Fjorddeponi
EU-lov stopper dumping av gruveslam i Førdefjorden
Etter et nederlag i Oslo tingrett har Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vunnet fram i lagmannsretten i saken om fjorddeponi i Førdefjorden. Lagmannsretten mener tillatelsen til dumping av gruveslam i fjorden er gitt i strid med vanndirektivet og vannforskriften og at den må oppheves. Miljøorganisasjonene får dermed medhold på alle punkter og tilkjennes sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten på til sammen 7,8 millioner kroner.
Nordic Mining fikk tillatelse til å starte utvinning av mineralene rutil og granat fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i 2016. Selskapet fikk samtidig tillatelse til å deponere masser fra driften i ytre del av Førdefjorden, til tross for sterke protester fra Havforskningsinstituttet og samtlige miljøorganisasjoner.
Avgjørelsen var kontroversiell. FNs bærekraftmål nummer 14, Liv under vann, sier at alle FNs medlemsstater skal forhindre og kraftig redusere marin forurensing av alle slag, spesielt fra landbaserte aktiviteter. FNs havrettskonvensjon sier at FNs medlemsstater skal innføre lover og reguleringer som forhindrer, reduserer og kontrollerer forurensing av marine miljøer gjennom dumping. Dette var allerede akseptert av Norge da tillatelsen ble gitt.
Et halvt år etter at Nordic Mining fikk grønt lys, vedtok Verdens naturvernunion en resolusjon som forbyr marine og kystnære gruvedeponier. Av forvaltningsorganene fra alle de 55 landene som var til stede da resolusjonen ble stemt gjennom, var det bare tre som stemte mot: Det tyrkiske departementet for skog- og vannforvaltning, det norske Klima- og miljødepartementet og det norske Miljødirektoratet.
Det som nå stanser staten er likevel ikke naturvernresolusjoner eller FN-mål, men vanndirektivet og vannforskriften – en EU-lov som har som mål å beskytte og forbedre vannkvaliteten i elver, innsjøer, grunnvann og langs kyster, og Norges implementering av det samme direktivet.
Disse sier nemlig at tiltak som sjødeponier for gruveavfall bare kan tillates av hensyn til «tvingende allmenne hensyn». I utslippstillatelsen som ble gitt i 2016 var imidlertid statens hovedbegrunnelse at gruvedriften ville gi inntekter til eiere og ansatte samt skatteinntekter til det offentlige, og i vinter slo EFTA-domstolen fast at dette ikke kvalifiserer som et «tvingende allment hensyn».
Noen måneder senere endret staten begrunnelsen for tillatelsen i en kongelig resolusjon, og hevdet at miljøorganisasjonene ikke lenger hadde rett til å ta saken til lagmannsretten. Dette ble avvist, og dommen påpeker at staten ikke kan endre begrunnelsen i etterkant.
«Her er vi med på å skrive miljøhistorie. Ikke bare fordi vi må hindre ødeleggelse av Førdefjorden, men vi kan bidra til å opprettholde forbudet mot forurensning av fjorder, elver og vann i Europa», sier leder for Naturvernforbundet Truls Gulowsen i en pressemelding.
Hybridkrig
Russiske hackere sto bak da dam på Vestlandet ble åpnet
Norge befinner seg ikke lenger en tilstand av «dyp fred», men et sted mellom dette ytterpunktet og en krigstilstand, og stadig oftere gjennomfører russiske aktører cyberaksjoner mot mål i Vesten – ikke nødvendigvis for å spre ødeleggelse, men for å vise hva de er i stand til. Det var budskapet til PST-sjef Bente Gangås i en presentasjon om hybridangrep på Arendalsuka i dag, ifølge VG og Dagbladet.
Case in point: Da hackere tok kontroll over vannstrømmen i en dam ved Risevatnet i Bremanger i april mener PST, som har etterforsket hendelsen sammen med Kripos, at det var prorussiske cyberkriminelle som sto bak.
Hackerne åpnet ventilen på fullt, slik at det i de fire timene før innbruddet ble oppdaget gikk ut rundt 500 liter mer vann i sekundet enn kravet til minste vannføring. Deretter publiserte de en vannmerket video på meldingstjenesten Telegram der man ser kontrollpanelet tilknyttet demningsanlegget, skriver Aftenposten.
Ifølge Gangås er hensikten med denne typen aksjoner å bidra til påvirkning samt skape frykt eller uro i landets befolkning. Hun minnet i Arendal om at det er titalls eksempler på aksjoner russisk etterretning har gjennomført i Europa siden slutten av 2023, slik som en aksjon de mot et IKEA-varehus i Estland, et kjøpesenter i Polen, og et varehus med Ukraina-leveranser i Storbritannia. Etterretningssjefen tror imidlertid ikke høstens stortingsvalg er et mål for russerne, siden de søker påvirkning på lengre sikt.
Ellers i Norge og verden
** Høyre og Frp fikk mest pengebidrag i fjor viser partienes regnskap for 2024, publisert av Statistisk sentralbyrå i dag. Høyre mottok 35,5 millioner kroner, Fremskrittspartiet 24,4 millioner kroner og Arbeiderpartiet 21,9 millioner kroner. Tallene inkluderer bidrag LO og LO-forbund gir til partier på venstresiden. DN
** Ukraina hevder å ha gjennomført et droneangrep mot et russisk oljeanlegg i Brjansk-regionen nordvest for Kursk. NTB/NRK
** Nå er også Sør-Koreas tidligere førstedame i fengsel. Kim Keon-hee, kona til Sør-Koreas fengslede tidligere president Yoon Suk-yeol, er arrestert og sitter i varetekt, mistenkt for blant annet aksjemanipulasjon og bestikkelser. BBC
** Ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) er størst i Tyskland. En fersk måling fra Forsa-instituttet viser at 26 prosent av tyskerne ville stemt på AfD dersom det var valg nå. Tidligere i år ble også AfD størst i en måling utført av Ipsos havnet på 25 prosent. Politico
