Midtøstenkrisen
Israel retter kraftigste angrep på uker mot Libanon – sikkerhetsminister sier landet må brenne
Minst 18 mennesker er drept og 33 såret i israelske angrep i det sørlige Libanon i et av de kraftigste luft- og artilleriangrepene de siste ukene, melder Reuters. Israel sier at angrepene var rettet mot Hizbollah-agenter og -infrastruktur i flere områder av Libanon, og kommer som svar på gjentatte brudd på våpenhvilen fra den Iran-støttede gruppa.
Hizbollah sier på sin side at de har angrepet en israelsk styrke i nærheten av Ali al-Taher i Sør-Libanon.
Opptrappingen kommer dagen etter at Israel publiserte et kart over utvidede militære kontrollsoner i det sørlige Libanon, og sa at landet ikke utelukker militæroperasjoner utover disse. Kampene setter ytterligere spørsmålstegn ved holdbarheten av den foreløpige fredsavtalen mellom USA og Iran, som blant annet krever respekt fra alle parter for Libanons territorielle integritet og suverenitet.
Israel, som ikke deltok i forhandlingene, har avvist å trekke sine styrker ut av Libanon så lenge Hizbollah fortsetter å angripe israelske posisjoner.
Irans sjefsforhandler Mohammad Bagher Ghalibaf sier ifølge The Guardian at framtidige samtaler med USA må respektere Teherans «røde linjer». En slik linje har siden starten vært en våpenhvile i Libanon.
Samtidig sier den israelske sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir at hele Libanon må brenne. I en post på sosiale medier, gjengitt av Aftenposten, skriver han at «Israel må gjøre det klart for hele verden at våre sønners blod og våre innbyggeres sikkerhet ikke kan forspilles. (…) For hver tåre en israelsk mor feller, må tusen libanesiske mødre gråte.»
Hormuzstredet
Åpningen av Hormuzstredet vil kreve mer enn en avtale
Flere skip satte kursen gjennom Hormuzstredet i går etter signeringen av intensjonsavtalen mellom USA og Iran. Det vil likevel være en god stund før trafikken går som normalt selv om freden skulle vise seg å holde, skriver The Guardian. Den vanlige leden som går midt i stredet er i dag sperret av rundt 80 sjøminer. – Det er en enorm mengde, sier Phil Belcher ved den internasjonale sammenslutningen av uavhengige tankskipseiere, Intertanko, til avisa.
Omkring 20 000 sjøfolk har sittet fast på begge sider av stredet siden starten av den amerikansk-israelske krigen mot Iran. De skipene som har kommet seg gjennom, har enten gått tett opptil kysten av Oman om natta, eller langs den iranske kysten med tillatelse fra Teheran. Shippingindustrien er nå ivrige etter å komme tilbake til normal ferdsel i leden, som før krigen slapp 130 skip trygt gjennom hver dag.
Situasjonen nå «er som en motorvei der midten er sperret og man må kjøre på skulderen», sier Belcher. I tillegg til begrensningene dette setter for trafikkflyten, øker det faren for kollisjoner og grunnstøting betydelig. En ulykke i et av de smale farvannene på nord- eller sørsiden av stredet, vil potensielt forstyrre trafikkflyten ytterligere. Industrien husker godt hvordan grunnstøtingen av konteinerskipet «Ever Given» blokkerte Suezkanalen i en uke i 2021, og hvilke konsekvenser det hadde for internasjonal handel.
Nesten 600 skip ligger fortsatt innesperret i Persiagulfen. Det er et betydelig antall å få ut, selv uten trafikk i motgående retning. Richard Meade, redaktør for skipsdataselskapet Lloyd’s List, sier at situasjonen er ulik noe verden tidligere har sett. – Jeg tror ikke (skipstrafikken) kommer tilbake til det normale i år, sier han.
Før utbruddet av krigen gikk 20 prosent av verdens olje gjennom Hormuzstredet.
Ellers i Norge og verden
** Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at fallet i norske skoleresultater har vært brattere enn i sammenlignbare land. Tidligere denne uka slo Riksrevisjonen fast at for mange norske elever sliter med lesing og skriving. – Sosiale medier har tatt beslag på mer og mer av tiden og oppmerksomheten. Og måten hjernen virker på. Jeg mener det er vårt ansvar å snu den utviklingen, sier Støre. VG
** Norge åpner generalkonsulat i Nuuk for å videreutvikle samarbeidet med Grønland. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier at avgjørelsen «blir svært godt mottatt på Grønland og i Danmark». Canada, Frankrike, Island, USA og EU har alle egne diplomater på Grønland. Aftenposten
** Sverige vil ikke at Teslas selvkjørings-modus skal bli godkjent i EU. Trafikverket skriver i et brev til EUs tekniske komité for motorkjøretøy at de motsetter seg godkjenningen fordi selvkjøringssystemet har en funksjon som lar bilen bryte fartsgrensen. Tek.no
** Tre mennesker er drept i nok et amerikansk angrep på båter landet hevder er involvert i narkotikasmugling. Det seneste angrepet bringer antallet drepte uten lov og dom til minst 211 siden september i fjor. The Guardian
** Fellesforbundet varsler at hvis det blir flystreik i SAS neste uke, vil alle deres 468 medlemmer bli tatt ut. Partene skal møtes neste uke, og vil ha frist til midnatt tirsdag på å bli enige om en ny tariffavtale. NRK
