Javel, enda en rapport fra noen eksperter fra energibransjen som har sett i spåkula. NEXT!

Nei, vent litt – denne rapporten er ikke laget av et oljeselskap eller flyselskap, men DNV GL (Veritas), som driver med risiko og sikkerhet og har benene sine i BÅDE grønn og grå industri.

Så kanskje det er verdt å få med seg hva konsulentene har å si? Vi har plukka ut de 5 viktigste meldingene i rapporten, og sjekka med et par andre forskere på feltet hvordan de tolker konklusjonene.

01 Dette går galt

Kort fortalt. DNV påpeker, i likhet med de fleste andre spådommer, at vi kommer til å bruke opp 1,5-gradersbudsjettet vårt på ni år om vi fortsetter med dagens politikk. 2-gradersbudsjettet er brukt opp om 30.

Ja, det er «vi smelter kanskje Grønland»-budsjettet (ifølge Klimapanelets 1,5 vs 2 grader-rapporten fra i fjor høst).

Så dette er ikke en «slik fikser vi Parisavtalen»-rapport. Nope, det er en «dette skjer mest sannsynlig, tror vi»-rapport. Grunnen til at DNV valgte å lage den slik, er fordi det var dette kundene i industrien ønsket seg da de spurte dem, ifølge konsernsjefen.

Det er ikke kontroversielt hos noen forskere på feltet at vi styrer dit nå, snarere tvert imot. Flere rapporter sier vi sikter mot tre grader. Derfor har konsulentene i DNV GL laget en 10-punkts liste over turbotiltak vi må lande globalt på ti år for å få energibruken til å matche Parisavtalen.

02 Politikerne må få ut fingern

Det ER teoretisk mulig å holde seg til kun relativt kjipe mengder global oppvarming, ifølge DNV. Teknologien er der, politikerne må bare få ut fingern.

For å nå Parisavtalen og SAMTIDIG leve omtrent så fett som vi gjør i dag – dette er en veldig viktig presisering, dagens forbruksnivå er jo et scenario FNs klimapanel anser som veldig usannsynlig om vi skal nå Parisavtalen på en måte som er i nærheten av å være sosialt rettferdig eller internasjonalt akseptabel -, så må verdensledere måke på med penger til å utvikle teknologi som ikke er helt klar enda, og bytte ut fossilt med fornybart i turbofart, ifølge DNV:

Verden må innen ti år lage femti ganger så mye batteri som vi gjør i dag (hei, barneslaver i Kongo!). Rent ressursmessig er det ikke nødvendigvis så urealistisk, mineraler har vi og teknologene jobber på spreng med å lage batterier med andre og færre mineraler og materialer enn vi gjør i dag. Det kinkige er å finne en bærekraftig og akseptabel måte å gjøre det på – som ikke forgifter miljø og folkene som jobber med å grave stoffet opp av bakken med bare nevene.

Vindkraftutbyggingen må økes med femgangeren og solkraft med tigangeren på samme tid.

Jernbane må bygges ut an mass.

I tillegg må industrien lande Jens Stoltenbergs måneferd for karbonfangst- og lagring. Det vil etter alle solemerker koste heidundranes mye penger.

03 Forbered deg på vindkraftkrig 2.0

Det er bare å spenne seg fast! Den pågående vindkraftkrigen her hjemme blir trolig som en fønvind å regne når det drar seg til med vind- og solkraftutbygging globalt. Folk blir forbanna over areal- og naturødeleggelser i andre deler av verden også. Hva en slik utbygging har å si for artsmangfoldet er et mer åpent spørsmål. Det kommer jo an på hvor man bygger ut. Om du trodde togutbygging er uproblematisk i et natur-perspektiv, så må du tro om igjen. Skinner som skal frakte folk over lange avstander må fort skjære gjennom natur, akkurat som veier.

En slik Hulken-utbygging av fornybar energi som DNV anbefaler krever massiv økning i «incentivordninger, standarder og mandater», sier DNV-sjef Remi Eriksen. Rekk opp handa den som tror det blir rom for kommunal vetorett mot vindmøller!

Konsulentene skriver riktignok i rapporten at de anslår at politikerne vil innføre restriksjoner på arealbruk som er så strenge at klimautslipp fra arealødeleggelser eller -forandringer (= dårlig i denne sammenhengen) vil halveres fram mot 2050. FNs klimapanel slår på sin side fast at det bare er én vei framover (et scenario de kaller SSP1) som kan løse krisa på en faktisk bærekraftig måte, og den innebærer kraftige livsstilsendringer. 

