«Kjære Norge: Hvis ikke dere med 12 000 oljemilliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen»
Den danske avisa Dagbladet Information på lederplass

Du leser nå et av Filters klimanyhetsbrev som sendes til våre abonnenter hver fredag! Bli abonnent på Filter Magasin i dag så få du dette nyhetsbrevet i innboksen du også. Du kan lese mer her.

NORGE FÅR NY REGJERING og Jonas Gahr Støre har visstnok lovet både barn og barnebarn å ta klimakrisen på alvor. Hvordan vil norsk miljøpolitikk se ut de neste fire årene? Mer om det snart, men først:

UKAS RUNDE

• Under en tur til skogbrannområdene i USA tok president Biden til orde for ambisiøs klimahandling. “Disasters aren’t going to stop”, sa Biden, “but we know what we have to do. We just need to summon the courage and the creativity to do it”.
• I lørdagens kommentar i Aftenposten etterlyste imidlertid Kjetil Rolness hverken mot eller kreativitet, men tvert imot politikere med “næringsvett”. Klimaløftene fra Rødt og MDG omtalte han som lovnader om “store gaver fra en julenisse med skjegget i postkassa”.
• Danske Dagbladet Information er uenige med Rolness. På lederplass går de ut med en klar oppfordring til norske politkere om å trappe ned norsk oljevirksomhet.
• Analytiker i Storm Geo, Sigbjørn Seland, spår i E24 en kraftig prisoppgang på norsk strøm. Anledningen er North Sea Link, den nye krafkabelen til England som settes i drift om to uker. Kraftkabelen vil normalt levere 700 MW og har blitt holdt fram som et bidrag til et mer klimavennlig energisystem. Åpningen av kraftkabelen sammenfaller med rekordhøye gass- og kvotepriser.
• Ifølge det uavhengige analysebyrået Climate Tracker er Gambia det eneste landet som er i rute på å nå klimamålene satt i Paris-avtalen. Climate Tracker plasserer klimapolitikken i EU og ytterligere 39 nasjoner i fem kategorier: “1.5°C Paris Agreement compatible”, “Almost sufficient”, “Insufficient, “Highly insufficient” og “Critically Insufficient”. Av G20-landene er det bare Storbritannia som oppnår “Almost sufficient”. Norsk klimapolitikk kategoriseres som “Insufficient”.
• Kenya er rammet av den verste tørken på 150 år, og 2,1 millioner mennesker står i fare for hungersnød. President Uhuru Kenyattahar erklært krisetilstand og jobber nå for å fordele vann og mat til de rammede. En representant fra kenyansk Røde Kors forteller til the Guardian at områdene rammet av tørken, allerede har vært rammet av styrtflommer, gresshoppesvermer og stammekonflikter som følge av svinnende ressurser.
• Den californiske brannsesongen 2021 er den nest verste noensinne (målt i areal). Høsten er vanligvis årstiden med de største og farligste brannene, og sesongen er ikke over før om et par måneder. De tre verste brannsesongene i delstatens historie skjedde i 2020, 2021 og 2018. 17 av Californias 20 verste skogbranner har funnet sted etter 2000.
• Det har gått to uker siden orkanen Ida traff kysten av Louisiana. Nå er delstaten rammet av den tropiske stormen Nicholas, og det er ventet at stormen vil kunne føre til både flommer og strømbrudd. Samtidig tiltar en ny storm sør for Cabo Verde-øyene i Atlanterhavet, som har potensiale til å bli en orkan.
• For en uke siden trakk den amerikanske kongressen og senatet finansieringen av en kjernefysisk forskningsreaktor i Idaho. I the Hillskriver Ted Nordhaus og Adam Stein at avgjørelsen setter USAs framtid som klimaleder i spill, og den amerikanske psykologen, lingvisten og forfatteren Steven Pinker ser ut til å være enig.
• Målinger fra Mauna Loa-observatoriet på Hawai viser at det nå er 50% mer karbon i atmosfæren enn før menneskeheten begynte å bruke fossilt brensel i storstilt skala.

DEN NYE REGJERINGENS KLIMAPOLITIKK

DET GÅR MOT EN RØDGRØNN regjering. Akkurat i hvilken form er uvisst ennå, men med en oppslutning som var større enn Senterpartiets og SVs sammenlagt, kommer Arbeiderpartiet uansett til å være den viktigste premissleverandøren for Norges klima- og miljøpolitkk de neste fire årene. I valgkampen forsikret Jonas Gahr Støre velgere om at han har lovet både barn og barnebarn å ta klimakrisen på alvor. Men hva vet vi egentlig om hvor han og Arbeiderpartiet står?

SER MAN PÅ NORSKE UTSLIPP har ikke rødgrønne regjeringer en nevneverdig bedre merittliste enn blå regjeringer. Norske regjeringer har faktisk ikke nådd et eneste klimamål siden Kyoto-avtalen ble undertegnet i 1997. Støre har imidlertid gitt noen signaler som kan tyde på et brudd med fortiden. Etter at et klimarisikoutvalg anbefalte at Oljefondet bør få et nullutslippsmål, lovte Støre å innføre nullutslippskrav for fondets investeringer. Ideen er kontroversiell og har blitt kritisert. Oljefondet er stort nok til at avgjørelsen følges internasjonalt.

