Tirsdag ble det kjent at et nytt parti er iferd med å se dagens lys i norsk partiflora: «Sentrum». Det er tidligere Oslo-byråd for Ap, Geir Lippestad, som blir frontfigur for det nye partiet som til nå i stor grad består av frustrerte, røde eks-KrF-ere. Partilogoen er en sommerfugl.

1) Hva står de for?

«Sentrum» ser ut til å springe ut fra KrF (selv om Lippestad bestrider det), men foreløpig ser det ikke ut til at partiet vektlegger kristendommen særlig sterkt. Da Lippestad ble bedt om å forklare partiets profil, svarte han med å trekke frem FNs bærekraftsmål, spesielt å bekjempe økonomisk ulikhet, klimakrisa og naturkrisa.

Lippestad snakket også særlig om å trekke inn de av oss som på en aller annen måte har falt utenfor i dagens samfunn: Ungdommer som er uføre, folk med funksjonsnedsettelser, og «sårbare grupper» skal inkluderes, særlig i arbeidslivet.

Geir Lippestad taler på Aps landsmøte i 2013. Bernt Sønvisen

Partiet er for EØS-avtalen. Her skiller det ferske partiet seg fra Sp, SV og Rødt på venstresiden av midtstreken. Partiet er tydelig rød i standpunktet om at det ønsker en aktiv nasjonal eierskapspolitikk. I den delen av næringspolitikken som handler om olje, legger partiet seg nært MDG: Det vil avvikle oljeutvinning på norsk sokkel innen 15 år.

Partiet peker på Ap og Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat og vil støtte en rødgrønn regjering, men hevder de er blokkuavhengig i bunn. Sidevalget for kommende periode handler om at Frp er velkommen i et borgerlig regjeringsalternativ av Høyre og Erna Solberg.

2) Rekker de å stille til stortingsvalget?

Det er to framgangsmåter hvis man vil stille til valg. Det ene er å bli registrert som parti, det andre er å stille liste. Uansett må de samle inn 5000 underskrifter fra stemmeberettigede. Fristen er 2. januar. Det er om tre måneder.

Partiets plan A er å rekke fristen for å bli registrert som politisk parti. 5000 underskrifter er jo en del, men det er ikke sikkert det blir så vanskelig. Det er ikke forpliktende for folk å stille opp med en slik underskrift, man blir ikke medlem, og man trenger ikke stemme på det partiet i valget.

Skulle plan A ryke, kan Sentrum gå for å kun stille liste. I så fall må de ha 500 underskrifter fra hvert fylke de stiller til valg i. Frist for levering av listeforslag er 31. mars.

3) Hvor skal partiet hente velgere?

Det ser som nevnt ut som at partiet vil appellere til de som tapte kampen om retningsvalget i KrF. Det er der mesteparten av de som har stått frem som medlemmer til nå kommer fra. Valg- og partiforskere Filter Nyheter har snakket med sier det blir en utfordring for partiet å hente velgere. Det er trangt om plassen allerede i det politiske landskapet, særlig i sentrum. Hva som skal til for å hente velgere fra andre partier er ikke så lett å se.

Valgforskerne karakteriserer dette som et av de verste tidspunktene å lansere et slikt politisk parti. Hvis Sentrum plasserer seg mellom KrF og Ap, som det kan virke som de i alle fall gjør selv, så er jo disse begge partier som sliter. Det kan kort sagt bety at det ikke er så mange velgere å hente i dette landskapet.

Ekspertene tror det kan være noen fra venstresida i Arbeiderpartiet som kan like Sentrums politikk, som legger seg tett opp til Ap økonomisk, men med en liberal innvandringsprofil og en mer kompromissløs miljøpolitikk. Noen avskalling tror de imidlertid ikke på. Heller ikke SV vil blø noe særlig til Sentrum, ifølge de politiske ekspertene.

En ting er hvordan et politisk parti fremstiller seg selv. Noe annet er hvordan de oppfattes. Vi vet foreløpig ikke noe om hvordan partiet vil bli oppfattet av velgerne, og hvordan velgerne vil plassere partiet i det politiske landskapet.

4) Kan partiet få betydning selv om de ikke når sperregrensa?

Ja. En utfordring for det nye partiet er å overbevise velgere om at de har mulighet til å komme seg over sperregrensa. Det vil være argumenter Sv, Ap, og KrF vil bruke for at velgerne skal holde seg til dem.

Det er absolutt en fare for KrF at deres velgere blir splittet. Per i dag er det et ganske lite antall stemmer som avgjør om KrF havner under sperregrensa. Slik kan Sentrum få betydning selv om det får ganske få stemmer -så lenge de tappes fra KrF: Erna Solberg vil i så fall slite med å danne flertall.

Derfor vil det være slik at selv om Sentrum skulle ta stemmer fra Ap, vil det sannsynligvis gi en rødgrønn regjering mer enn en blå.

5) Hva betyr dette for KrF og borgerlig side?

Følgene av å desertere fra KrF til fordel for Sentrum vil ha store konsekvenser for førstnevnte. Enkelte har spekulert i om KrF nå vil bli enda mer blå, men ekspertene påpeker at partiet har lite å hente på å gå i ytterligere kristenkonservativ retning. En god del av den røde fløyen har dessuten uttalt at de fortsatt vil være i KrF. De vil ikke at KrF skal gå i en kristenkonservativ retning. Frp har i flere runder prøvd å stjele velgere fra KrF ved å dukke opp i sammenhenger med karismatiske menigheter. Men den amerikanskinspirerte karismatiske kristendommen står ganske svakt i Norge, og Frp har ikke lyktes særlig med det. For en del kristenkonservative KrF-ere er og blir Frp noe av det mest ugudelige de kan tenke seg.

KrF risikerer i alle tilfeller å falle ut av Stortinget. Valgforsker Anders Todal Jensen påpeker at det er vitenskapelige holdepunkter for å si at KrF ikke kan regne med taktiske stemmer fra høyrefolk, slik Venstre kan. Den politiske avstanden er for stor fra Høyre til KrF. Venstre står mye nærmere Høyre i næringspolitikken, og partiene møtes i markedsliberale holdninger.

For Høyre er dette alvorlig. Nå har de ikke bare Venstre, men potensielt to partier de skal hente opp over sperregrensa for å sikre borgerlig stortingsflertall. Dette vil igjen påvirke Frp og Venstres mulighet til for en ny runde i regjering.

Et sentrumsparti som spås å komme ganske så uberørt ut av den partipolitiske mutasjonen, er Sp. Valgforskerne tror overhode ikke Sentrum kan hente velgere i Sp. De sier velgervandringer mellom Sp og KrF ikke har noe å gjøre med sakene Sentrum fronter.

  • Filter Nyheter har snakket med valgforsker Anders Todal Jenssen, og partiforsker Jo Saglie i arbeidet med denne artikkelen.

Støtt Filter Nyheter!

Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.

For kun  100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.

Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.