Regjeringen har - endelig - lagt frem sin klimaplan. Den handler om hvilken bil du sannsynligvis vil kjøre om fem år, strømpriser, fergebilletter og hva du spiser.  Kort sagt: Hverdagslivet ditt. Planen er den første av sitt slag i Norge: Dette er første gang en norsk regjering legger frem en konkret, suksessiv strategi for hvordan de skal nå våre klimamål, år for år, de neste ti årene. Klarer vi ikke dette, vanker det straff. – Jeg må innrømme at jeg egentlig er veldig positivt overrasket. Det er en skikkelig, omfattende melding som dekker bredt. De omtaler både finansnæringen, grønn omstilling og flere sektorer enn fagdirektoratenes klimakur gjorde, sier Anne Therese Gullberg til Filter Nyheter. Hun er statsviter, og har forsket på klimapolitikk og -lobbyisme i EU for Cicero. Vi har spurt henne om å kommentere planen for oss.

Dyrt å forurense - men hjelper det på alle?

Det tiltaket som har tatt med de store overskriftene, er at regjeringen gradvis vil skru opp CO2-prisen til 2000 kroner i 2030, både i industrien, landbruk og transportsektoren. Det betyr en økning på over ti prosent i året. Til sammenlikning er prisen i EU beregnet å ligge på det halve, om kvotepris-anslagene slår til. Regjeringen lover derfor at det totale avgiftstrykket ikke skal bli høyere, hverken for bedrifter eller hvermannsen. Den økte CO2-avgiften skal «gis tilbake» i generelle skatte- eller avgiftslettelser. Slik skal bedriftene ikke få dårligere råd, de skal bare få en god grunn til å slutte å forurense. – Dette har vært en Venstre-sak i mange år, og en økonom-sak. Dette er anbefalingen man har fått av fagøkonomene i 20-30 år, men politikerne har gjennomgående sett store problemer med en flat og høy avgift. Så at dette kommer nå, kan jo tolkes som en Venstre-seier, sier Gullberg.