Flybase i Irak med norske soldater angrepet med drone

Telemarksbataljonen markerer Forsvarets minnedag 2023 på flybasen Ain-al-Asad i Irak i starten av november. Foto: Forsvaret

Militærbasen Ain al-Asad vest i Irak, der rundt 30 norske soldater har vært utstasjonert de siste årene, er blitt rammet av et droneangrep. – Ingen norsk personell eller materiell er blitt påført skader, uttaler talsperson for Forsvarets operative hovedkvarter, Jonny Karlsen, til VG. Flybasen huser også en stor amerikansk kontingent, men det er ikke kjent om noen av de amerikanske soldatene er skadet. Ingen har så langt tatt ansvar for angrepet, men flybasen har vært mål for flere angrep fra iransk-støttede militser det siste året. Senest i januar ble en irakisk soldat og flere amerikanske soldater lettere skadet i et ballistisk missilangrep mot basen. Da tok det Iran-støttede milits-nettverket Den islamske motstanden i Irak (IRI) ansvar for hendelsen. 

Angrep mot amerikanske militærbaser i Midtøsten har intensivert etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober i fjor og Israels påfølgende krig mot Hamas i Gaza. Droneangrepet mot Ain al-Asad kommer dagen etter at en amerikansk flybase nordøst i Syria ble truffet av raketter avfyrt fra irakisk side. De Iran-støttede militsene har hatt en midlertidig stans i angrepene mot amerikanske mål i regionen siden begynnelsen av februar, mens forhandlinger om uttrekning av amerikanske tropper i Irak har foregått. 


SJEF FOR ISRAELS MILITÆRE ETTERRETNING GÅR AV: Som følge av Hamas-angrepet den 7. oktober, ble det i dag kunngjort at sjefen for Israels militær etterretning, Aharan Haliva, går av, over et halvt år etter terrorangrepet. Han er den første høytstående myndighetspersonen i israelske myndigheter som går av på grunn av feilene som ble gjort i forbindelse med Hamas-angrepet. Rundt 1140 personer ble drept i Hamas-angrepet mot Israel, i tillegg til at i underkant av 250 personer ble bortført til Gazastripen. – Vi leverte ikke på det som er forventet av vårt mandat. Jeg tar fullt ansvar for det, sier han i en uttalelse. Saken er blant annet omtalt av NRK og Haaretz.


Aprilutgaven av Filter-magasinet er her! 48 sider med all den beste Filter-journalistikken er på vei ut til postkassene til våre abonnenter. Klikk her for å bli en av dem (100,- i måneden, masse digitalt bonusmateriale, ikke noe bindingstid)

I magasinet kan du blant annet lese disse sakene:

  • Dette er loven som gjør at Trump kan sende stridsvogner mot demonstranter. Eksperter mener det haster å få oppdatert The Insurrection Act før presidentvalget til høsten.
  • TV-kjendisen Svein Østvik sa seg enig med nazisympatisør om Holocaust. – Jeg ser at det kan ha glippet ut litt feil, sier Østvik til Filter Nyheter.
  • Nye sakkyndige mener terrordømte Philip Manshaus var utilregnelig. «Et fokus på oppvekst må ikke innebære at betydningen av ideologi opphører», skriver forfatter Anne Bitsch.

…og mye, mye mer!

MAGASINET FÅS BARE VED ABONNEMENT. KLIKK HER FOR Å TEGNE DEG (vi gjentar, det er ingen bindingstid og vi bærer ikke nag hvis du kansellerer).


TRUMP-SAK I GANG FOR ALVOR: I ettermiddag er det duket for åpningsforedrag i hysjpengesaken mot Donald Trump, og tidenes første straffesak mot en ekspresident i USA starter for alvor etter at hele forrige uke gikk med til å velge ut tolv presumptivt uhildede jurymedlemmer. De neste dagene og ukene vil flere tidligere medlemmer av presidentkandidatens innerste krets figurere i vitneboksen, og først ut antas å bli David Pecker. Han er tidligere sjef i selskapet bak tabloidblekka National Enquirer, som flere ganger har betalt for eksklusiv tilgang på ufordelaktige historier om Trump for så å ikke trykke dem. Det var Peckers motvilje mot å punge ut den stive prisen Stormy Daniels forlangte, som utløste hysjpengebetalingen Trump er tiltalt for å fordekke som «juridiske utgifter». Pecker vitner nå mot sin gamle venn, i likhet med blant andre tidligere talsperson Hope Hicks og – viktigst av dem alle – advokat Michael Cohen, mannen som i praksis sto for utbetalingen. Det er ventet at en sentral del av Trump-forsvarets strategi blir å så tvil om Cohens troverdighet når han sier at det han gjorde, skjedde på ordre fra Trump selv.

Påtalemyndigheten må overbevise hvert eneste jurymedlem om Trumps skyld: Det holder at en av dem uttrykker skepsis for at det skal erklæres «mistrial» – feilrettssak – med nye utsettelser og en anledning for Trump til å erklære full seier. Blir det dom, risikerer Trump inntil fire års fengsel. Hvordan dommen skal sones dersom han blir valgt til president, og om verdens mektigste stat kan styres fra en fengselscelle, er det ingen som vet. Det er 196 dager igjen til valget.


  • STOR KAMPANJE: Tre kvalitetsaviser for prisen av én. Tegn årsabonnement på Filter og få i tillegg det prisbelønte fotballtidsskriftet Josimar og den legendariske kulturavisa Natt&Dag uten kostnad i ett år. Kampanjen varer til 5. mai, så du kan tenke over det, men ikke for lenge!
  • Klikk her for å lese mer eller her for å bli abonnent. 

NÅ KOMMER VÅPENHJELPEN: I helga skjedde det omsider – Kongressen i USA vedtok en ny hjelpepakke til Ukraina, Israel og Taiwan, med et tverrpolitisk flertall og mot stemmene til ytre høyre-representantene i Det republikanske partiet som i lang tid har lyktes i å blokkere vedtaket. 60,84 av 95 milliarder dollar skal gå til å forsvare ukrainerne mot den russiske invasjonen, som nå er godt inne i sitt andre år og sakte, men sikkert har hatt fremgang på slagmarken de siste månedene – til stor uro for europeere som ikke har lyst til å være underlagt et militaristisk fascistdiktatur i Kreml. Den fastlåste situasjonen i Representantenes hus er en viktig årsak, sier Natos generalsekretær: «I månedsvis har ukrainerne vært undertallige (i antall soldater, journ. anm.), en til fem, en til ti, avhengig av hvilken frontlinje man ser på. Færre russiske missiler og droner har vært skutt ned rett og slett fordi de mangler luftvernsystemer og ammunisjon», ifølge Jens Stoltenberg (gjenitt av Kyiv Independent). Stoltenberg mener likevel ikke det er for sent for Ukraina å snu situasjonen til sin fordel. Den amerikanske hjelpepakka er ventet å bli endelig vedtatt i Senatet, der Det demokratiske partiet har flertall, i morgen.