Plast
«En undervurdert plastkrise»: Plastrelaterte helsekostnader tilsvarer 16 000 milliarder kroner årlig
Den årlige plastproduksjonen har økt mer enn 200 ganger siden 1950, ifølge en ny rapport fra det anerkjente helsetidsskriftet The Lancet. Produksjonen er ventet å nesten tredobles innen 2060. Den raskeste veksten har skjedd innen engangsplast, som flasker og take away-emballasje, og forskerne beskriver dette som en undervurdert plastkrise.
De globale helsekostnadene direkte knyttet til plast estimeres til nærmere 16 000 milliarder kroner årlig. Dette tallet er basert på kun tre plastkjemikalier – PBDE, BPA og DEHP – i 38 land. Forskerne argumenterer derfor for at selv om plast ofte regnes som et billig materiale å produsere, blir de helsemessige skadevirkningene svært kostbare for samfunnet.
Plast kan knyttes til blant annet slag, hjerteinfarkt, spontanabort, for tidlig fødsel, dødfødsel, medfødte misdannelser, barnekreft og fertilitetsproblemer. Forskerne anbefaler samtidig et føre-var-prinsipp når det gjelder andre mulige helseeffekter, ettersom plast trenger inn i kroppen som mikro- og nanoplast via luft, vann og mat.
Lancet-rapporten er publisert like før det sjette og trolig siste internasjonale forhandlingsmøtet om en global, juridisk bindende plastavtale, som starter i morgen. Over 100 land, inkludert Norge, ønsker å innføre et tak på den årlige plastproduksjonen, mens oljestater som Saudi-Arabia motsetter seg et slikt forslag. Flere petrostater og aktører i plastindustrien argumenterer for at innsatsen heller bør rettes mot resirkulering. Men forskerne påpeker at det ikke er mulig å resirkulere seg ut av plastkrisen på grunn av plastens komplekse kjemiske egenskaper, ifølge The Guardian. I dag resirkuleres mindre enn ti prosent av all plast. Det meste av plastproduksjonen er basert på fossile råstoffer som olje, gass og kull.
Sør-Korea
Sør-Korea fjerner høyttalere ved grensa til Nord-Korea
Sør-Korea har nå begynt å fjerne høyttalere som står ved grensen mot Nord-Korea. Høyttalerne har spilt anti-nordkoreansk propaganda og K-pop-låter døgnet rundt det siste året. Spillelisten var tydelig laget for å provosere Nord-Koreas regime, som i flere år har forsøkt å redusere innflytelsen fra sørkoreansk språk og popkultur.
Da Sør-Koreas nye, liberale president Lee Jae-myung (61) – som gikk til valg med lovnader om å bedre forholdet med naboen i nord – tidligere i sommer bestemte seg for å stanse sendingene, så det ut til at også Nord-Korea fulgte etter ved å stanse sine høyttalerutsendinger.
Det sørkoreanske forsvarsdepartementet forklarer til NBC at den fysiske fjerningen av høyttalerne er et ytterligere tiltak for å lette på spenningene, men ga ingen informasjon om hvor raskt de kan settes opp igjen dersom situasjonen skulle blusse opp på nytt.
Lyden i høyttalerne ble skrudd på igjen som respons på at Nord-Korea i fjor sendte ballonger fylt med søppel over grensen til Sør-Korea. Befolkningen som bor nær høyttalerne, har lenge ønsket å få dem fjernet på grunn av støyplager.
Formelt er de to landene fortsatt i krig, men det har vært våpenhvile siden krigen i 1950–53. Spenningen har økt de siste årene til kaldkrigsliknende tilstander som følge av Nord-Koreas atomvåpenutvikling og Sør-Koreas økte militærsamarbeid med USA og Japan.
Ellers i Norge og verden
** Tesla-styret vil tildele Elon Musk aksjer verdt rundt 30 milliarder dollar som del av en ny kompensasjonspakke. Dette etter at Musk truet med å forlate selskapet hvis han ikke fikk flere aksjer. – Å beholde Elon er viktigere enn noen gang, skriver Tesla i et brev til aksjonærene. De nye aksjene vil øke Musks eierandel fra 13 til 16 prosent. Samtidig har Tesla og Musk vært i en rettsstrid om en tidligere lønnspakke i sju år. Den ble kjent ugyldig i januar 2024 av dommer Kathaleen McCormick i Delaware, som mente den var overdreven og at styremedlemmene var underlagt Musks innflytelse. Saken ankes nå til Delawares høyesterett, og hvis den pakken blir gjeninnført, vil Musks eierandel i Tesla øke fra under 13 prosent til over 20 prosent, og Musk vil da si fra seg den nye avtalen som ble kjent i dag. Financial Times
** Myndighetene i Hongkong innfører økonomiske tiltak mot 16 dissidenter bosatt i utlandet, blant annet ved å forby å gi dem midler, økonomiske ressurser eller å leie ut eiendom til dem. Reisedokumentene til 12 av de 16 som har Hongkong-pass, ble kansellert. I juli ble totalt 19 dissidenter, inkludert disse 16, etterlyst for påståtte brudd på nasjonal sikkerhet. NBC
** Den voldssiktede sønnen av kronprinsessen, Marius Borg Høiby, har blitt omtalt i over 10 000 norske avisoppslag det siste året, ifølge Infomedia, som slår fast at dette er den mest omtalte saken i Norge det siste året. Til sammenlikning ble avsløringen om Sindre Finnes’ aksjehandler under Erna Solbergs statsministerperiode omtalt drøye 7800 ganger på ca. et år fra august 2023 til juli 2024. Aftenposten
** Redaksjonen i The Barents Observer tapte mot den russiske staten i retten, men er fornøyde med at dokumentene i saken ble frigitt. Avisen, med base i Kirkenes, saksøkte russiske myndigheter etter å ha blitt definert som en «uønsket organisasjon» i landet. Redaktør Thomas Nilsen sier at de ser på det som en seier at russiske myndigheter har lagt såpass mye ressurser i saken, og bekrefter at de skal anke. Barents Observer
