Jonas Gahr Støre skryter i januar av at Norge ved utgangen av 2025 vil ha støttet Ukraina med totalt 90 milliarder kroner. Den eneste måten å få det til å høres mye ut på, er å unnlate å sammenligne med de 1 270 milliardene Norge tjente ekstra i 2022 og 2023 på økte gasspriser som følge av krigen.
I utlandet er dette misforholdet – bidrag på under 10 prosent av ekstrainntektene – rystende. Onsdag denne uka ble Norge satt i skammekroken på forsiden av den danske avisa Politiken. Der spør sjefredaktør Christian Jensen hvordan vi nordmenn kan «se dere selv i øynene», og om det skorter på moral og medmenneskelighet her oppe.
Lederartikkelen gyver særlig løs på Trygve Slagsvold Vedums uttalelse til Aftenposten i slutten av november, der finansministeren helliggjorde oljefondet og på nonsjalant vis sidestilte krigen i Europa med en rekke andre saker: «Akkurat nå er det Ukraina, men så neste gang kan man si at man skal ha det på en sultkatastrofe, eller krigen i Gaza, eller klima», sa Vedum.
«Sludder og vrøvl», skriver Politiken, og viser til den helt ekstraordinære situasjonen: «Nordmennene bør stille seg selv dette spørsmålet: Har vi om 50 år lyst til å stå igjen i historien som dem som tjente grovt på krigen i Ukraina mens andre kjempet og betalte?»
Før jul tok Venstre og Høyre et betimelig oppgjør med Støre-regjeringens sendrektighet. De klarte ikke å se noen gode argumenter for å la være å ta en internas...
