Kan en politiker opprette en annonse på Facebook, sende den ut til alle som har «likt» en politisk motstander og «informere» tilhengerne om at motstanderen har stemt for et politikk som strider totalt med det hen vanligvis står for? Kan en politiker skrive en post på Facebook der hen oppgir feil dato for et politisk valg, og sørge for at posten havner i feeden til alle som bor i et nabolag som er preget av lav inntekt? Dette er spørsmål som tilsvarer dem Mark Zuckerberg, Facebooks mektige sjef, ikke kunne svare entydig «nei» på da han ble grillet i den amerikanske Kongressen onsdag denne uka. Bakgrunnen er klargjøringen tidligere denne måneden av at Facebook verken selv vil faktasjekke politiske annonser, eller rette seg etter anmodninger om å fjerne annonser som beviselig inneholder faktafeil. Det skjer samtidig som den sosiale mediet setter av to millioner dollar til å bekjempe feilinformasjon i neste års amerikanske presidentvalgkamp. Pengene går blant annet til et prosjekt som skal øke bevisstheten om kildekritikk og til å utstyre vanlige brukeres oppdateringer med mer synlige merker for faktasjekk.

Trump fikk spre løgnvideo om Biden

Kongresshøringen, som i utgangspunktet dreide seg om Facebooks plan om å rulle ut sin egen valuta, Libra, kom til å handle mer generelt om selskapets forhold til samfunnet det opptrer i. «For at vi skal kunne ta beslutninger om Libra er vi nødt til å grave i din og Facebooks oppførsel i fortiden, med tanke på respekten for demokratiet», sa den demokratiske representanten Alexandra Ocasio-Cortez til Zuckerberg før hun begynte å stille spørsmål om blant annet reglene rundt politiske annonser (se hele utspørringen hennes her). Slike annonser har vær...