HVORFOR GJØR VI ikke mer i møte med klimakrisen? Det spør energi- og klimaforsker og ekspert på klimapsykologi, Thea Gregersen, i et nytt intervju. Gregersen gir svar som handler om samfunnsansvar mot individuelt ansvar, kognitiv dissonans og en følelse av maktesløshet.
Svarene er kloke, men risikerer likevel å underspille utfordringer som henger sammen med klimakrisens fysiske sider. Og antakeligvis skriver ingen bedre om klimakrisens fysiske sider enn den tsjekkiskfødte akademikeren Vaclav Smil.
SMIL ER EN omstridt figur. I dag er han professor emeritus ved University of Manitoba i Canada, og bak seg har han en rekke bøker om energi, klima, befolkningsvekst, matproduksjon og teknologisk utvikling.
Smil blir av mange ansett for å være en av verdens fremste energispesialister, og Bill Gates er blant dem som sier at Smil har formet hvordan de tenker rundt energi.
Samtidig mener mange, deriblant Gates, at Smil er for pessimistisk i klimaspørsmålet.
FOR SMIL ER unektelig en pessimist.
Han mener en treg overgang til fornybar energi verken skyldes kognitiv dissonans eller maktesløshet, men at hele ideen om en «energy transition» eller et grønt skifte er illusorisk.