Oj, det eskalerte raskt. I løpet av én uke har lekkasjer fra en interngranskning i USAs etterretningsapparat – som involverer Donald Trump, Ukrainas president og en mystisk varsler – gått fra å være «bare» enda et eksempel på Trumps maktmisbruk, til å bli en sak som faktisk kan ende med riksrett. Spørsmålet er om man kan bevise at Trump har lagt press på et annet land med hele USAs tyngde bare for å sverte en rival i amerikansk politikk. En kjapp forklaring først: Riksrett er i USA sikkerhetsventilen som gjør at lovgiverne i Kongressen kan avsette presidenten hvis de mener han har misbrukt den utøvende makten sin grovt. (Politi/påtalemyndighet kan ikke straffeforfølge en sittende president). En slik sak trenger ikke dreie seg om et bestemt lovbrudd i strafferettslig forstand, og hele riksrettprosessen er politisk styrt.  På den ene siden er det opp til flertallet i Representantenes hus å definere hva som er terskelen for å starte den, men slik Kongressen er sammensatt i dag kan presidenten bare felles ved at minst 20 senatorer fra hans eget parti blir med på det. Så skarp som partiskillelinjen i amerikansk politikk har blitt, er det få som tror et slikt to tredels flertall i Senatet er mulig  – før saken blir så åpenbart grov at politikerne tror de kan tape valg på å være lojale mot Trump.

Nei, det er ikke riksrett – ennå

Det som skjedde tirsdag kveld, var at Nancy Pelosi – i praksis Demokratenes partileder mens presidentkandidatene kniver seg imellom – bekreftet at hun går inn for å starte en formell granskning med sikte på riksrett. Det skjedde etter at et skred av politikere i partiet de siste par dagene hadde kommet ned fra gjerdet og gitt klarsignal. Sånn så det ut: https://www.youtube.com/watch?v=1Q-pdDV_Fqk ...