Frankrike
Dom mot Le Pen kan styrke ytre høyre i Frankrike
«Det er sannsynlig at kjernen i Le Pens velgermasse vil slutte opp om henne. Dommen og straffen kan til og med styrke den politiske støtten til ytre høyre. Marine Le Pen ble ikke anklaget for å ha beriket seg personlig, men for å ha kanalisert pengene til partiet. Den fellende dommen og den strenge straffen (…) styrker hennes fortelling om å være et offer – at det finnes en elite som er ute etter å knuse henne og partiet og stanse hennes politiske karriere», kommenterer The Guardians korrespondent Angelique Chrisafis etter dommen mot ytre høyre-lederen i dag.
Le Pen er i en domstol i Paris funnet skyldig i medvirkning til partiet Nasjonal samlings underslag av EU-midler, dømt til fire års fengsel hvorav to er ubetinget, og fradømt valgbarheten i fem år, med umiddelbar effekt. Det betyr at en av de mektigste og mest populære ytre høyre-lederne i Vest-Europa kan bli nektet å stille som kandidat i presidentvalget i Frankrike i 2027. Nasjonal samling fikk 33 prosent av stemmene og ble landets største parti i parlamentsvalget i fjor.
56-åringen var tydelig opprørt da hun forlot rettslokalet etter å ha fått lest opp dommen, rapporterer den franske avisa Le Figaro, og det er ventet at hun anker. Politikeren har tidligere gitt uttrykk for at en dom i saken vil være hennes «politiske død», men uttrykte så seint som søndag at hun ikke trodde domstolen ville gå så langt.
Saken dreier seg om bruken av fiktive rådgivere i Europaparlamentet for å underslå EU-midler. Le Pen er dømt sammen med ni av sine partifeller og en rekke rådgivere for underslaget, som skal ha pågått i 12 år og ble avslørt i 2016. Personlig står Marine Le Pen for underslag av 474 000 euro, ifølge dommen. Blir den rettskraftig vil den muligens bane vei for 29 år gamle Jordan Bardello som ny fransk presidentkandidat fra ytre høyre. Han er i dag partileder i Nasjonal samling og blant annet kjent for å mene at en «demografisk bombe» i Afrika er en av de største truslene mot Frankrikes sikkerhet. «Det franske demokratiet er i dag henrettet», er Bardellos kommentar til dagens dom, ifølge The Guardian.
Den første internasjonale reaksjonen på dommen kommer fra landet som lånte Le Pens parti 6 millioner euro til valgkampen i 2014 – Russland. Dommen er en «overtredelse av demokratiske normer», heter det i en uttalelse fra Kreml. «Je suis Marine», tvitrer hennes meningsfelle i Ungarn, statsminister Viktor Orban. «En krigserklæring fra Brussel», melder Lega Nord-leder Matteo Salvini i Italia. «Jeg er sjokkert over den harde dommen», melder Geert Wilders i Nederland.
Også blant Nasjonal samlings motstandere er enkelte kritiske til dommen.Parlamentarisk leder for sentrum-høyrepartiet Republikanerne, Laurent Wauquiez, sier det er usunt at en folkevalgt i et demokrati blir nektet å stille til valg: «Denne avgjørelsen vil nødvendigvis ha en svært tung innvirkning på hvordan demokratiet vårt fungerer. Det er utvilsomt ikke veien man burde ha valgt».
Trump 2.0
Trump «tuller ikke» om en tredje presidentperiode
I et telefonintervju med NBC News på søndag uttalte USAs president Donald Trump at han «ikke tuller» om å søke en tredje presidentperiode, en idé han tidligere har spøkt om flere ganger og som hans tidligere rådgiver Steve Bannon ofte fremmer. En tredje presidentperiode er forbudt i den amerikanske grunnloven i henhold til det 22. grunnlovstillegget, med formål om å hindre at én person får for mye makt over tid.
I NBC-intervjuet presiserte Trump at en tredje periode er langt fram i tid, og at det derfor er for tidlig å diskutere. Samtidig bemerket han at han vet om mange som ønsker at han skal stille. Da han ble spurt om han personlig ønsker en tredje presidentperiode, svarte han at han «liker å jobbe».
NBC spurte videre om et scenario der hans nåværende visepresident J.D. Vance blir valgt til president, for deretter å overføre makten til Trump. Trump svarte at dette ville vært «en måte» å gjøre det på. En slik løsning ville i så fall minne om situasjonen i Russland for 17 år siden, der president Vladimir Putin i flere år var statsminister og i praksis «de facto» president under hans allierte Dimitrij Medvedev som ble valgt til president i 2008 på grunn av grunnlovsbegrensningene som hindret Putin i å søke en tredje periode. Da Putin ble gjenvalgt som president i 2012, ble grunnloven ved neste valg endret for å muliggjøre gjenvalg.
Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sier til NRK at et slikt forslag ville bryte med intensjonen i den amerikanske grunnloven. Det skal svært mye til for å endre det 22. grunnlovstillegget.
Ellers i Norge og verden
I et stort norsk energiselskap skal ansatte og innleide konsulenter ha solgt digital tilgang til selskapet på det mørke nettet. Det er bare ett eksempel på alvorlige sikkerhetshull i norske virksomheters digitale forsyningskjeder som gjennomgås i en rapport av sikkerhetsselskapet DNV Cyber, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge rapporten mistenker så mange som fire av ti norske virksomheter av de har blitt digitalt infiltrert.
Det israelske forsvaret har beordret evakuering av mesteparten av byen Rafah sør på Gazastripen som i stor grad allerede ligger i ruiner etter israelske bombetokt i mai i fjor. Israels begrunnelse skal være behovet for å kontrollere grensen mot Egypt og angivelig våpensmugling der. DW
Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei advarer mandag om at et angrep fra USA eller Israel mot landet «definitivt» vil bli møtt med et «sterkt motangrep». Advarselen kommer etter at Trump i telefon-intervjuet med NBC News søndag truet med å bombe landet dersom ikke USA og Iran ble enige om en avtale om landets atomvåpenprogram. DW
Norge står overfor eggmangel, delvis på grunn av økt etterspørsel i vår, den nærstående påsken og problemer i produksjonen. Dagligvarekjeder som Oda vurderer import for å møte behovet. Eggmangelen er ventet å vare til sommeren. TV 2
Den historiske oppskytningen av den tysk-bygde romraketten Spectrum fra Andøya Spaceport i Nordland søndag endte etter få sekunder da raketten la seg på siden, styrtet og eksploderte i det den traff bakken. Ifølge sjef Daniel Metzler i rakettselskapet Isar Aerospace, var imidlertid oppskytningen «en stor suksess». Andøy har som mål å bli første utskytningsfelt i Europa til å sende satellitter ut i rommet. NRK / DW
Senterpartiet snur og går sammen med Høyre for å endre lakseskatten ved å avvikle normprisrådet, som de selv innførte i 2022 i regjering. Motstanderne frykter at dette vil åpne for manipulasjon av laksens verdi. Aftenposten
