Flere plagiat-eksempler i Kjerkols masteroppgave – Støre møter pressen

Ingvild Kjerkol. Foto: Arbeiderpartiet

Nord universitet har «startet arbeidet med å vurdere hvordan denne saken skal behandles» etter at VG avdekket at masteroppgaven til helseminister Ingvild Kjerkol inneholder flere passasjer fra andres tekster. Det er ikke kjent hvor lang tid universitetet vil bruke på å beslutte om det er snakk om fusk. Ved universitetet regnes det som fusk å «presentere andres publiserte eller upubliserte arbeid som sitt eget» eller å «sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger». Siste nytt er at saksbehandlingen ved universitetet unntas offentlighet og at Støre møter pressen i forbindelse med saken klokka 18.15.

Dagens Næringsliv dokumenterte i ettermiddag ytterligere tre eksempler på kopiert tekst i Kjerkols masteroppgave som ikke er gjengitt som sitater, altså det man vanligvis kaller plagiat. (De ble først avdekket av en Reddit-bruker). Kjerkol gir ikke noen konkret forklaring på hvorfor reglene ble brutt, men uttaler at: «Beskrivelser av metode og forskningslitteratur i vår masteroppgave er sammenfallende med beskrivelser i andre oppgaver, og er i stor grad bygget på den metodeundervisningen og de eksemplene på god metode vi ble vist under studiet».

Kjerkol har overfor VG forklart de første eksemplene på kopiert tekst med at «en tidligere versjon av oppgaven hadde med en drøftingsdel der vi gjennomgikk våre funn og konklusjoner sett opp mot funn i tidligere oppgaver. Denne delen valgte vi i sluttredigeringen å ta ut av oppgaven, men vi ser nå at formuleringer på to steder ble stående igjen – og da uten referanse til tidligere oppgave».

287 DAGER IGJEN: Vi kan være én dag unna en de facto avgjørelse i Republikanernes nominasjon, slik at all oppmerksomhet rettes mot Donald Trump vs. Joe Biden og spekulasjonene rundt hvem som blir Trumps visepresidentkandidat

Siste motkandidat igjen, Nikki Haley, ligger nemlig an til å tape med stor margin mot Trump i delstaten New Hampshire tirsdag. (På den ferskeste kvalitetsmålingen har Trump 52 prosent mot Haleys 34 prosent, og det var før DeSantis’ velgere var fordelt, utvilsomt i Trumps favør). 

Florida-guvernør Ron DeSantis var i 2023 en gang framstilt som en reell utfordrer til Trump («helt til folk hørte ham snakke» har blitt den gjeldende analysen). Men søndag var det endelig slutt for kulturkrigeren med sutrestemmen (se tapervideoen hans her), og DeSantis føyer seg nå til de mange etablerte republikanske politikerne som omfavner Trump før hovedvalgkampen – tross kuppforsøket i 2021 og de mulige fengselsdommene mot ham senere i år.


NB! Årets første utgave av Filter-magasinet er på vei ut til abonnentene (ikke blant dem? Klikk her!).


SKYLDER PÅ «ARBEIDSFOLK»: Owe Ingemann Walthersøe sier han fortsatt er leder av Industri- og næringspartiet (INP). Det selv om et online-møte i partiets landsstyre fredag kveld sendte ut en pressemelding der det heter at det ikke kan akseptere at «partileders negative adferd får fortsette uten konsekvenser» og at uttalelser Walthersøe har kommet med er «uforenlig med partiet sitt verdigrunnlag». (Han har tidligere vært anklaget for å ha en autoritær lederstil, og striden skal ifølge NRK blant annet handle om partimidler skal prioriteres på hans stortingsvalgkampanje eller spres ut over lokallagene). 

– Dette er en utlufting. Partiet består av arbeidsfolk, og da går det iblant en kule varmt, var Walthersøes egen forklaring på tumultene da han gjestet NRKs Politisk kvarter i dag. Han sier et sentralstyremøte denne uka blir starten på opprydningen, og at «en prat, alle sammen, innenfor de demokratiske prosessene som finnes i partiet» er oppskriften.

Med vindkraft- og EØS-motstand sikret INP seg plasser i en rekke kommunestyrer ved lokalvalget i høst, og har siden hatt en oppslutning over sperregrensa på flere målinger.

SÅR TVIL OM ANTI-AFD-DEMOER: Hundretusener av tyskere tok i helga til gatene for å vise sin avsky for ytre høyre-partiet AfD, med enorme demonstrasjoner i Hamburg, Køln, foran Riksdagen i Berlin og i München (der oppmøtet var så stort at markeringen av sikkerhetsmessige årsaker måtte avsluttes før tiden). Faktisk deltok hele 1,4 millioner, ifølge arrangørene

Protestene er utløst av en gravejournalistisk avsløring av at AfD-politikere i november i fjor deltok på et seminar med nynazister der man diskuterte muligheten for tvangsdeportasjon av millioner av innvandrere og tyskere med flerkulturell bakgrunn. AfD-leder Alice Weidels påfølgende sparking av sin politiske rådgiver og forsikringer om at partiets politikere utelukkende diskuterte tvangsdeportasjon i en avvisende kontekst har ikke lyktes i å dempe stemningen – flere (selv vise-kansler Robert Habeck, riktignok implisitt) synes å mene at landets nest mest populære parti, ifølge flere målinger, rett og slett må forbys som en ekstremistisk organisasjon.

Samtidig florerer påstander i sosiale medier om oppslutningen om helgas demonstrasjoner er overdrevet. Blant annet har AfDs leder i delstaten Thüringen, den ekstremistiske Björn Höcke, tvitret pressebilder fra Hamburg han feilaktig hevder er manipulert fordi perspektivet får deltakerne til å se ut som de står ute i Alster-sjøen.