Du leser nå et av Filters klimanyhetsbrev. Avisas abonnenter får dette tilsendt på epost hver fredag. Hvis du ønsker å motta dette brevet, Filter Magasin i postkassa hver måned og mer blir du enkelt abonnent ved å klikke på en av knappene under. Du kan også lese mer her.
PÅ TIRSDAG slapp fire ministre det som så ut til å være valgkampens klimabombe: Oljeskatten skulle legges om og leterefusjonsordningen avvikles. Deler av miljøbevegelsen jublet, og Listhaug raste. Men var skatteforslaget uttrykk for miljøpolitikk, skattepolitisk risikovurdering eller rett og slett valgkamptaktikk? Ukas nyhetsbrev dykker videre ned i dette. Men først:
UKAS RUNDE:
- Det tyske kobberkonsernet Aurubis trekker seg fra avtalen med det norske gruveselskapet Nussir i Repparfjord. Avtalen hadde en verdi på 10 milliarder kroner, og Nussir må dermed se seg om etter nye investorer. Aurubis oppgir bærekraftskriterier som årsak til exiten. Gruva i Kvalsund i Finnmark er omstridt på grunn av et planlagt sjødeponi og arealkonflikter med samisk reinbeitenæring.
- Orkanen Ida, som traff kysten av Louisiana på søndag, var den nest kraftigste (målt i vindstyrke) som har truffet delstaten noensinne. Den kraftigste var orkanen Laura fra 2020. For å finne noe i nærheten av Ida og Laura, må man tilbake til 1856 og Last Island-orkanen. Klimapanelets sjette hovedrapport konkluderte nylig med at hyppigheten av kraftige orkaner må tilskrives global menneskeskapt oppvarming.
- Restene av Ida nådde nordøstkysten av USA på onsdag, og flommer tok livet av minst 23 mennesker i New York, New Jersey, Pennsylvania og Maryland.
- Blybensin er en saga blott. Arbeidet med å fase ut blybensin startet allerede på 70-tallet og ble forbudt i de fleste industrialiserte land mot slutten av 90-tallet. Utviklingsland har imidlertid hengt etter, men denne uka kunne FNs miljøprogram (UNEP) fortelle at Algerie – det siste landet der drivstoffet var i bruk – hadde brukt opp sine reserver nå i juli.
- Den amerikanske klimaforskeren Michael E. Mann beroliger Twitter med at eksisterende klimatiltak mest sannsynlig vil holde oss under 3℃ oppvarming. «We’ve got to – and WILL do – much better. But we’re not headed toward civilization-ending warming», skrev han på tirsdag.
- Forrige fredag godkjente EU-kommisjonen belgiske subsidier til nye gasskraftverk. Godkjenningen kommer i kjølvannet av at Belgia har forpliktet seg til å fase ut all atomkraft innen 2025 og er bekymret for strømforsyningssikkerhet.
- Facebookgruppa «Oljebrølet» har fått over 200.000 medlemmer på under en uke. Gruppa har som hensikt å «fungere som motvekt til de som ikke forstår hvor viktig olja er» og ble startet av tidligere FrP-politker Helene Sørbu. Da gruppa ble kjent, kom Sørbu raskt i hardt vær på grunn en fem år gammel rasistisk Facebook-post. Ronny Alte (tidligere kjent fra Norwegian Defence League, PEGIDA og Odins soldater) er en av gruppas moderatorer.
- Californiske skogbranner har aldri klart å ta seg over fjellkjeden Sierra Nevada. Den siste måneden har det skjedd to ganger, sist nå på mandag.
- En mye omtalt oljerapport fra Rystad Energy ble sluppet på tirsdag. Rapporten konkluderer med at en avvikling av norsk olje- og gassproduksjon vil ha en negativ klimaeffekt og er kritisk til en SSB-rapport fra 2013 som konkluderte i motsatt retning. Rystad mener SSB-forskerne både har undervurdert hvor kraftig andre produsenter vil reagere på et norsk kutt, og overvurdert hvor mye kuttet vil påvirke etterspørselen.
- Trygve Slagsvold Vedum sier til Aftenposten at han ikke vil gå inn for at Norge trekker seg fra klimaavtalen med EU, men samtidig at det ville være «helt utenkelig» å godta klimastraff fra EU. I henhold til avtalen kan Norge ilegges straff i form av ekstra utslippskutt hvis vi ikke når forpliktelsene våre.
OLJESKATTEN – MILJØPOLITIKK ELLER VALGKAMP?
PÅ TIRSDAG GIKK REGJERINGEN inn for store endringer i oljeskatten. Oljeselskaper som ikke har inntekter og i tillegg store letekostnader, kan i dag samle opp underskudd. Underskuddet kan trekkes fra den dagen selskapet går med overskudd. Eventuelt kan selskapene få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år (i fjor fikk 18 selskaper refundert letekostnader for 3,9 milliarder kroner). Dette er kjent som leterefusjonsordningen. I tillegg får oljeselskaper to fradrag før skatten beregnes: avskrivning og friinntekt. Avskrivning innebærer at oljeselskaper kan trekke investeringskostnader mot forskuddsskatten over seks år. Friinntekten er et ekstra fradrag som utgjør 20,8 prosent av investeringene, eller 5,2 prosent over fire år fra og med investeringsåret.
