Fra og med februar har vi for alvor en mindretallsregjering i Norge, bestående av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Statsminister Erna Solberg (H) har gjort det klart at hun vil strekke seg langt for å holde seg inne med sin fraskilte regjeringspartner Fremskrittspartiet. Det er tross alt bare halvannet år til neste stortingsvalg, og det blir ikke noe borgerlig flertall uten Frp. Derfor akter hun å styre videre på den gamle samarbeidsavtalen som ble meislet ut på Granavolden.

Det akter ikke Frp. De vil ha det gøy!

Frp-ere har det siste døgnet lansert en lang rekke saker der de akter å jobbe for å få gjennom partiets primærpolitikk i Stortinget. Den som sitter med nøkkelen til festlokalet er i mange tilfeller imidlertid Arbeiderpartiet.

Her er et knippe saker som faktisk har gode sjanser for å ta en annen retning enn det regjeringen ønsker, om Frp-erne er like viljesterke som de er kjeftsterke:

North Connect-folkene må smøre seg med tålmodighet

Frp har stemt mot egen overbevisning i spørsmålet om å tillate en privateid strømkabel fra Hardanger til Skottland. Ikke lenger, ifølge Sylvi Listhaug og Siv Jensen. Arbeiderpartiet gjorde en avtale med regjeringen i 2018, som sa at kabelen ikke skulle få klarsignal før staten har høstet erfaringer med de to kablene som da var under bygging.

Frps energiministre maktet å så mye tvil om Aps avtale var noe verdt. Nå er den tvilen borte.

Det betyr ikke nødvendigvis at alt håp er ute for North Connect. Nå som oljebransjen med Equinor i spissen har erklært at sokkelen skal elektrifiseres, og at de trenger ti terawattimer med kraft de neste årene for å få det til, er det mye kabler som skal ut i Nordsjøen.

Eggdonasjon og assistert befruktning for enslige

Ap vil ta omkamp på bioteknologi, og ønsker Frp med seg på det. KrF fikk vetorett i bioteknologispørsmål i bytte mot å bli med i regjering. Dermed ble flere endringer i bioteknologien, som allerede var vedtatt våren 2018, stanset.

I desember la regjeringen frem en rekke forslag i bioteknologiloven, disse skal behandles i Stortinget til våren.

Ingvil Kjerkol i Ap ser for seg særlig fire saker hvor det er mulig å få med Frp. Ap, Frp, SV har til sammen flertall i Stortinget, og har stemt sammen i bioteknologisaker tidligere. Hun lister opp for VG:

• Eggdonasjon
• Assistert befruktning for enslige
• Mitokondriedonasjon, som innebærer at foreldre får DNA fra eggdonor, en tredjepart, for å hindre at alvorlige, arvelige sykdommer som er påvist hos mor, går videre til barnet.
• At det skal være mulig å få sæd fra avdød donor, hvis denne har gitt samtykke til dette.

Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen sier til Filter Nyheter at eggdonasjon og assistert befruktning for enslige er «åpenbare» kandidater Frp vil søke gjennomslag for på Stortinget.

Hun forteller også at Frp brukte mye tid og ressurser på å forhandle fram mest mulig liberalisering i lovforslaget som ble lagt fram før jul.

Regjeringens forslag til endring av bioteknologiloven ser slik ut:

• Foreldre skal kunne få flere barn med samme donor. I dag kan en donor bare levere åtte sædprøver.
• Krav om vandelsattest for assistert befruktning, en såkalt barneomsorgstest som forteller om de har vært siktet, tiltalt eller dømt.
• Femårsgrensen for befruktede egg skrotes, i tillegg til den nedre aldersgrensen på 25 år. Befruktede egg skal kunne lagres til kvinnen fyller 46 år.
• Kvinner som kan miste fruktbarheten skal kunne lagre befruktede egg og eggstokkvev.
• Genterapi skal kunne brukes ved alle typer sykdommer.
• Genetisk undersøkelse av pasienter for sykdomsbehandling blir enklere.
• Skrote krav til veiledning av deltakere i enkelte typer forskningsprosjekter.
• Påbud om å opplyse barn med donorfar om dette ved fylte 15 år.

Grensen for selvbestemt abort kan bli utvidet

Frp ser på endringene i abortloven innen såkalt «tvillingabort» som en opprydning i regelverket, ifølge Bruun-Gundersen. Dermed ligger det ikke an til noen umiddelbar omkamp på det. Skulle noen foreslå å utvide grensa for senabort derimot, kan det hende Frp vil være med på det.

Denne «noen» er Arbeiderpartiet. I fjor satte abortlovdebatten fart i krefter innad i Ap som ønsker å utvide grensa fra 12 til 18 uker. Nevnte Ingvil Kjerkol var blant dem som kjempet for det på Aps landsmøte. Det ble nedstemt etter en innstendig oppfordring fra partileder Jonas Gahr Støre.

Kjerkol akter imidlertid å ta spørsmålet opp igjen på landsmøtet også denne våren. Blir det ja, vil det skje på et tidspunkt med et mulig flertall på Stortinget. I regjering er det nemlig vanskelig for Ap å få gjennomslag for en slik endring, fordi regjeringspartner Senterpartiet er imot.

Avkriminalisering av narkotikabruk kan ryke

Så er det rusreform.

Frp er enig i regjeringens ønske om å endre reaksjon fra straff til helsehjelp for tunge rusbrukere. Forslaget om å avkriminalisere bruk av narkotika derimot, som ligger i rusreformutvalgets forslag, er Frp motstander av.

