EU-toppmøte
Krever hardere asylpolitikk
Håndtering av asylsøkere er saken som er ventet å dominere på EU-toppmøte i Brussel i dag.
På tross av klare advarsler fra menneskerettighetsorganisasjoner og at det bare kommer en tredjedel så mange som under flyktningkrisen i 2015, mener stadig flere regjeringer i Europa at EU må komme opp med en raskere behandlingsprosess og mer effektiv deportasjon.
En sammenslutning av 15 EU-statsledere ønsker utredning av asylmottak og tilbakeføringssentere utenfor unionen, slik som Italia åpnet denne uka i Albania og den danske regjeringen har ønsket å etablere i Rwanda. EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen stilte seg bak forslaget i et brev tidligere denne uka.
En annen sammenslutning av EU-ledere har lansert et krav om et «paradigmeskifte», større handlefrihet for nasjonale myndigheter til å deportere innvandrere og en avklaring av hvilke rettigheter og plikter de har.
Polens myndigheter har gått så langt som å foreslå en opphevelse av retten til å søke asyl. Land som Spania, Tyskland, Frankrike og Sverige stritter mot og vil nøye seg med en raskere implementering av migrasjonsavtalen EU-landene ble enige om i mai, skriver Euronews.
Storberget
Varslet om ukultur og dårlig dømmekraft
Innlandets statsforvalter Knut Storberget (60) hadde i fire år et hemmelig forhold til en vesentlig yngre medarbeider.
Det er essensen i varselet som er levert anonymt til den tidligere justisministerens overordnede i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, ifølge NRK.
Varsleren skriver at hen stiller spørsmål ved Storbergets rolleforståelse og skjevheten i makt mellom partene i forholdet, og at det tyder på en ukultur og dårlig dømmekraft.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er i gang med forundersøkelser. Storberget kunngjorde selv at det var varslet mot ham, i VG tidligere denne uka. Han ønsker ikke å komme med flere kommentarer om forholdet, som nå skal være avsluttet.
Italia
Forbyr utenlands-surrogati
En annen kontroversiell politikk som gjennomføres i Italia i disse dager, er et forbud mot å la par skaffe seg barn ved hjelp av surrogatiforeldre i utlandet.
Det ble vedtatt i parlamentet denne uka som en utvidelse av surrogatiforbudet fra 2004 og en del av statsminister Giorgia Melonis sosialkonservative prosjekt (tidlligere i år omtalte hun surrogati som en «umenneskelig prosess» som «gjør barn til supermarkedprodukter»).
Kritikerne oppfatter loven som et nytt angrep på LHBT-folk. «Hvis noen får et barn, burde de få en medalje. Her blir du i stedet sendt i fengsel hvis du ikke får barn på tradisjonell måte», sier Franco Grillini, en profilert aktivist for LHBTQ-rettigheter i Italia, til Reuters.
USA-valget
19 dager igjen
Donald Trumps visepresidentkandidat, JD Vance, benekter nå det forrige presidentvalgresultatet eksplisitt.
På en pressekonferanse i vippestaten Pennsylvania i går kveld svarte han «nei» på spørsmål om Trump tapte valget i 2020 og refererte til «store problemer» med valggjennomføringen.
Vance har også tidligere deltatt i spredningen av usanne konspirasjonsteorier om 2020-valget, men de siste månedene har han latt være å svare konkret – også under debatten med Tim Walz 1. oktober.
Hans tydeligere svar i går ble derfor grepet begjærlig av Harris-valgkampen. «Der har vi det, JD Vance innrømmer endelig (…) Som Walz sa i debatten for ukevis siden, Donald Trump valgte Vance på grunn av akkurat dette – han vet Vance vil være en lojal soldat i Trumps jakt på absolutt, ukontrollert og grenseløs makt», uttaler Harris’ talsperson Matt Corridoni ifølge Washington Post.
