Regjeringen skryter av at den setter av 11,2 ekstra milliarder til klimatiltak i år. Men hvor grønt er statsbudsjettet egentlig?

Det vet vi ikke, for regjeringen har ikke kommet opp med en beregning for dette i år heller.

Klima- og miljøprofilen i et statsbudsjett er nemlig mye mer enn de ekstra milliardene gir til konkrete prosjekter, for eksempel den mye omtalte støtten til karbonfangst og -lagring. Det er minst like viktig hvor mange klimamilliarder den krever inn. Derfor har Filter Nyheter bedt fagfolk som kan noe om dette å komme med en analyse.

– Det er en tydelig klimasatsing i årets budsjett, selv om det er utilstrekkelig, sier Steffen Kallbekken.

Han er med i det statlige utvalget som nettopp jobber med å utvikle modeller for hvordan effektene av regjeringens klimapolitikk kan beregnes.

Steffen Kallbekken, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning og medlem i teknisk beregningsutvalg for klima.

Når ikke målet

Solbergs regjering lovet i februar å minst halvere Norges klimautslipp innen 2030, sammenliknet med hva de var i 1990. 

Byråkratene i Miljødirektoratet har regnet ut at regjeringen ikke kommer halvveis engang: Det blir bare 21 prosent utslippskutt med regjeringens politikk.

– Det blir veldig hardt å nå målet. Det har vært litt for mange dårlige klimabudsjetter i de tretti årene som har gått, til at dette budsjettet er nok til å nå målet, sier Kallbekken.

Han presiserer at utslippsberegningene ikke har tatt med tiltakene i det...