- Denne artikkelen ble første gang skrevet og publisert i juli 2018, da fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea kom på plass. Filter Nyheter publiserer den på nytt i forbindelse med at Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali hedres med Nobels fredspris 2019 for fredsavtalen og liberaliseringsreformene i landet.
— Vi trodde ikke på det til å begynne med. Det var for mye som skjedde på en gang. I dagevis trodde vi at vi drømte, sier Emnet Kassahun (43). Filter Nyheter snakker med henne på telefon fra Etiopia. Hun og hennes landsmenn er vitne til en helt ekstraordinær demokratisk utvikling i hjemlandet. Det beskrives som et «politisk jordskjelv» i Afrika. Unntakstilstanden fra februar, da den forrige statsministeren trakk seg på grunn av opptøyer og sterk misnøye, er opphevet. Tusenvis av politiske fanger løslates. Store, statlige selskaper skal privatiseres. En historisk fredsavtale med nabolandet Eritrea, som har ligget i kald krig med Etiopia i 20 år, er signert. Etiopia gir fra seg landsbyer Eritrea gjør krav på, mot tilgang til havet og naboens havner. Telefonkontakten er gjenopptatt mellom styresmaktene og innbyggere, og flyene går igjen mellom hovedstedene. Ytringsfrihet innføres. — For bare fire måneder siden ville jeg ikke gitt deg dette intervjuet, så raskt går det, sier Kassahun, som er fra hovedstaden Addis Abeba. Tusenvis av etiopiere har mistet livet i politiske, etniske, religiøse og økonomiske konflikter de siste årene. Landet er et etnisk lappeteppe. Delstatene styres av hver sin etniske majoritet, med undertrykking av minoritetsbefolkningen i hvert område. Siden 2015 har spesielt unge demonstrert og opponert heftig mot regimet. [caption id="attachment_3686" align="alignnone" widt...