NÅR DET GJELDER LETEVIRKSOMHET er det mer uklart hvor Arbeiderpartiet står. I en partilederutspørring på Politisk kvarter under valgkampen sa Støre at det ikke ville bli «store leteoperasjoner på norsk sokkel». Dagen etter avviste han imidlertid til E24 at AP sier nei til mer oljeleting. «Arbeiderpartiet […] utelukker ikke nye konsesjonsrunder selv om olje- og energidepartementet offentlig sier at de ikke har satt i gang noe arbeid med en eventuell 26. konsesjonsrunde», sa han i en kommentar. Uansett hvor AP står i letespørsmålet, spørs det hvor mye endring de kan få til med Senterpartiet som regjeringspartner. Under valgkampen omtalte nestleder Ola Borten Moe ideen om letestans som «et nasjonalt mesterskap i selvpining».

DET ER OGSÅ USIKKERT hvordan en regjering bestående av Senterpartiet vil forholde seg til EU. Unionen har forpliktet seg til å kutte utslipp med 55% innen 2030, og en revidert lovgivning, kalt Fit for 55-pakken, er under utarbeidelse. Pakken inneholder blant annet nye regler for kvotehandel og arealbruk, et revidert fornybardirektiv, skattedirektiv og nye utslippsregler for kjøretøyer. Senterpartiet er kritiske til både EØS og energisamarbeider som ACER, og i valgkampen kom Vedum med mildt sagt forvirrende utsagn om hvordan Norge skal forholde seg til klimaforpliktelser fra Europa.

DERSOM SV KOMMER MED i regjeringen, skal de som minste parti slite for å få gjennomslag for sin klimapolitikk. Partiet går ikke bare imot letevirksomhet, men tar også til orde for at olje- og gassproduksjonen må reduseres. Begge vil være vanskelig å svelge for både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. SV går også inn for høyere CO2-priser, noe Støre avviste så sent som i forrige måned. Vedum avviste kontant prisøkningen den sittende regjeringen foreslo tidligere i år.

HVERKEN VI ELLER BARNA til Støre vil måtte vente lenge før vi får en indikasjon på den kommende regjeringens miljøpolitikk. Når den nye Klima- og miljøministeren reiser til klimatoppmøtet i Glasgow om en drøy måned, er det forventet at hen ikke drar tomhendt.

UKAS VISUELLE KATASTROFE

PREINDUSTRIELL KARBONKONSENTRASJON var på 278 parts per million (ppm). Mauna Loa-observatoriet på Hawaii, som har målt atmosfæriske endringer siden 50-tallet, registrerte målinger på 417 ppm både i februar og mars (konsentrasjonen er høyere i vintermånedene på den nordlige halvkule). For å finne tilsvarende nivåer, skal man tilbake til epoken pliocen for litt over fire millioner år siden. Den gang var havnivået 15 meter høyere enn i dag, og den arktiske sommeren var 14C varmere.

Mauna Loas plassering på “the Big Island” ble opprinnelig valgt fordi øya ligger langt fra kontinenter, og fordi luften her regnes som et godt gjennomsnitt for det sentrale Stillehavet. Observatoriet ligger også over inversjonslagene og vil ikke forstyrres av lokale værfenomener. (Foto: NOAA)

FRAMOVER

DEN AMERIKANSKE KONGRESSEN stemmer snart over landets mest ambisiøse klimalovgivning noensinne. I disse dager utarbeides en budsjettpakke som har som mål å halvere amerikanske utslipp innen 2030. Sentralt er et Clean Electricity-program (CEPP) med en prislapp på 150 milliarder dollar. Programmet vil subsidiere overgangen fra kull og gass til vind, sol, vann- og kjernekraft.

Demokratene utformer lovgivningen på egenhånd, og det stilles spørsmål om de vil få med seg skeptikere i egne rekker og republikanere. Klarer de det, vil det være en seier for Biden i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow.

Vi tar hatet på alvor

Klikk her for å bli abonnent

I åtte år har Filter Nyheter jobbet målrettet med å avdekke fremveksten av høyreekstreme, raseideologiske og muslimfiendtlige miljøer i Norge og verden.

Gjennom kritisk og gravende journalistikk har vi avslørt hvem nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen er – og hva de står for. Vi har omtalt hvordan Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22. juli-terroren er hyllet ved møter for «hvite nasjonalister» i Oslo. Vi har avslørt hvordan partiet Alliansen er blitt en arena for tenåringer og unge menn som omfavner jødehat og nazistiske manifester. Vi har overvåket grumset i norske kommentarfelt og lukkede Facebook-grupper, og dokumentert forbindelser mellom ulike aktører på politikkens ytre høyre-side i Norge og utlandet.

I 2023 og 2024 fortsetter vårt arbeid med å belyse og avsløre miljøer og aktører som deler rasisme, jødehat og muslimfiendtlighet. Det gjør vi fordi det er viktigere enn noensinne.

Fordi vi tar hatet på alvor. 

Klikk her for å bli abonnent