Europas siste diktator: – Driver maktspill mellom EU og Russland

Søndag 25. mars er det hundre år siden opprettelsen av den hviterussiske folkerepublikken.

For første gang siden 1995 har myndighetene tillatt folk å markere dagen. Markeringene finner sted på et bakteppe av økonomisk krise og myndigheter som vender seg vestover samtidig som forfølgelsen av uavhengige medier trappes opp.

I helga ble flere demokratiforkjempere arrestert, og søndag formiddag kom det meldinger om massepågripelser i forbindelse med markeringene i hovedstaden Minsk.

Дмитрий Бондаренко: Организаторы концерта должны отреагировать на массовые аресты в День Воли https://t.co/nl3s72hjjP pic.twitter.com/TZQ5zA1n1x

— charter97.org (@charter_97) March 25, 2018

 

Lukasjenkos regime

Da folkerepublikken erklærte seg selvstendig 25. mars 1918 var det den første hviterussiske statsdannelsen i moderne tid. Den ble etter hvert jaget på flukt av bolsjevikenes Røde Arme, og erstattet med en hviterussisk sovjetrepublikk.

Folkerepublikken var dominert av sosialister, og skal ha hatt et progressivt syn på nasjonalitet og minoriteters rolle. I tillegg til hviterussisk var både russisk, polsk og jiddisch offisielle språk. Hviterussland ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens fall, og mange hviterussere markerer 25. mars som uavhengighetsdag.

Siden 1994 har Hviterussland vært styrt av den autoritære presidenten Aleksandr Lukasjenko. Regimet omtales av mange som et diktatur som har gjort seg skyldig i omfattende brudd på menneskerettighetene som inkluderer omfattende valgfusk og fengsling av politiske motstandere.

Sovjetnostalgi spiller en viktig rolle i regimets legitimering av seg selv. Gater er fortsatt oppkalt etter Marx og Lenin, og Sovjetunionens grunnlegger står fortsatt på sokkel i hovedstaden Minsk.

Regimet har også lenge sett østover mot Vladimir Putins Russland. Regimet anerkjenner ikke 25. mars som uavhengighetsdag, og markerer i stedet 3. juli – dagen da Minsk ble befridd av Sovjethæren etter tre års nazistisk okkupasjon – med store militærparader med sovjetiske og russiske flagg side om side med det sovjetinspirerte hviterussiske flagget.

Opposisjonen bruker på sin side Folkerepublikkens flagg som også var statsflagg i perioden 1991-95.

– For den politiske opposisjonen symboliserer 25 mars både hviterussisk selvstendighet og motstand mot Lukasjenko-regimet, forklarer Martin Uggla.

Han er leder for den svenske Østgruppen for menneskerettigheter og Hviterussland-kjenner.

Frykter demokratibevegelser i 2018

– I 1996 ble årsdagen for Folkerepublikken startskudd for en stor protestbølge fordi Lukasjenko var i ferd med å føre landet inn i en union med Russland. Mange i demokratibevegelsen så derfor selvstendigheten som truet, sier Uggla til Filter Nyhter.

25. mars 1996 demonstrerte titusener av mennesker mot tilnærmingen til Russland. Demonstrasjonene ble brutalt slått ned, i det som var første gang regimet for alvor brukte denne typen storskala vold mot demonstranter.

I år har myndighetene tillatt markering av hundreårsdagen i flere hviterussiske byer, etter å tidligere ha slått ned på slike markeringer av frykt for at de vil utarte til store demonstrasjoner. Uggla mener dagen er mer aktuell enn på lenge.

– Krigen i Ukraina har skapt en ny frykt for innlemming i Russland. Dette har gjort at selvstendighet har havnet i fokus igjen, slik at 25 mars og dens symbolske verdi har fått en ny tyngde, sier eksperten.

Han fortsetter:

– Regimet er redde for at demokratibevegelsen skal kunne mobilisere store folkemasser og utløse nye protestbølger som ikke lar seg kontrollere. Selvstendighetsspørsmålet har potensiale for å slå an hos mye større deler av befolkningen enn for eksempel demonstrasjoner mot manglende politiske rettigheter.

Mellom EU og Putin

Hviterussland  har de siste årene forsøkt å nærme seg EU tross de nære båndene til Putins Russland.

I 2011 innførte EU en rekke sanksjoner mot det hviterussiske regimet som reaksjon på den brutale undertrykkelsen i kjølvannet av valget samme år. Disse ble opphevet i 2016 som «belønning» for at regimet hadde løslatt de fleste politiske fangene og holdt et etter forholdene friere presidentvalg i 2015.

Vel så viktig var imidlertid at landet var vertskap for Minsk-forhandlingene mellom Russland og Ukraina. Hviterussland har heller ikke anerkjent den russiske annekteringen av Krim.

Martin Uggla mener det vi ser er en skinnoppmyking:

– På den ene siden har opposisjonen og uavhengige massemedier fått mulighet til å virke uten å risikere fengselsstraff. Dermed er det flere som våger å engasjere seg. Samtidig er det undertrykkende systemet uendret. Vi har flere ganger sett at roligere perioder blir fulgt av massiv undertrykkelse av opposisjonen.

