21. september 2022: I St. Georgs-salen i Kreml foregår en seremoni med stor pomp og prakt. Fire ukrainske fylker — Kherson, Zaporizjzja, Donetsk og Luhansk — skal innlemmes i Russland.
Alle fylkene er delvis okkupert av russiske styrker. Offisielt har folkeavstemninger gitt over 80 prosent flertall for annekteringen. Få tror på dette resultatet. Likevel undertegner fire russisk-innsatte kollaboratør-ledere den formelle anneksjonsavtalen.
Bare sju måneder tidligere hadde Vladimir Putin anerkjent «folkerepublikkene» Donetsk og Luhansk som selvstendige stater – to dager før den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina. Invasjonen ble blant annet begrunnet med at befolkningen der måtte beskyttes mot et pågående «folkemord».
På dette tidspunktet hadde de to russiskkontrollerte opprørsrepublikkene (som bare kontrollerte rundt en tredjedel av fylkene Donetsk og Luhansk) ført krig mot myndighetene i Kyiv i nesten åtte år. Mens mange omtalte krigen som en ukrainsk borgerkrig, dreide det seg i realiteten om en russisk hybridinvasjon. Minst en femtedel av styrkene til Donetsk og Luhansk bestod av regulære, russiske soldater, og lederne fulgte instruksjoner fra Putins «politiske teknolog» Vladislav Surkov.
Livet i de to «folkerepublikkene» var både trist og farlig. Begge var tilnærmet lovløse diktaturer der vilkårlige arrestasjoner, drap og tortur var dagsorden. Økonomien var elendig på grunn av ødelagt infrastruktur og tap av eksportmarkeder. Aller verst var det for pensjonistene, som utgjorde nesten en tredjedel av befolkningen ettersom mange unge dro til Russland eller andre deler av Ukraina. Dette var langt fra det folk i Donbas håpet p...
Bli abonnent for å lese videre
Allerede abonnent? Logg inn med Vipps.
Test vårt digitalabonnement og få tilgang til alt innhold på Filter. De første 30 dagene er gratis! Les mer her eller klikk på knappen og bli abonnent i dag.
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring.
