Nylig uttalte Sveriges omstridte statsepidemiolog Anders Tegnell at svenskene kanskje vil oppnå flokkimmunitet i Stockholm allerede denne måneden.

Foreløpige resultater fra en studie i hardt koronarammede Spania kan imidlertid være egnet til å gjøre Tegnell mer pessimistisk.

Forskere ved det statlige Carlos III-instituttet har nemlig innhentet blodprøver fra nesten 70 000 innbyggere for å kunne si noe om immuniteten i befolkningen. Det høye antallet deltakere gjør studien til en av de største i verden så langt.

De foreløpige resultatene er nedslående på to måter:

  • Forskerne har regnet seg fram til at bare 5 prosent av den spanske befolkningen har utviklet antistoffer og er immune mot koronaviruset.
  • Studien avdekker samtidig store mørketall over hvor mange som har vært smittet av viruset. 5 prosent av befolkningen tilsier 2,35 millioner mennesker, mens de offisielle tallene ligger på cirka 230 000 smittede.

«Et røntgenfoto av epidemien»

Det finnes foreløpig ingen vaksine mot koronaviruset. Dermed kan flokkimmunitet bare oppstå ved at 50-70 prosent av befolkningen blir smittet, utvikler antistoffer og blir immune.

Graden av immunitet i en befolkning kan undersøkes i serologiske studier der deltakerne avgir blodprøver og forskerne finner ut hvor mange som har utviklet antistoffer mot viruset.

Det er dette forskere ved Carlos III-instituttet i samarbeid med det nasjonale statistikkbyrået nå har gjort i Spania. Testingen begynte 27. april og er ennå ikke ferdig – målet er å analysere blodprøver fra totalt 90 000 deltakere i 36 000 ulike husstander.

Da regjeringen presenterte de foreløpige resultatene på en pressekonferanse onsdag denne uka, omtalte de forskningen som «et røntgenfoto av epidemien i landet vårt».

De foreløpige resultatene avdekker store geografiske forskjeller. Langs solkysten er tallene lave. Men i Madrid-provinsen har 11,3 prosent av befolkningen utviklet antistoffer, ifølge studien. For landet som helhet ligger imidlertid tallet på cirka 5 prosent.

Opprop mot «flokkimmunitet»-strategi

Forekomsten av antistoffer sier ikke bare noe om hvor mange som har vært smittet (og hvor mange som har gått under helsemyndighetenes radar).

Dersom det faktiske smittetallet i Spania er 2,35 millioner mennesker, slik de foreløpige resultatene fra den aktuelle studien viser, sier dette også noe om virusepidemiens dødelighet. Cirka 27 000 mennesker er døde etter koronasmitte i landet, noe som tilsvarer en dødelighet på mellom 1,0 til 1,2 prosent. 

Til syvende og sist viser resultatene fra studien at den spanske befolkningen på ingen måte har utviklet noen flokkimmunitet – og at svært mange må bli smittet og stadig flere dø før en slik immunitet kan oppstå uten vaksine.

I Sverige har folkehelsemyndighetene flere ganger understreket at flokkimmunitet ikke er en strategi for å bekjempe koronaviruset, men heller må forstås som en konsekvens av epidemien. Det har ikke hindret sterk kritikk mot statsepidemiolog Anders Tegnell, som ofte har uttalt seg utydelig:

Torsdag denne uken samlet 22 svenske forskere seg bak et opprop der flokkimmunitet blir beskrevet som en «farlig og urealistisk koronastrategi».

Hvordan er situasjonen i Norge?

Her i landet er det ikke gjennomført serologiske studier av samme størrelse som i Spania. Men i månedsskiftet april-mai ble det tatt blodprøver av 397 deltakere i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen for å finne ut hvor mange som hadde utviklet antistoffer.

Svaret var under to prosent, altså færre enn 1 av 50. Fredag denne uka ble en ny undersøkelse offentliggjort, også denne med få antall deltakere fra Oslo-området. 480 personer ble testet mellom 6. og 8. mai.

Resultatet ble det samme – under to prosent hadde antistoffer i blodet. «Dette tyder på at det bare er en liten del av befolkningen som har vært smittet med koronavirus», skriver Folkehelseinstituttet (FHI), som altså mener at «det trolig er svært få som hittil har hatt infeksjonen».

I samarbeid med Oslo universitetssykehus skal FHI fortsette å teste grupper av tilfeldige utvalgte personer i Mor, far og barn-undersøkelsen.

Men instituttet understreker samtidig at det er knyttet usikkerhet til resultatene av serologiske undersøkelser: Påviste antistoffer kan skyldes andre infeksjoner enn koronaviruset. Og det er ikke 100 prosent sikkert at en person med antistoffer faktisk er immun.


Nå satser vi!

Rundt 1500 av dere har valgt å støtte Filter hver måned og få vårt nye magasin i posten. Takk! Vi ønsker nå å utvide vår redaksjon med en ny journalist, og det er her du kommer inn.

Når vi når 2000 månedlige støttespillere vil vi ansette en journalist som skal dekke helse og vitenskap på Filter-måten. Det betyr at du kan være med å ansette den journalisten samtidig som du får Filter på papir!

For 100,- kroner i måneden får du Filter Magasin rett hjem i postkassa 11 ganger i året. Ønsker du å donere årlig koster det 900,- kroner. Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Bli abonnent i dag, og hjelp oss nå målet! Om du allerede er abonnent og verver en venn sender vi deg en Filter t-skjorte som takk. Alt du trenger å gjøre er å få din venn til å sende oss en mail så sender vi den til deg.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Meld deg på Filters nyhetsbrev

Det er gratis og inneholder en forklaring av det Filter-journalistene mener er dagens viktigste nyhetssaker i inn- og utland. Ellers som for eksempel forlegger og forfatter Anders Heger sier det: «Filter Nyheter har det suverent beste grepet om hvilke nyheter som teller, og hvilke som er unødig støy». Meld deg på her.

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.