– At regimekritikere nå blir dømt til bøter i stedet for fengsel, kan virke som en mildere form for undertrykkelse, men i grunnen handler det bare om at den har endret karakter. I tillegg gjør det at det ikke lenger er aktive sanksjoner at regimet heller ikke har noe insitament til å minske undertrykkelsen, sier Uggla.

Maktspillet

Inna Sangadzieva vedDen Norske Helsingforskomiteen mener at det som har vært av liberalisering først og fremst må sees som del av Lukasjenkos manøvrering mellom EU og Russland, og ikke som tegn på noen virkelige endringer.

– Slik jeg ser det handler det mest om politikk, og at EU hadde nok med konflikten med Russland. Lukasjenko driver på sin side et maktspill mellom EU og Russland, og fordi et av EUs krav var løslatelse av politiske fanger gjorde man rett og slett dette slik at sanksjonene ble opphevet. Men situasjonen i Hviterussland har ikke endret seg, straks forholdet til Putin ble litt bedre ble nye aktivister arrestert, og når han deretter igjen følte at Putin var en trussel, nærmet han seg EU igjen, sier hun.

Undertrykker uavhengige medier og bloggere

I stedet for liberalisering, har landet de siste årene sett en ny tilstramming.

I januar ble nettavisen Charter 97 blokkert av myndighetene for å ha publisert «forbudt informasjon». Charter 97 har eksistert i tjue år, og har vært den viktigste uavhengige kilden til informasjon i et land der mainstreammedia er strengt kontrollert og der selv aviskioskene er kontrollert av myndighetene.

Den skal nå ha mistet 70 prosent av leserne.

Dette er ikke første gang Charter 97 har blitt utsatt for represalier. Grunnleggeren Aleh Byabenin ble funnet hengt i sommerhuset sitt i 2010. Ifølge myndighetene dreide det seg om selvmord, noe venner og familie betviler. Byabenin var en av syv journalister som ble drept mellom 1994 og 2014.

Nettstedet Belarus Partisan ble blokkert på samme grunnlag i desember. Blokkeringen inngår i en større offensiv mot alternative mediekanaler, som også retter seg mot bloggere og mot folk som forsøker å dokumentere situasjonen i Hviterussland ved hjelp av Youtube og Facebook.

Fire bloggere har blitt utsatt for represalier den siste tiden. I februar måtte en ung videoblogger rømme til Polen etter å ha publisert regimekritiske videoer på Youtube.

På et arrangement i Stockholm forrige uke hevdet Andrus Klikunou fra den hviterussiske journalistforeningen at det er forbudt å drive med «produksjon av medieinnhold» uten å være ansatt i en autorisert medieorganisasjon.

– Frilansere regnes ikke som journalister, ettersom dette krever at man er ansatt i en redaksjon. Det hjelper ikke at man har jobbet som journalist hele livet og for eksempel jobber for DW eller andre internasjonale medier, sa Klinikou.

Han fortalte at journalister risikerer å bli innkalt til «forebyggende samtaler», og  bøter på 3-400 euro, som tilsvarer en hel månedslønn.

Klinikou understreket at det ikke var innholdet som er forbrytelsen men selve det å ha skrevet en artikkel uten å være journalist, og la til at et nytt virkemiddel som har blitt introdusert er trusselen om å ta barna fra frilansere som har blitt dømt flere ganger og sette dem på barnehjem, ettersom de nå er å regne som vanekriminelle.

Natalia Radina fra Charter 97 uttrykte på konferansen bekymring for at stengingen kunne føre publikum i armene på Russland.

– I tillegg til fri informasjon var Charter97 viktig for å motstå russisk propaganda. Mange hviterussere leser russiske aviser og ser russisk TV som holder høyere kvalitet enn hviterussisk. Det er bare uavhengige medier som bekjemper propagandaen, vi er de eneste som har fortalt sannheten om Maidan, Krim og Donbass. Nå ser vi at andelen som leser hviterussiske nyheter faller kraftig, mens russiske øker, sa Radina.

Arrestasjoner og protest

Hviterussland befinner seg for tiden i dyp økonomisk krise, noe som har ført til at regimets popularitet har sunket. Samtidig har det altså vært en viss oppmyking i forhold til det som tidligere har vært betraktet som forbudte nasjonalistiske symboler tilknyttet den gamle Folkerepublikken.

Martin Uggla sier det i helga var knyttet stor spenning til hvordan dagen vil forløpe.

– Regimets strategi ser ut til å være å la feiringen gå sin gang, men samtidig gjøre alt man kan for at færrest mulig skal delta. Flere nøkkelpersoner har blitt arrestert og dømt til kortere fengselsstraffer – formelt på annet grunnlag – for å svekke organiseringen av feiringen, sier han.

Eksperten opplyser at folk på universiteter og store arbeidsplasser oppfordres til ikke å delta på arrangementer, og de som gjør det kan regne med å bli registrert, noe som for enkelte kan bety risiko for å utvises eller få sparken.

– Man kan ikke utelate muligheten for en voldelig utvikling. Dersom flere enn forventet slutter seg til demonstrasjonene og stemningen kommer ut av kontroll, risikerer man at det settes inn spesialstyrker og at demonstrasjonene blir stoppet med vold og arrestasjoner, sier Uggla.