21. september 2022: I St. Georgs-salen i Kreml foregår en seremoni med stor pomp og prakt. Fire ukrainske fylker — Kherson, Zaporizjzja, Donetsk og Luhansk — skal innlemmes i Russland.
Alle fylkene er delvis okkupert av russiske styrker. Offisielt har folkeavstemninger gitt over 80 prosent flertall for annekteringen. Få tror på dette resultatet. Likevel undertegner fire russisk-innsatte kollaboratør-ledere den formelle anneksjonsavtalen.
Bare sju måneder tidligere hadde Vladimir Putin anerkjent «folkerepublikkene» Donetsk og Luhansk som selvstendige stater – to dager før den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina. Invasjonen ble blant annet begrunnet med at befolkningen der måtte beskyttes mot et pågående «folkemord».
På dette tidspunktet hadde de to russiskkontrollerte opprørsrepublikkene (som bare kontrollerte rundt en tredjedel av fylkene Donetsk og Luhansk) ført krig mot myndighetene i Kyiv i nesten åtte år. Mens mange omtalte krigen som en ukrainsk borgerkrig, dreide det seg i realiteten om en russisk hybridinvasjon. Minst en femtedel av styrkene til Donetsk og Luhansk bestod av regulære, russiske soldater, og lederne fulgte instruksjoner fra Putins «politiske teknolog» Vladislav Surkov.
Livet i de to «folkerepublikkene» var både trist og farlig. Begge var tilnærmet lovløse diktaturer der vilkårlige arrestasjoner, drap og tortur var dagsorden. Økonomien var elendig på grunn av ødelagt infrastruktur og tap av ekspor...