REGJERINGENS FORSLAG innebærer at både avskrivning og friinntekt erstattes av en kontantstrømskatt der investeringer utgiftsføres umiddelbart og at leterefusjonsordningen avvikles. Forvirret? Etter reaksjonene å dømme er du ikke alene. Tidligere leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg jublet på Twitter og mente forslaget var en anerkjennelse av at olje og gass var på vei ut. Sylvi Listhaug så ut til å være enig. Til VG raste hun mot Høyre og uttalte at omleggingen ville gi mindre leting, mindre verdier, færre arbeidsplasser og sende verdier til oljesjeiker i Midtøsten.
ANALYTIKERE VAR LANGT mer dempede. «Det vil bli litt mindre leting, men det er helt på marginalen og bare blant små leteselskaper», sa analytiker John Olaisen i ABG Sunndal Collier til E24. Oddvar Bjørgan i Carnegie var enig og mente forslaget ikke ville bremse utviklingen på norsk sokkel. Både MDG og oljeanalytiker i Sparebank1 Markets, Teodor Sveen-Nilsen, var enige. Til NRK avviste MDG at endringen var et miljøtiltak, og Sveen-Nilsen sa forslaget ville bety fint lite for aktivitetsnivået.
NESTLEDER I MDG Arild Hermstad mente forslaget ikke var annet enn en mediarigg for å gjøre Venstre mer relevant i valgkampen. «Fem minutter etter pressekonferansen presenterte Venstre sine ferdigproduserte plakater på Facebook der de utbasunerer at de kutter subsidier til oljeleting», sa han til Aftenposten. På Politisk kvarter mente både Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten og NRKs politiske kommentator Magnus Takvam at forslaget kunne være regjeringens forsøk på å komme på offensiven i en valgkamp som i stor grad har dreid seg om klima.
SELV OM DET HERSKET forvirring rundt både klimaeffekt og regjeringens motivasjon, så de fleste ut til å være enige med Sveinung Rotevatn i at skatteendringen til en viss grad ville flytte risiko fra fellesskapet og over på oljeselskapene. Skal vi tro Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftige investeringer i Nordea, er ikke det noen dum idé. «… vi risikerer at skattefrådraga og refusjonen for leiteboring heretter ikkje blir betalte attende”, sa hun til Dag og Tid noen dager før pressekonferansen. «Det kan tenkjast at den oljen og gassen selskapa finn heretter, aldri blir produsert».
Regjeringens forslag skal nå ut på høring.
UKAS VISUELLE KATASTROFE
FORUNDRET METEROLOGENE: Vindkastene i orkanen Ida gikk fra 170 km/t til 240 km/t på få timer. Dermed kvalifiserte den med god margin til såkalt «rapid intensification», et begrep som blir brukt når orkaner tiltar med mer enn 55 km/t på mindre enn 24 timer. Fenomenet var relativt uvanlig på 80-tallet, men frekvensen øker. «When it comes to weather, all Acts of God are now collaborations», twitret klimakommentaroren Alex Steffen i dagene etter orkanen. Ida sett fra Den internasjonale romstasjonen (ISS). Foto: Thomas Pesquet (NASA/ESA).
FRAMOVER
NESTE UKE SAMLES VERDENS NATURVERNUNION (IUCN) til sin globale naturvernkongress i Marseille i Frankrike. Organisasjonen har 81 stater, 111 statlige forvaltningsorganer og mer enn 800 ikke-statlige organisasjoner som medlemmer, og kongressen arrangeres hvert fjerde år. I en uttalelse i forkant av arrangementet sier organisasjonen at tap av biologisk mangfold, klimaendringer, forurensing og sykdommer fra ville dyr har blitt eksistensielle trusler som ikke kan forstås eller behandles hver for seg.
DE GJENTAR DERMED FNS NATURPANEL (IPBES) som ved lanseringen av sin rapport i 2019 også uttrykte en viss frustrasjon over at tap av biologisk mangfold havner i skyggen av klimaspørsmålet. “High-level political attention on the environment has been focused largely on climate change because energy policy is central to economic growth. But biodiversity is just as important for the future of earth as climate change”, sa IPBES-rapportens formann, Dr. Robert Watson, til Huffington Post dengang.
I NOVEMBER SLIPPER Artsdatabanken en oppdatert Norsk rødliste for arter. I mars ble det gitt innsyn i den foreløpige vurderingen, og her kom det fram at både villaks, hare og villrein er inne på rødlista. Forrige gang Artsdatabanken oppdaterte oversikten i 2015 var litt over én femtedel av alle norske arter på rødlista.
GOD HELG!
Med vennlig hilsen,
Filter Nyheter
