I 1930 bestemte Det øverste råd for nasjonaløkonomien i Sovjetunionen at det skulle bygges et nytt jern- og stålverk i industribyen Mariupol. De første jernplatene på Azovstal rullet ut tre år seinere. Etter Den andre verdenskrig og nazistenes tilbaketrekking ble verket bygget om – kanskje var det da det ble anlagt atombombe-sikre bunkerser i bakken under smelteovnene.
70 år senere ble det bruk for dem, da russiske separatister forsøkte å innta byen i etterkant av Krim-okkupasjonen i 2014. Og etter invasjonen i år har bomberommene i ukesvis beskyttet et hundretalls sivilister sammen med beleirede soldater fra Azov-regimentet – de siste gjenværende i Mariupol som ikke har overgitt seg til den russiske krigsmskinen.
Historiene fra de som har klart å evakuere, gjør det klart at tilværelsen på Azovstal har vært et sant helvete – skadde mennesker begravet under sammenraste bygninger, lik spredd rundt, desperate overlevende som klarer seg nesten uten mat, vann og helsehjelp. Nå er stålverkets industrielle historikk for all overskuelig framtid overskygget av dets rolle i den store krigen mot Russland.
Vår tegner har fanget det slik:
llustrasjonen pryder forsiden på mainummeret av Filter Nyheters papirmagasin, som nok en gang blir preget av journalistikk om krigen i vårt nærområde. Du kan blant annet lese saker om:
- Falske faktasjekker: Slik «avkreftes» bil...
Fortsette å lese (gratis)
Vi vet det er kjedelig å registrere seg, og vi skulle ønske vi slapp å be deg om å logge deg på! Men som en liten avis med kvalitetsjournalistikk er vi helt avhengig av direkte kontakt med lesere. Vit dette: Vi kommer aldri til å selge kontaktinformasjonen din til andre, og vil bare bruke den til å sende deg nyhetsbrev og informasjon om vår journalistikk, og muligens rette en haug med annonser mot deg i sosiale medier. (Les vår personvernerklæring)
Harald S. Klungtveit
Redaktør
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring.
