noe som tilsvarer 10 av tusen kvinner mellom 15 og 49 år. Andelen aborter er størst blant kvinner i tjueårene og tidlig i tredveårene. Andelen er større i Nord-Norge, og lavest på nordvestlandet og i Aust-Agder.

95,7 prosent av abortene i Norge utføres tidlig, innen utgangen av 12. svangerskapsuke.

Abortnemnd

  • Hva er det? To leger i hver primærnemnd
  • Hva gjør den? Etter å ha hørt kvinnen tar den stilling til om kvinnens ønske om å ta abort etter uke 12 – såkalte senaborter – er i samsvar med abortloven.
  • Hva hvis nemnda sier nei? Kvinnene som får avslag i den første nemnda får automatisk abortbegjæringen sin videresendt til en klagenemnd med fem medlemmer (minst to leger og minst én jurist) som holder til ved Oslo Universitetssykehus på Ullevål.
  • Hva hvis klagenemnda sier nei? Da får kvinnen ikke ta abort i Norge.
Tallene

9 av 10 senaborter blir innvilget. I 2017 ble tre ønsker om senabort mellom uke 12 og 18 avslått av klagenemnda. Fire fikk avslag etter 20. uke ifølge Folkehelseinstituttet.

Paragraf 2c

  • Hva er det? En paragraf i abortloven som sørger for at kvinner kan få tillatelse til abort mer enn tre måneder ut i svangerskapet, hvis fosteret har en alvorlig sykdom.
  • For: Høyre, Venstre, Ap, Frp, SV, MDG, Rødt.
  • Hovedargument for: Kvinnen og familien er bedre i stand til å vite hva som er best for barnet og familien enn staten.
  • Mot: KrF.
  • Hovedargument mot: Loven tillater foreldre å velge bort fostre med syndromer og alvorlige sykdommer.
Jussen

Helt ordrett sier paragrafen at «etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Vurderingen gjøres av en nemnd (se over). Denne skal ta «hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon».

Kravene til grunn for innvilgelse av abort skal øke med svangerskapets lengde. Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

Politikken

Debatten om abortlovens paragraf 2c har i stor grad handlet om hvorvidt det er diskriminerende overfor personer med sykdommer eller syndromer som er alvorlige, men ikke akutt dødelige, at kvinnen får velge selv om hun skal føde fostre med slike misdannelser. Den misdannelsen som diskuteres aller mest er Downs syndrom.

Mens KrF og deler av Høyre argumenterer med at loven er diskriminerende overfor denne gruppen, er svaret fra venstresiden at kvinnen må velge, men at staten bør gjøre det lettere for kvinnen å beholde barn med misdannelser ved å styrke det offentlige støtteapparatet rundt familier med alvorlig syke barn.

For å lokke KrF til regjeringsforhandlinger sa Erna Solberg (H) at hun var villig til å forhandle om denne loven. Det har skapt politisk furore. Bak seg har Høyre en konfliktfylt aborthistorikk: I 2009 gikk partiet til valg på å fjerne paragraf 2c om rett til abort av syke fostre. En knallhard debatt fulgte, og året etter var forslaget borte fra Høyres valgprogram.

VG meldte, etter å ha snakket med kilder i Høyre, at partiet vurderer en endring av paragrafens ordlyd til at retten til abort etter uke 12 ikke lenger å gjelder ved «alvorlig sykdom» hos fosteret, men kun hvis fosteret ikke er «levedyktig». Leger gikk i etterkant av saken ut og sa at det er krevende for dem å vurdere hva «ikke levedyktig» skal innebære. Stor fare for død i magen? Ved eller rett etter fødsel? I løpet av barnets første leveår? Erna Solberg har ikke bekreftet saken.

Det er i det hele tatt veldig uklart hva endringen eventuelt vil bestå i. I Stortingets spørretime onsdag ble Solberg og flere andre statsråder kjørt på regjeringens holdning til paragrafen, men Solberg presiserte at hun svarte som partileder, ikke statsminister. På følgende spørsmål fra Ap-leder Jonas Gahr Støre svarte hun likevel på vegne av regjeringen:

Støre: Kan statsministeren avklare om en regjering ledet av henne vil foreslå lovendringer som fører til at kvinner som med dagens lovverk får innvilget abort, ikke vil få det?

Solberg: Denne regjeringen har ikke noe arbeid for å endre dagens abortlov. Kvinner skal fortsatt ta abort, hvis fosteret ikke er levedyktig.

 

Tallene

546 personer fikk abort senere enn tre måneder ut i svangerskapet i fjor. Det utgjør omtrent fire prosent av alle aborter.

303 av disse var begrunnet i paragraf 2c. Totalt 2086 fostre med alvorlige sykdommer ble født levende i fjor. 38 ble født døde ifølge Folkehelseinstituttets statistikk.

I fjor ble 56 fostre med påvist Downs syndrom abortert etter uke 12. 70 ble født levende. 4 stykker ble født døde.

Tvilllingabort

  • Hva er det? Muligheten til å ta bort ett eller flere foster i magen, mens et eller flere søsken blir igjen
  • For: Ap, Høyre, FrP, SV, MDG, Rødt og Venstre.
  • Hovedargument for: Det opprettholder kvinners rett til å bestemme selv, og blir uansett svært lite brukt.
  • Mot: KrF, Sp.
  • Hovedargument mot: Det er farlig for det gjenlevende fosteret, og det er etisk vanskelig å ta bort tvillingsøsken
Jussen

Norge er alene i Europa om å tillate abort av et eller flere friske tvillingfoster før 12. uke. Det er ikke en egen paragraf om dette i loven, men det er en praksis. Justisdepartementet fastslo at abortloven åpnet for selvbestemt fosterreduksjon, som det heter på fagspråket, i 2016.

Politikken

KrF og Senterpartiet er de partiene som er imot ordningen. Høyre stemte mot et forslag fra disse to partiene i Stortinget om å legge inn en presisering i abortloven om at fjerning av friskt tvillingfoster ikke tillates. Det var i januar 2017. Nå, 24. oktober, gikk statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie ut i den kristenkonservative avisen Dagen og sa at de personlig er imot tvillingabort. I spørretimen 22. mars 2017 var Solberg klar: Skal andre enn kvinnen selv si ja eller nei til om et tvillingfoster aborteres, så må hele dagens abortlov til stortingsbehandling, sa hun den gang.

Hvis muligheten fjernes må kvinner som er gravid med to eller flere friske søsken enten bære frem alle, eller avbryte hele svangerskapet.

Tallene

Siden Justisdepartementets avklaring i 2016 er 38 tvillingaborter utført i Norge.

Aftenposten har snakket med klinikksjef Kjell Å. Blix Salvesen ved St. Olavs i Trondheim, som utfører samtlige fosterreduksjoner i Norge. Ifølge Salvesen ble det utført 13 selvbestemte tvillingaborter i perioden 2016 til 2018, der fosteret ellers var friskt.