DA FULLSKALA-KRIGEN STARTET i Ukraina, publiserte svenske medier nyheter på russisk, slik at russerne til tross for sensuren kunne få vite sannheten om krigen. Det er vanskelig å tenke seg noe mer naivt. Det som foregår med Russlands innbyggere i dag, kan umulig forklares bare ved at propagandaen er total og det ikke eksisterer uavhengige nyhetsmedier.
Det er nok å ta en titt på den russiske diasporaen utenlands, i hele verden, der man har fri tilgang på informasjon og ikke risikerer å havne i fengsel for å ta stilling mot krigen. Like lidenskapelig som inne i Russland lyder det her fremmedfiendtlige og imperialistiske klisjeer, hurra-propagandistiske slagord, heltedyrkelse av drepte russiske soldater og støtte til krigen i Ukraina. I vår tid med all informasjonsteknologien og med grenser som fremdeles er åpne, er total sensur umulig. Like umulig som det er å få sannheten fram til dem som ikke ønsker å få kjennskap til den.
Folk tror på det de ønsker å tro på. Uansett hvor massiv propagandaen blir, er det på en eller annen måte likevel fullstendig frivillig om man lar seg hjernevaske. Den statlige propagandaen har som sin oppgave bare å flette sammen de manipulerende teknologiene, de nasjonale stereotypiene og det samfunnet selv etterspør, til en helhet.
Tilbake til SSSR
Dette sosial-psykologiske fenomenet – sovjet-nostalgi – er ikke noe som dukket opp under Putin, slik man kan ha inntrykk av i dag. Og heller ikke i 1991 like etter at Sovjetunionen var blitt oppløst og samfunnet, oppglødd og inspirert av endringene, var fylt av håp og planer for framtiden. Men akk, de brast så fort.
Bli abonnent for å lese videre
Allerede abonnent? Logg inn med Vipps.
Test vårt digitalabonnement og få tilgang til alt innhold på Filter. De første 30 dagene er gratis! Les mer her eller klikk på knappen og bli abonnent i dag.
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring.
