Norge
Extinction Rebellion-demonstranter frifunnet i Høyesterett
Høyesterett har frifunnet to Extinction Rebellion-demonstranter som nektet å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra Olje- og energidepartementets resepsjon i september 2022. Det melder VG.
Dommen avklarer i første rekke politiets adgang til å pågripe og frihetsberøve fredelige demonstranter som ikke retter seg etter politiets pålegg, skriver avisa.
Demonstrantene, som protesterte mot regjeringens oljepolitikk, ble ilagt forelegg etter noen timers opphold i sentralarresten i Oslo. Høyesterett slår fast at politiet hadde grunnlag for å pågripe og transportere demonstrantene til politihuset, men at det var uforholdsmessig å sette dem i varetekt.
Basert på tidligere høyesterettspraksis konkluderte domstolen også med at bøtene de ble ilagt av Borgarting lagmannsrett på henholdsvis 36 400 og 9600 kroner, var uforholdsmessige.
(Bildet over er fra en Extinction Rebellion-demonstrasjon utenfor Olje- og energidepartementet i 2021)
Ellers i Norge:
Kamzy Gunaratnam blir 2.-kandidat på Oslo Arbeiderpartis stortingsliste neste år. Det er klart etter at hun i går vant kampvoteringen mot Hadia Tajik. For partieliten er dette et «sviende nederlag», skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm.
Fem personer er pågrepet og siktet for brudd på forurensningsloven etter at politiet i dag aksjonerte mot en renovasjonsbedrift i politidistriktet Sør-Vest. Bedriften mistenkes for å ha sluppet flere tusen tonn avfall ut i naturen, deriblant kjemikalier og oljebaserte væsker. NRK
Fotballspilleren Hamse Ali (25), som i høst anmeldte et rasistisk overfall i Bergen, står fast ved sin forklaring om hendelsen, selv om politiet i forrige uke siktet ham for falsk forklaring. Politiet understreker at saken fortsatt er under etterforskning og at de ikke har konkludert. Bergens Tidende
Verden
Våpenhvilen ser ut til å holde
Tusenvis av sivile returnerer nå til Sør-Libanon, viser tv-bilder på BBC (til tross for at israelske militære sier det er forbudt å dra til landsbyene som IDF har beordret evakuert, eller der IDF-styrkene i området er utplassert).
En av dem som er på vei hjem, Ali Hijazi, sier til BBC at det er en gledens og sorgens dag:
– Krigen tok slutt for noen timer siden, men den humanitære krisen har såvidt startet.
Våpenhvilen er forhandlet fram med hjelp fra USA og Frankrike, og Reuters skriver at avtalen er en «sjelden seier» for diplomatiet etter 14 måneder med krig i regionen. USAs president Joe Biden sier at våpenhvileavtalen innebærer at israelske styrker skal trekke seg ut av Libanon i løpet av 60 dager, og at Libanons militære skal overta kontrollen over områder i sør for å hindre Hizbollah i å gjenoppbygge sine styrker.
Fra flere hold uttrykkes det nå ønsker om en avtale for Gaza også.
Frankrikes utenriksminister Jean-Noel Barrot sier ifølge France Info radio (via Reuters) at «makt må vike for dialog og forhandlinger. Dette er nå oppnådd i Libanon, og det må skje så snart som mulig på Gazastripen».
De palestinske selvstyremyndighetene uttrykker ifølge Al Jazeera håp om at avtalen om midlertidig våpenhvile vil bringe stabilitet til regionen, også i krigsherjede Gaza. – Vi håper at dette vil bidra til å stoppe volden og ustabiliteten som regionen lider under, skriver de i en uttalelse og understreker i tillegg behovet for å håndheve en FN-resolusjon om våpenhvile på Gazastripen.
Norges utenriksminister Espen Barth-Eide ønsker våpenhvilen velkommen og oppfordrer partene til å respektere den, skriver NRK. Han benytter også anledningen til å si at det er «avgjørende at det kommer i gang meningsfylte forhandlinger om en våpenhvile mellom Israel og Hamas, at befolkningen i Gaza får den livsviktige hjelpen de trenger og at gislene løslates».
Ellers i verden:
▸ En ny EU-kommisjon under ledelse av president Ursula von der Leyen fikk flertall i EU-parlamentet onsdag. 370 stemte for, mens 282 stemte imot. NTB/NRK
▸ Tilhengerne av Pakistans eks-statsminister Imran Khan slutter å demonstrere midlertidig. Grunnen er «regjeringens brutalitet» sier Khans parti, Pakistan Tehreek-e-Insaf (PTI), i en uttalelse. Demonstrantene har krevd løslatelse av valgjuks-anklagede Khan, og fire medlemmer av sikkerhetsstyrkene i Pakistan og to sivile skal være drept i sammenstøt. BBC
▸ 35 millioner afrikanere, en tredobling siden 2009, er drevet fra sine hjem, ifølge en ny rapport fra Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre. Grunnen er krig, men også i stadig større grad klimakriser som tørke og flom. The Guardian
Trump 2.0
54 dager igjen til Trump blir president
Filter Nyheter teller ned til Donald Trump blir tatt i ed som den 47. presidenten i USA.
Det er knyttet stor spenning her hjemme og i Europa til Trumps valgkampløfte om økte tollsatser. Analysene varierer fra om dette kommer til å skje i det hele tatt til at hele verdenshandelen står i fare. Det er fremdeles over femti dager til Trump blir president, men hvordan dette kan utspille seg har vi fått en forsmak på denne uka.
Først slippes nyheten: Mandag kunngjorde Trump at han vil innføre tollsatser på 25 prosent på varer både fra Mexico og Canada på sin første dag i presidentembetet. På sin SoMe-plattform Truth Social kobler Trump handelspolitikken til åpne grenser og «tusenvis av mennesker» som ifølge ham «strømmer gjennom Mexico og Canada og bringer med seg kriminalitet og narkotika på et nivå vi aldri før har sett».
Så kommer en samlet advarsel: Offisielle representanter og industrien advarer mot at Trumps bebudede straffetoll på varer vil skade alle de involverte økonomiene, forverre prisstigningen og arbeidsledigheten.
Deretter slår alliansen sprekker: Handelen mellom USA, Canada og Mexico reguleres via avtalen USMCA fra 2020, som sikrer tollfri handel mellom de tre nordamerikanske landene. I en analyse skriver New York Times at hvis Trumps trussel om høye tollsatser «var ment som en splitt-og-hersk-strategi, viser tidlige tegn at det kanskje fungerer». For de to landene har nå valgt forskjellige strategier. Canadas statsminister Justin Trudeau sier han vil unngå en handelskrig samtidig som anonyme kilder sier til New York Times at landet hevder overfor USA at de er bedre enn Mexico på Trump-prioriteringer som grensen og Kina, og at de ikke stjeler amerikanske jobber. Mexico, derimot, vurderer ifølge blant annet AP tollsatser mot USA som et svar på Trumps bebudede straffetoll på 25 prosent. Landets president Claudia Sheinbaum sier hun er klar til å diskutere temaet og at «en tollsats blir fulgt av en annen som svar».