Om tiltakslista i rapporten derfor vil krasje som et godstog med en «Parisavtale for naturen», som verdens ledere snakker om at vi burde ha – vi har jo tross alt en naturkrise gående også -, det er ikke DNV GL like tydelige på.

Vind- og solkraft blir det mer av okke som, men bare for å ha det klart: Alternativet er altså minst halvannen grad mer oppvarming, med det som hører med av hetebølger, flom, skred, stormer og annen dritt.

04 Gass, gass gass!

De som snakker om norsk gass som løsningen på klimaproblemet, vil i stor grad få viljen sin, ifølge DNV. Selskapets analyse tilsier at gass vil utgjøre en kjempestor del av energimiksen i verden om 30 år. Kullforbuket vil ligge omtrent på dagens nivå, det samme med oljebruket.

Det er kanskje ikke så rart at selskapet konkluderer slik, ettersom spådommen deres er basert på at verden fortsetter med dagens politikk.

Forskere vi har snakket med føler imidlertid sterkt for å presisere at vi faktisk ikke BARE kan koste på med mer fornybar energi for å løse klimakrisa, vi må faktisk også kutte hardt i forbrenning av CO2. Det er altså der DNV kommer med karbonfangst og -lagring på tiltakslista – så spørs det da, om det er den eneste hesten vi bør sette pengene våre på.

Til og med Jo Husebye, en anerkjent oljeanalytiker i selskapet Rystad Energy, har uttalt til Filter Nyheter at 1,5-gradersrapportens konklusjoner om hva som er nødvendig er «så dramatisk at man nok slutter å lete (etter olje) for alle praktiske formål» om man skal innfri den.

At vi klarer det tviler han imidlertid på.

05 Dette blir … ikke så dyrt, egentlig!

Du har akkurat lest at denne redde verden-omstillingen vil koste heidundranes mye penger. MEN: Når alt telles opp trenger det ikke bli så dyrt, ifølge DNV. I alle fall ikke sammenliknet med prisen for klimakatastrofe.

DNV mener at vi vil klare å koble fra hverandre sammenhengen mellom vekst i forbruk og vekst i energiforbruk. Selskapet tror også vi vil bli så gode på å tyne ut mest mulig «bang for the bucks», eller: Lage mye mer ting og tang for samme mengde energi, at verdens etterspørsel etter energi bikker toppen i 2030.

Det på tross av 2,4 prosent årlig global økonomisk vekst og en befolkningsøkning til 9,4 milliarder mennesker i 2050.

Det er en del forskere som har en høne å plukke med den antakelsen. Disse påpeker gjerne at en slik frakobling, på norsk kalt «grønn vekst», aldri har skjedd på ekte før. Utslipp eller ødeleggelser har gjerne bare flytta til et annet problemområde (areal for eksempel), eller rent fysisk til et annet land. Mer om det i denne videoen (49 sekunder):

Reell grønn vekst eller ikke: Mer effektive blir vi. Faktisk mener konsulentene at elektrifiseringen av «alt» kommer til å være såpass mye billigere enn måten vi styrer butikken på nå, at vi får PENGER TIL OVERS!

Juhuuu, sier du. STOPP EN HAL, sier DNV: Verden har jo  – minus USA og et par andre – blitt enige om at vi vil hindre så mye som mulig av flom, tørke og andre drittkonsekvenser av global oppvarming.

Da må de pengene brukes på snusfornuftige ting *gjesp*.

Fakta om rapporten: DNV GL har de siste årene utviklet en diger modell for verdens energisystemer. Både hvor mye energi vi vil ha, hvor mye vi bruker, og hvor mye vi produserer av energi er puttet inn i monster-regnestykket. Hvert år bruker selskapet maskinen til å lage en rapport om hvordan de tror energisystemet mest sannsynlig vil utvikle seg, basert på hva vi er i stand til teknologisk, og hva politikerne legger opp til. Ikke noen komplekse historiefortellinger i fire utgaver, slik klimapanelet driver med.

Kilder: I tillegg til DNVs rapport «ENERGY TRANSITION OUTLOOK 2019», er artikkelen skrevet på bakgrunn av samtaler med forskere ved Cicero og NTNU.