Palestina-konferansen i FN
– Et løft mot palestinsk stat
«Et skikkelig godt løft på vei mot en palestinsk stat», med et budskap om at Israel ikke kan ha «vetorett» om hva som skal skje med Palestina. Slik omtaler utenriksminister Espen Barth Eide den to dager lange FN-konferansen om en tostatsløsning for Israel og Palestina, som nå er avsluttet i New York. Der varslet Storbritannias utenriksminister David Lammy i går (til et «historisk sus gjennom salen», ifølge Eide) at landet vil anerkjenne den palestinske staten når FNs generalforsamling starter 9. september, med mindre Israel tar substansielle skritt i retning av en varig fred på Gaza innen den tid.
Om flere ord fra en talestol mange tusen kilometer unna drapene på barn og sivile i Gaza kan virke som nok et slag i luften, for å parafrasere Harald Stanghelle, utgjør kunngjøringen like fullt en substansiell endring i den britiske utenrikspolitikken. Den har som hovedmål å styrke moderate krefter på begge sider av konflikten, og forhåpentlig gjenopplive håpet om at en fredelig sameksistens mellom palestinere og israelere er mulig, skriver BBCs Jerusalem-baserte utenriksredaktør Jeremy Bowen i en kommentar i dag, som trekker linjene tilbake til den famøse Oslo-prosessen for 30 år siden: «The window for peace through the two-state solution appeared to be locked shut after the collapse of the peace process that started with real hope in the 1990s. Britain’s decision to recognise Palestine is a diplomatic crowbar to try to reopen it».
I forrige uke kom Frankrike med en liknende erklæring, og i natt undertegnet en rekke land – deriblant Australia, Portugal, Canada og Finland – en erklæring der de åpner for å føye seg til. (For ordens skyld: Norge anerkjente Palestina som stat allerede i mai i fjor). – Det er viktig at standpunktet sprer seg, det er fint å se. Det er en viktig bevegelse, og jeg håper at USA og Israel ser dette. De blir alene i verden når alle andre tar et tydelig standpunkt, sier Barth Eide, ifølge Aftenposten/NTB.
The Guardians reporter Daniel Boffey er ikke like optimistisk, og bruker anledningen til å liste opp alle gangene britenes forsøk på å intervenere i Israel-Palestina-konflikten har mislyktes. Samtidig har sykehusene i Gaza registrert det 154. dødsfallet som følge av underernæring etter at Israel strupet nødhjelpen til befolkningen i vår, og det totale antallet drepte i Gaza-krigen siden oktober 2023 passerte denne uka 60 000. EUs varslede utkastelse av Israel fra deler av forskningssamarbeidet Horizon Europe er for øvrig blokkert av Tyskland og Italia.
Jordskjelvet i Stillehavet
Skrekkscenario ser ut til å være unngått
Tsunamibølger, utløst av det svært kraftige jordskjelvet i Stillehavet nær den russiske Kamsjatka-halvøya i natt, har nådd vestkysten av USA. Det er foreløpig ingen meldinger om personskader eller alvorlige ødeleggelser. På Hawaii og i Japan – områder som ligger langt nærmere episenteret – er tsunamivarslene nå nedgradert eller fjernet helt. På Kamsjatka er det heller ikke ventet flere kjempebølger, etter at en havn og et fiskemottak ble oversvømmet, og byen Severo-Kurilsk evakuert tidligere i dag. Evakueringsordre er fortsatt i kraft i land så langt unna som Colombia og New Zealand, skriver BBC News. I Chile er farevarselet oppgradert. – Det verste er nok over med tanke på tsunami. Samtidig skal vi ikke avskrive faren helt, sier forskningssjef Volker Oye ved NORSAR til Radio Haugaland/NTB.
Jordskjelvet, som er blant de kraftigste noensinne registrert, har fått følge av et utbrudd i den høyeste aktive vulkanen på Eurasia-kontinentet, Kljutsjevskaja Sopka – det har imidlertid skjedde en rekke ganger de siste årene, skriver The Guardian. I Shanghai i Kina er hundretusener evakuert fra sine hjem på grunn av en tropisk storm som ikke har sammenheng med nattas jordskjelv i Stillehavet, melder Reuters.
Ellers i Norge og verden
Sylvi Listhaug stiller til valgkampduell mot Jonas Gahr Støre på Carls i Oslo i kveld, men nekter plent å avklare om hun har som ambisjon å overta jobben hans. Selv ikke når journalister vrir av seg hele tolv varianter av spørsmålet «vil du bli statsminister». VG
I misnøye med forhandlingene med India om handlelsvilkår varsler USAs president Donald Trump 25 prosent toll på indiske varer. I Europa slår Trump-tollen inn på den økonomiske veksten, som endte på magre 0,1 prosent i eurosonen det siste kvartalet. Særlig trekker den tyske bilindustrien, hvis produkter nå er avgiftsbelagt med 25 prosent i USA, nedover. Den amerikanske økonomien vokste i samme periode med 3 prosent. The New York Times/The Washington Post