Flere partier på Stortinget har flagget at de mener utvalgets anbefaling er for liberal. KrF og Senterpartiet er ikke begeistret. Arbeiderpartiet har også uttrykt misnøye med rapporten, som er på høring til midten av april.

Det er særlig dette med at ungdom skal kunne ruse seg uten at politiet og foresatte har mulighet til å holde dem i ørene – som urinprøvekontrakter, som får Ap-folk til å rynke brynene. Partiet er heller ikke overbegeistret for utsiktene til at folk kan bruke partydop som ikke har noen smertelindrende funksjon, men kun gir rus, uten å frykte noen sanksjonsmidler.

Det er derfor mulig at reformen blir langt mer restriktiv enn Høyre og Venstre ønsker seg.

Pelsdyrbøndene kan få mer penger enn planlagt

Carl I. Hagen sier til Filter Nyheter at han gjerne ødelegger Venstres hjertesak om å forby pelsdyroppdrett. 170 pelsdyrgårder må legges ned innen 1. februar 2025. Regjeringen klarte såvidt å piske på plass Høyre- og Frp-representanter som truet med å bryte ut av folden da spørsmålet ble behandlet i Stortinget i fjor.

At Frp får samlet flertall for dette i Stortinget er imidlertid lite trolig. En «god nummer to», som vil bli langt lettere å få gjennom, er at pelsdyrbøndene får økt kompensasjon når gårdene avvikles.

Regjeringen foreslo rundt 700 millioner kroner i kompensasjon – over 3,5 millioner kroner til hver gård. Det reelle verditapet for mange pelsdyrbønder er imidlertid mye større, innvendte næringen, som ønsker full erstatning.

Arbeiderpartiet støtter at pelsdyrbøndene får større utbetalinger. Penger er statsbudsjett-mat, og regjeringen må gå til Frp for å få støtte for budsjettet. Hvis Frp står på sitt, og med støtte fra Ap, kan det vanke ytterligere millioner til mink- og reveoppdrettere.

ULV, ULV!

En annen konfliktsak som gjelder rovdyr, i dette tilfellet i fri dressur, er ulv. Arbeiderpartiet stemte sammen med et flertall på Stortinget om hvor mange ulveunger som skal få overleve fra år til år. Det er fire til seks unger, eller ynglinger som det egentlig heter.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har imidlertid gjort seg grundig upopulær blant skogeiere, elgjegere og en del av innbyggerne som bor på steder ulven også holder til, samt «ulveflertallet» på Stortinget. Disse beskylder Elvestuen for å legge opp til å felle såpass få ulver, at sluttresultatet når året er omme kan bli seks til åtte ulv.

Elvestuen benekter ikke dette, men argumenterer på sin side at han ikke bare må følge de politiske føringene fra stortingsflertallet, men også norsk og internasjonal juss (naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen). Den sier at det må være overveiende sannsynlig at ulvebestanden virker negativt inn på nasjonale distriktspolitiske hensyn dersom uttak skal tillates. Det mener Elvestuen at det ikke er for dyrene som, heh, «skyter over» bestandsmålet.

Frp har varslet at ulven står lagelig til for hugg nå som partiet er i opposisjon. Arbeiderpartiet vil støtte felling som gjør at stortingsflertallets bestandsmål på 4-6 ulveynglinger overholdes (minst tre skal tilhøre flokker som holder seg innenfor landegrensene).

Isfronten om iskanten er borte fra regjeringen

Spørsmålet om oljevirksomhet i Barentshavet, det store havområdet mellom Finnmark og Svalbard, var så vanskelig i firepartiregjeringen at Erna Solberg satt ned en egen arbeidsgruppe med statsråder som skulle finne ut hvordan partiene kunne finne sammen. Det gikk ikke så bra. Nå er den største kjeppen i hjulet ute av samarbeidet. Høyre, Venstre og KrF har trolig langt lettere for å finne sammen uten Frp.

For KrF er det helt uaktuelt at oljebransjen får lov til å utvinne olje der det til en hver tid ikke måtte befinne seg is. Venstre vil kjempe med nebb og klør for å verne den nordligste delen av Barentshavet, et område som allerede er i «no-go-sonen» for oljevirksomhet med dagens planverk – uten å være eksplisitt «vernet».

Hva Høyre mener når det kommer til stykket, er ikke så lett å begripe seg på.

Erna Solberg har sagt til Morgenbladet at hun vil «verne om de naturverdiene som ligger der kanten faktisk er». Denne kanten er ingen sylskarp grense, men snarere en slush av is i et gjerne flere kilometer bredt belte, der dyrelivet yrer. Kanskje var det dette hun hadde i tankene da hun utdypet til Morgenbladet at hun ønsker «en god diskusjon om hvorvidt det skal være en sone på femti kilometer eller større».

På Stortinget sitter, igjen, Arbeiderpartiet og kan gi flertall for en oppdatert plan for hvordan dette verdifulle havområdet skal forvaltes. Der er svaret utelukkende at partiet vil vente på regjeringens melding før de tar standpunkt.

Rabalderet fra oljearbeiderne fra i fjor, da landsmøtet gikk inn for å skjerme Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeutvinning, sitter friskt i minne. Det gjenstår å se om partiet er villig til å ta enda en vernestøyt. Selv om oljeindustrien ikke har vist særlig interesse for Barentshavet nord enda, er ikke det noen automatikk i at det ikke blir bråk.